Wallingford
Wallingford | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Konst. land | England | ||
Distrikt | South Oxfordshire | ||
Admin. grevskap | Oxfordshire | ||
Seremon. grevskap | Oxfordshire | ||
Status | By (town) | ||
Ligger ved | Themsen | ||
Postnummer | OX10 | ||
Retningsnummer | 01491 | ||
Areal | 3,1 kvadratmile | ||
Befolkning | 7 918 (2011) | ||
Bef.tetthet | 2 693,87 innb./kvadratmile | ||
Wallingford 51°35′56″N 1°07′30″V | |||
Wallingford er en liten markedsby i den øvre Themsendalen i det sørøstlige England. Historisk i Berkshire, men overført til Oxfordshire i 1974. Den ligger ved et vadested eller krysningspunkt (ford) ved Themsen, som normannerne brukte for å krysse elven under marsjen nordover under invasjonen i 1066. Byen er administrasjonssenter for South Oxfordshire. Den ligger på vestsiden av Themsen. Det går en omkring 275 meter lang steinbro over elven, og på den andre siden ligger Crowmarsh Gifford. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 7 918 innbyggere.[1]
Byen er kongelig, og Wallingford Castle, som nå er hovedsakelig i ruiner, hadde høy status i middelalderen som fast kongelig residens fram til svartedauden rammet byen hardt i 1340. Keiserinne Maud (eller Matilda) trakk seg tilbake hit for siste gang fra Oxford Castle i 1141 under stridighetene mot Stefan om den engelske tronen. Festningen forfalt og store mengder av dens stein ble benyttet for å renovere Windsor Castle. Likevel frambrakte byens kloster to av samtidens største hjerner, matematikeren Richard av Wallingford og kronikøren John av Wallingford.
Historie
[rediger | rediger kilde]På grunn av byens strategiske beliggenhet ved et vadested har den vært befestet siden angelsaksisk tid eller tidligere. Den tilhørte kongeriket Wessex, og var der en viktig by med rett til å slå egen mynt. Ettersom borgerne i 1066 lot Vilhelm Erobreren krysse elven uten å gjøre motstand, fikk de spesielle privilegier av normannerne.
I november 1153 ble Wallingfordtraktaten signert i byen. Dermed endte borgerkrigen som hadde brutt ut etter Henrik Is død. Året etter gav Henrik II byen et kongelig charter, og den ble dermed en av de første byene i England som mottok et slikt, før eksempelvis London.
Walingford slott var kongelig residens inntil 1349, da svartedauden rammet området hardt. Det begynte å forfalle, og under den engelske borgerkrigen ble det brukt som festningsverk av rojalistene. De var beleiret der i 65 dager, og festningen var det siste rojalistiske forsvarsverk i regionen som falt. Oliver Cromwell beordret fullstendig ødeleggelse av slottet, og det er nå bare ubetydelige ruiner igjen.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Wallingford har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]
Byen har uformelle forbindelser med amerikanske «tvillingbyen» Wallingford i Connecticut. Etter mange år mad manglende aktivitet og kontakt med sin franske vennskapsby Luxeuil-les-Bains, søkte Wallingford i 2009 å oppheve kontakten.[2][3] Forespørselen førte til en fornyelse av vennskapsbåndene.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Wallingford (Oxfordshire) Built-up Area Subdivision», City Population
- ^ Savill, Richard (26. april 2009): «Town seeks to divorce its 'apathetic' French twin», The Daily Telegraph.
- ^ Henley, Jon (28. april 2009): «The truth about twins: they don't always get on», The Guardian.
- ^ Allen, Emily (30. april 2009): «French town says it wants to renew twinning links with Wallingford», The Wallingford Herald (Oxford: Newsquest).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aston, Michael; Bond, James (1976): The Landscape of Towns. Archaeology in the Field Series. London: J.M. Dent & Sons Ltd., ISBN 0-460-04194-0, s. 31, 62, 66, 67, 86, 106, 110, 122.
- Bullen, L. (1989): Poor Man's Guide to the History of Wallingford, 2. utg., Wallingford: Wallingford Magazine.
- Compton, Hugh J. (1976): The Oxford Canal. Newton Abbot: David & Charles, ISBN 0-7153-7238-6, s. 58–59
- Dewey, J; Dewey, S. (1977): The Book of Wallingford, an Historical Portrait. Buckingham: Barracuda Books. ISBN 0-86023-033-3.
- Griffin, S (2000): Wallingford in the English Civil War, 1642–1646. Stuart Press.
- Ditchfield, P.H.; Page, W.H., red. (1907): A History of the County of Berkshire. Victoria County History 2. London: Archibald Constable & Co., s. 99–101, 103–106.
- Page, W.H.; Ditchfield, P.H., red. (1923): A History of the County of Berkshire. Victoria County History 3, assistert av John Hautenville Cope. London: The St Katherine Press. s. 517–546.
- Pedgley, David E.; Clark, David (2011): «Flint House and Flint Cottage, Wallingford» i: Oxoniensia (Oxfordshire Architectural and Historical Society). LXXVI: 280–285. ISSN 0308-5562.
- Pevsner, Nikolaus (1966): Berkshire. The Buildings of England. Penguin Books.
- Rodwell, K.A.. red. (1975): Historic Towns in Oxfordshire: a Survey of the New County. Oxfordshire Archaeological Unit. ISBN 0-904220-02-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Wallingford, Oxfordshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Velkommen til Wallingford
- Wallingford, Royal Berkshire History
- Wallingford Museum
- Wallingford History Gateway Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine.