W. Averell Harriman
W. Averell Harriman | |||
---|---|---|---|
Født | William Averell Harriman 15. nov. 1891[1][2][3][4] New York[5] | ||
Død | 26. juli 1986[1][2][3][4] (94 år) Yorktown Heights | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, polospiller, forretningsdrivende | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Bachelorgrad (1913) | ||
Utdannet ved | Groton School Yale University (–1913) | ||
Ektefelle | Marie Norton (1930–1970)[6] Pamela Harriman (–1986) | ||
Far | E. H. Harriman | ||
Mor | Mary Williamson Averell | ||
Søsken | Mary Harriman Rumsey E. Roland Harriman Cornelia Averell Harriman Carol Averell Harriman | ||
Barn | Mary Averell Harriman Kathleen Lanier Harriman[7] | ||
Parti | Det demokratiske parti (1928–) Det republikanske parti (–1928) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Arden | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Presidentens frihetsmedalje Four Freedoms Award - Freedom Medal (1983) Museum of Polo and Hall of Fame Fedrelandskrigens orden | ||
Signatur | |||
William Averell Harriman (født 15. november 1891 i New York, New York, død 26. juli 1986 i Yorktown i New York) var en amerikansk politiker for demokratene, diplomat og forretningsmann.
Averell Harriman var sønn av en formuende jernbaneinvestor, E.H. Harriman. Han studerte ved Yale der han også var medlem av Skull and Bones-selskapet. Han avla eksamen i 1913. Averell Harriman var gift tre ganger.
1915 ble Harriman viseadministrerende direktør i Union Pacific Railroad, og hadde i noen år en fremgangsrik karriere som forretningsmann, inntil han la inn på en politisk løpebane. I 1932–1946 var han styreleder i Union Pacific Railroad.
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Harriman tjenestegjorde som president Franklin D. Roosevelts spesielle sendebud i Europa, og var til stede under møtet mellom den amerikanske presidenten og Winston Churchill i Placentia Bay i 1941. Møtet resulterte i Atlanterhavserklæringen, som fastsatte de alliertes mål i andre verdenskrig. Harriman deltok også ved konferansene i Teheran, Jalta og Potsdam. I perioden 1943–1946 var Harriman ambassadør i Sovjetunionen, og i 1946 var han en kort periode ambassadør i Storbritannia.
I 1946 ble Harriman utnevnt til handelsminister av president Harry S. Truman, en post han beholdt til 1948. Senere arbeidet han med Marshallplanen, og under Koreakrigen tjenestegjorde han som Trumans sikkerhetsrådgiver.
I 1952 og 1956 stilte Harriman som kandidat til å bli nominert som demokratenes presidentkandidat, men mislyktes. I stedet ble Adlai Stevenson utpekt som kandidat begge gangene. Harriman ble støttet av Truman i 1956. I 1955–1959 var Harriman guvernør i delstaten New York, men ble ikke gjenvalgt i 1958.
Harriman ble utnevnt til såkalt reisende ambassadør (eng. Ambassador at Large) av John F. Kennedy i 1961, og hadde ulike oppgaver i utenriksdepartementet. Han spilte en sentral rolle ved forhandlingene om prøvespreningsavtalen for kjernevåpen i 1963. Harriman ble værende i utenriksdepartementet også under Lyndon B. Johnsons presidentembete. 1968–1969 ledet han USAs delegasjon ved forhandlingene med Nord-Vietnam i Paris. Senere var han rådgiver for president Jimmy Carter.
Averell Harriman ble tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1969. Han døde i 1986 i Yorktown, New York, 94 år gammel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/W-Averell-Harriman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p862.htm#i8617, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]