Wagnertuba

Wagnertuba er et messingblåseinstrument som kan sees på som en krysning av valthorn og tuba. Det regnes å tilhøre valthorn-familien.

Instrumentet har konisk boring, og er videre enn er valthorn, men trangere enn en tuba. Det finnes i to størrelser, tenor og bass, stemt i henholdsvis Bb og F, tilsvarende Bb- og F-valthorn. Det finnes dog nyere instrumenter som med en ventil kan endre stemmingen fra Bb til F, og slik tilsvarer dobbelhornet. Wagnertuba noteres vanligvis som transponerende instrument i G-nøkkel, men ulik notasjonspraksis har eksistert.

Wagnertubaen ble spesialutvilket på forespørsel fra komponisten Richard Wagner på 1860-tallet, da han på sin storhetstid som operakomponist ville utvide orkesterets klanglige kompetanse. Han hadde i 1853 besøkt Adolphe Sax og sett hans saxhorn, og hentet inspirasjon fra disse. Wagner fikk de første wagnertubaene laget til operasyklusen Nibelungenringen, hvor han lot fire av de åtte hornistene alternere mellom valthorn og wagnertubaer – to tenortubaer og to basstubaer, en praksis også senere komponister har benyttet. Wagnertubaen spilles med valthorn-munnstykke, og de 3-4 ventilene opereres med venstre hånd, som på et valthorn, hvilket legger til rette for alternering mellom instrumentene.

Wagnertubaen var lenge svært uvanlig i operahus utenfor Tyskland, og wagnertubastemmer ble derfor ofte spilt på eufonium eller tuba. Denne praksisen benyttes fortsatt når wagnertubaer ikke kan oppdrives.

Hvor wagnertubaer blir notert i et partitur, kommer an på hvem som spiller dem. Spilles de som alternerende instrument av hornister, noteres de under valthornene, over trompetene. Ellers noteres de under trombonene, over tubaen, som da gjerne noteres som kontrabasstuba. I enkelte partitur står det oppført tenor- og basstuba, og da dette er vanlige navn på wagnertubaene, kan det oppstå usikkerhet om hvilke instrumenter komponisten egentlig spør etter; vanlige tubaer eller wagnertubaer.

• Richard Wagner – først og fremst Nibelungenringen
• Anton Bruckner – 7., 8. og 9. symfoni
• Arnold Schönberg
• Richard Strauss – Elektra
• Igor Stravinskij – Ildfuglen
• Jan Koetsier som i 1911 skrev Skurrile Elegie über Richard Wagner for Wagner-tuba og strykekvartett.
• Bela Bartok
• Edgard Varèse
• Felix Draeseke
• Elisabeth Lutyens
• Michael Nyman
• Andrew Downes
• Stephen Caudel.
• Elisabeth Lutyens som i 1960 skrev Quincunx som tok i bruk en kvartett med Wagner-tubaer.
• Stephen Caudel som i 1993 hadde verdenspremiere på sitt stykke Edel Rhapsody, et verk for Solo B Tenor Wagner-tuba og orkester.
• Andrew Downes som i oktober 2005 fikk fremført sin komposisjon 5 Dramatic Pieces for 8 Wagner Tubas av Czech Philharmonic Horns
• Ragnar Søderlind
• Olav Anton Thommesen har i sin «Tuba Mirum» for Saksofonkvartett og stort symfoniorkester skrevet stemmer for fire wagnertuba.