Vought F-8 Crusader

F-8 Crusader
US Navy F-8
Informasjon
Rolle		Jagerfly
Produsent		Chance-Vought
Første flyvning		25. mars 1955
Introdusert		Mars 1957
Utfaset		19. desember 1999
Status		Pensjonert
Brukt av		US Navy United States Marine Corps Marine nationale Filippinene
Antall produsert		1 261
Videreutviklet til		Vought A-7 Corsair II

Vought F-8 Crusader (opprinnelig kalt F8U var et hangarskip-basert jagerfly som ble bygget av Chance-Vought. Prototypen hadde sin første flygning i 25. mars 1955. Flyet var det siste amerikanske jagerfly som hadde mitraljøser eller kanoner som hovedvåpen. En modifisert variant, RF-8 Crusader, ble brukt som rekognoseringsfly og spilte en viktig rolle under Cubakrisen.

I september 1952 utlyste den amerikanske marinen krav til et nytt fly som skulle erstatte Vought F-7 Cutlass-jagerflyene. Det skulle ha en hastighet på Mach 1,2 ved 9 150 m og ha mulighet til å klatre med 7 620 m/min. Det skulle også ha mulighet til å lande i en hastighet som ikke oversteg 160 km/h. Koreakrigen hadde vist at 12,7 mm maskingevær ikke var tilstrekkelig kraftige og det nye jagerflyet skulle istedenfor ha en 20 mm kanon. Vought lanserte sitt forslag som var kalt V-383.

Crusader hadde en noe uvanlig konstruksjon for et jagerfly i og med at det hadde vinger som var montert høyt på flyskroget. Dette gjorde det mulig å lage et lett og kort understell. Det mest oppfinnsomme ved Cruader-designet var at det hadde en vinge som kunne vippes opp til 7° ved takoff og landing. Dette ga flyet større løfteevne uten at det gikk på bekostning av stabiliteten. I tillegg gjorde dette at flykroppen kunne holdes horisontal, slik at synsfeltet forover kunne opprettholdes. Flyet hadde også såkalte slats, en slags omvendt flaps, foran på vingene. Disse kunne senkes til 25°, og flapsene til 30°, noe som også økte vingenes løftekapasitet. Bruk av titan i flyskroget var også ganske nytt.

Crusader ble drevet av en Pratt & Whitney J57 turbojetmotor med etterbrenner.

• Vought F-8 Crusader