Walter Bedell Smith

Walter Bedell Smith
Født		5. okt. 1895[1][2][3] Indianapolis
Død		9. aug. 1961[1][2][3] (65 år) Washington D.C. Hjerteinfarkt
Beskjeftigelse		Diplomat, militært personell, skribent
Embete		CIAs direktør (1950–1953) United States Ambassador to the Soviet Union (1946–1948) ambassadør
Utdannet ved		U.S. Army Command and General Staff College US Army War College Emmerich Manual High School
Parti		partiløs
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Æresgravlunden i Arlington (1961)[4]
Utmerkelser		19 oppføringer Bronze Star Medal Storkors av Eikekroneordenen Kommandørridder av Order of the Bath Kommandørridder av Order of the British Empire Storkors av Alaouite-ordenen Storkors av Kroneordenen Legionær av Legion of Merit 1. klasse av Kutuzovordenen Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta Croix de guerre Storoffiser av Æreslegionen Storkors av Den nederlandske løves orden Sølvkors av Virtuti Militari Storkors av Iftikhar-ordenen Croix de guerre 1914–1918 Croix de Guerre World War II Victory Medal 2. klasse av Grunwald-korsets orden Médaille Interalliée 1914-1918
Våpenart		United States Army
Militær grad		General
Enhet		Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force[5]
Deltok i		Første verdenskrig, andre verdenskrig[5]
IMDb		IMDb
Signatur
Walter Bedell Smith på Commons

Walter Bedell Smith (født 5. oktober 1895 i Indianapolis i Indiana, død 9. august 1961 i Washington, DC) var en general i United States Army som tjenestegjorde som stabssjef under general Dwight D. Eisenhower ved de alliertes hovedkvarter i Tunisia og den allierte invasjonen av Italia. I 1944-1945 var han Eisenhowers stabssjef ved Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF). Senere var han USAs ambassadør i Moskva og så sjef for CIA.

Smith ble immatrikulert ved Butler University, men hans far utviklet alvorlige helseproblemer og Smith forlot universitetet for å jobbe og støtte familien økonomisk.

Smith vervet seg som menig soldat, i en alder av 16 år, til Indiana National Guard i 1911. Han ble kalt ut to ganger, i 1913 til en flom i Ohio, og til en trikkestreik. Smith ble forfremmet til korporal og senere til sersjant. Deretter fullførte han befalsutdanning i 1917 og ble utnevnt til fenrik, i november samme året. Under første verdenskrig ble han såret under Aisne-Marne-offensiven i 1918.

Etter ni år som løytnant ble Smith forfremmet til kaptein i september 1929.

Etter krigen var Smith stabsoffiser og instruktør ved United States Army Infantry School. Han var involvert i forhandlingene rundt våpenstillstanden mellom Italia og de allierte væpnede styrker, som han undertegnet på vegne av general Eisenhower. Smith hadde et rykte som en tøff og brysk leder. I 1944 ble han utnevnt til stabssjef ved Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF), igjen under ledelse av Dwight D. Eisenhower.

Smith forhandlet frem en avtale om matvarehjelp for den sultende nederlandske sivilbefolkningen i byene vest i landet, og åpnet diskusjoner for en fredelig og fullstendig tysk kapitulasjon i Nederland. I mai 1945 møtte Smith med representanter for den tyske overkommando for å forhandle om det nasjonalsosialistiske Tysklands overgivelse. Smith var kort tilbake til USA i juni 1945.

Etter den andre verdenskrig var han USAs ambassadør til Sovjetunionen fra 1946 til 1948. Han ble direktør for Central Intelligence Agency (CIA) i 1950. Smith omorganiserte etaten, omdefinerte dens struktur og ga den en bedre formulert formålsparagraf. Smith forlot CIA i 1953.

• (en) Walter Bedell Smith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Walter Bedell Smith – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Walter Bedell Smith på Internet Movie Database
• (en) Walter Bedell Smith hos American National Biography