Vitenskapsåret 1976
| Vitenskapsåret 1976 |
| 1974 | 1975 | 1976 | 1977 | 1978 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1976 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1976.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1976
Astronomi og romfart
[rediger | rediger kilde]- 18. juni - Satellitteksperimentet "Gravity Probe A" skytes opp for å bevise Albert Einstein sin generelle relativitetsteori.
- 6. juli - Sovjetunionen skyter opp Sojuz 21, som er en del av et omfattende sovjetisk femårsprogram for undersøkelse av verdensrommet.[1]
- 20. juli - USAs fjernstyrte Vikingsonde lander på Mars [2].
- 21. juli - NASA publiserer et fotografi av Cydonia Mensae på Mars, tatt av sonden Viking 1, som ligner på et ansikt.
- 7. august - Viking 2 går inn i bane rundt Mars.
- 22. august - Sovjetunionens sonde Luna 24 vender tilbake fra Månen.[1]
- 3. september - Viking 2 lander ved Utopia Planitia på Mars og tar nærbilder av planetens overflate.
- 17. september - Romfergen Enterprise rulles ut.
- Kometen West sees som en av 1900-tallets sterkest lysende kometer, og kan til og med skimtes i dagslys[3].
- Det største teleskopet på Jorden til da ferdigstilles på fjellet Patsukhov i Sovjetunionen, etter at det tidligere største teleskopet på Jorden har vært på Mount Palomar i California, USA[3].
- Imre Lakatos' verk Proofs and Refutations: the Logic of Mathematical Discovery blir utgitt posthumt.[4]
- 31. juli - Laser benyttes for første gang ved en operasjon av hjernesvulst. Operasjonen ble foretatt i Graz.[1]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1976
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Brinellmedaljen: Raymond Castaing
- Copleymedaljen: Dorothy Crowfoot Hodgkin
- Darwinmedaljen: Charlotte Auerbach
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Christian Jacobæus
- Nobelprisen:[5]
- Sylvestermedaljen: David Kendall
- Turingprisen - Michael O. Rabin, Dana Scott
- Wollastonmedaljen: Kingsley Charles Dunham[6]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- Mattias Lundberg, svensk musikkforsker
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 22. | Michael Polanyi |  ungarsk britisk-jødisk | lege, kjemiker, vitenskapsteoretiker og filosof | 84 | 1891 | [7] |
- 1. februar - Werner Heisenberg, fysiker (født 1901)
- 21. april - Carl Benjamin Boyer, matematikkhistoriker (født 1906)
- 31. mai - Jacques Monod, biokjemiker, nobelprisvinner 1965 (født 1910)
- 5. oktober - Lars Onsager, kjemiker (født 1903)
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Michael Polanyi
(1891–1976)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Horisont 1976 (på svenska). Bertmarks.
- ^ Horisont 1976, Bertmarks förlag, side 158-159 - Amerikansk rymdsond till mars: Den röda planeten
- ^ a b Så funkar universum, James Muirden
- ^ 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. 2007. s. 69. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Michael Polanyi i Danmarks Nationalleksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1976 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata