Walther Wever

Walther Wever
Walther Wever i 1934
Født		11. nov. 1887 Sicienko
Død		3. juni 1936 (48 år) Dresden
Beskjeftigelse		Flyger, militært personell, soldat
Far		Arnold Wever
Barn		Walther Wever
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		14 oppføringer 3. klasse av Militærfortjenstkorset Jernkorset (1914) Gallipoli-stjernen Albrechts-ordenen Fredriksorden Den militære fortjenstorden Militærfortjenstkorset War Merit Cross Den saksisk-ernestinske husorden Militærfortjenstkorset Hausorden von Hohenzollern Wehrmacht tjenestemedalje Æreskorset Pilot- og observatørmerket
Troskap		Det tyske keiserriket (til 1918) Weimarrepublikken (til 1933) Tyskland (til 1936)
Våpenart		Den tyske keiserlige hær
Militær grad		Generalløytnant
Enhet		Luftwaffe
Kommandoer		Sjef for Luftwaffes generalstab
Deltok i		Første verdenskrig
Walther Wever på Commons

Walther Wever (født 11. november 1887 i Wilhelmsort, Landkreis Bromberg, død 3. juni 1936 i Dresden-Klotzsche) var en tysk offiser og senere kommandant for Luftwaffe i perioden like før andre verdenskrig. Han ble senere generalløytnant og sjef for Luftwaffes generalstab i Det tredje riket.

Walther Wever ble født 11. november 1887 i Wilhelmsort i fylket Bromberg (nå i nord-sentrale Polen). Han var sønn av Arnold Wever, som en gang var direktør i en bank i Berlin, og barnebarn av den prøyssiske riksadvokaten dr. Carl George Wever. Etter fullført videregående utdanning bosatte han seg i Świdnica hvor han utdannet seg som offiser.

Wever tjenestegjorde som offiser i 21. infanteribrigade og etterhvert i hærkommandoen under første verdenskrig. Han ble belønnet med Jernkorset i begge klasser.

Den 1. september 1933 ble han kommandant i Reichsluftfahrtministerium og senere ble han stabssjef for Luftwaffe, en stilling han hadde frem til sin død. Wever var tilhenger av det strategiske bombeflyet og anerkjente dets betydning så tidlig som i 1934. Han støttet flyprodusenter som Junkers og Dornier i sine respektive prosjekter for å produsere Ju 89 og Dornier Do 19 Ural Bomber. Wever kom med fem sentrale punkter om luftstrategi og hva strategiske bombefly kunne brukes til:

1. Ødelegge fiendens luftforsvar ved bombing av dens baser og flyfabrikker, og slå fiendtlige luftstyrker som angriper tyske mål.
2. Hindre flytting av store fiendtlige bakkestyrker til avgjørende områder ved ødeleggelse av jernbaner og veier, spesielt broer og tunneler som er uunnværlig for bevegelse og transport av styrker.
3. Støtte operasjonene til arméens enheter uavhengig av jernbane, men f.eks. ved hjelp av pansrede og motoriserte styrker. Dette vil skje ved å hindre fiendens fremrykning og delta direkte i bakkeoperasjoner.
4. Støtte sjømilitære operasjoner ved å angripe marinebaser, beskytte Tysklands marinebaser og delta direkte i sjøslag.
5. Svekke fiendens hær ved å stoppe produksjonen i våpenfabrikkene.^[1]

Etter hans død foretrakk andre strateger, som Ernst Udet og Hans Jeschonnek, mindre fly siden de ikke krevde så mye materiale og arbeidskraft. De var tilhengere av stupbomberen (Junkers Ju 87) og doktrinen om nærstøtte og ødeleggelse av motstanderens luftstyrker på slagmarken i stedet for å angripe fiendens industri. Som et resultat av dette ble raske bombefly av middels størrelse som Heinkel He 111, Dornier Do 17 og Junkers Ju 88 utviklet, med stor suksess i begynnelsen.

Den 6. juni 1936 fløy Wever fra Berlin til Dresden for å holde en forelesning ved Luftkriegsakademie foran en forsamling Luftwaffe-kadetter. Da han fikk nyheten om bortgangen til en tysk krigshelt fra første verdenskrig, dro han straks av sted til Berlin. På sin returreise hadde flyet han satt i, en Heinkel He 70 Blitz, ikke blitt tilstrekkelig undersøkt i forkant av reisen, og balanserorets lås for vindkast hadde ikke blitt fjernet. Flyet var i luften da vingen duppet, og stoppet før det falt rett nedover i horisontalt spinn (tilsynelatende lik en loop på bakken, men i lav høyde i stedet). Flyet traff bakken og eksploderte øyeblikkelig før det gikk opp i flammer. Krasjet drepte både Wever og hans flytekniker.

Etter Wevers død ble en fløy tilhørende Luftwaffes bombeflyavdeling, Kampfgeschwader 4 General Wever, oppkalt etter ham. Hans sønn hadde også Walther Wever som navn. Han var en dyktig jagerpilot som ble drept i aksjon i april 1945.

• Corum, J.F. (1999). "Staerken und Schwaechen der Luftwaffe" in Mueller, R. & Volkmann, H.E. (Ed.) Die Wehrmacht: Mythos und Realitaet. Muenchen: Oldenbourg Verlag.
• Corum, J.F. (1997). The Luftwaffe; Creating the Operational Air War 1918-1940. University Press of Kansas. ISBN 0-7006-0836-2
• Griehl, Manfred & Dressel, Joachim. (1994) Bombers of the Luftwaffe. DAG Publications. ISBN 1-85409-140-9

• The Ural bomber Concept: Wever's Dream Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine. (engelsk)