W. Averell Harriman

W. Averell Harriman
Født		William Averell Harriman 15. nov. 1891[1][2][3][4] New York[5]
Død		26. juli 1986[1][2][3][4] (94 år) Yorktown Heights
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker, polospiller, forretningsdrivende
Embete		Guvernør i New York (1955–1958) USAs handelsminister (1946–1948) United States Ambassador to the Soviet Union (1943–1946) Assistant Secretary of State for East Asian and Pacific Affairs (1961–1963) Under Secretary of State for Political Affairs (1963–1965) direktør (Mutual Security Agency, 1951–1953) USAs ambassadør i Storbritannia (1946–1946) visepresident (Union Pacific Railroad, 1915–1917) direktør (Illinois Central Railroad, 1915–1946) Special Representative in Europe (Economic Cooperation Administration, 1948–1950) direktør (Mutual Security Agency, 1951–1953)
Akademisk grad		Bachelorgrad (1913)
Utdannet ved		Groton School Yale University (–1913)
Ektefelle		Marie Norton (1930–1970)[6] Pamela Harriman (–1986)
Far		E. H. Harriman
Mor		Mary Williamson Averell
Søsken		Mary Harriman Rumsey E. Roland Harriman Cornelia Averell Harriman Carol Averell Harriman
Barn		Mary Averell Harriman Kathleen Lanier Harriman[7]
Parti		Det demokratiske parti (1928–) Det republikanske parti (–1928)
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Arden
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Presidentens frihetsmedalje Four Freedoms Award - Freedom Medal (1983) Museum of Polo and Hall of Fame Fedrelandskrigens orden
Signatur
W. Averell Harriman på Commons

William Averell Harriman (født 15. november 1891 i New York, New York, død 26. juli 1986 i Yorktown i New York) var en amerikansk politiker for demokratene, diplomat og forretningsmann.

Averell Harriman var sønn av en formuende jernbaneinvestor, E.H. Harriman. Han studerte ved Yale der han også var medlem av Skull and Bones-selskapet. Han avla eksamen i 1913. Averell Harriman var gift tre ganger.

1915 ble Harriman viseadministrerende direktør i Union Pacific Railroad, og hadde i noen år en fremgangsrik karriere som forretningsmann, inntil han la inn på en politisk løpebane. I 1932–1946 var han styreleder i Union Pacific Railroad.

Harriman tjenestegjorde som president Franklin D. Roosevelts spesielle sendebud i Europa, og var til stede under møtet mellom den amerikanske presidenten og Winston Churchill i Placentia Bay i 1941. Møtet resulterte i Atlanterhavserklæringen, som fastsatte de alliertes mål i andre verdenskrig. Harriman deltok også ved konferansene i Teheran, Jalta og Potsdam. I perioden 1943–1946 var Harriman ambassadør i Sovjetunionen, og i 1946 var han en kort periode ambassadør i Storbritannia.

I 1946 ble Harriman utnevnt til handelsminister av president Harry S. Truman, en post han beholdt til 1948. Senere arbeidet han med Marshallplanen, og under Koreakrigen tjenestegjorde han som Trumans sikkerhetsrådgiver.

I 1952 og 1956 stilte Harriman som kandidat til å bli nominert som demokratenes presidentkandidat, men mislyktes. I stedet ble Adlai Stevenson utpekt som kandidat begge gangene. Harriman ble støttet av Truman i 1956. I 1955–1959 var Harriman guvernør i delstaten New York, men ble ikke gjenvalgt i 1958.

Harriman ble utnevnt til såkalt reisende ambassadør (eng. Ambassador at Large) av John F. Kennedy i 1961, og hadde ulike oppgaver i utenriksdepartementet. Han spilte en sentral rolle ved forhandlingene om prøvespreningsavtalen for kjernevåpen i 1963. Harriman ble værende i utenriksdepartementet også under Lyndon B. Johnsons presidentembete. 1968–1969 ledet han USAs delegasjon ved forhandlingene med Nord-Vietnam i Paris. Senere var han rådgiver for president Jimmy Carter.

Averell Harriman ble tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1969. Han døde i 1986 i Yorktown, New York, 94 år gammel.