Ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfrihetskommisjonen er navnet på to offentlige utvalg som har utredet ytringsfrihet i Norge. Den første Ytringsfrihetskommisjonen var virksom fra 1996 til 1999, den andre i perioden 2020–2022.

Ytringsfrihetskommisjonen 1996–1999

[rediger | rediger kilde]

Mandat

[rediger | rediger kilde]

Den første ytringsfrihetskommisjonen var ledet av historikeren Francis Sejersted og skulle undersøke det grunnlovsmessige vernet av ytringsfriheten ved å utrede forslag til ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet (§100).

Den første ytringsfrihetskommisjonen var underlagt Justisdepartementets lovavdeling.[1]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Sluttrapport

[rediger | rediger kilde]

Utvalgets sluttrapport ble publisert i 1999 som en NOU. Dagens grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet er et resultat av denne kommisjonens utredning.

Ytringsfrihetskommisjonen 2020–2022

[rediger | rediger kilde]

Mandat og virke

[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen oppnevnt i 2020 ble ledet av Kjersti Løken Stavrum og fikk som mandat å undersøke blant annet internetts innvirkning på ytringsfrihet og redaktøransvar. Den skulle se på hvordan offentligheten hadde endret seg de siste årene, og om det trengtes nye reguleringer eller tiltak for å sikre ytringsfrihet. Kommisjonens sluttrapport ble publisert som NOU den 15. august 2022.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

I et innlegg i VG 23. juni 2021 kunngjorde Begard Reza at hun trakk seg fra kommisjonen og begrunnet det med at kommisjonen er dominert av høyreradikale «kulturkrigere», og at arbeidet i kommisjonen var preget av «grove seksualiserte vitser om transpersoner og #metoo-aktivister».[3] «Ingen i Ytringsfrihetskommisjonen er enig med Reza, og det virker som om hun har innsett at hun ikke vil vinne fram i kommisjonen med sitt syn. Hun fant ut at hun oppnår mer ved å trekke seg», skrev Magne Lerø om hendelsen.[4]

Reza utdypet kritikken i en kronikk i Utrop, der hun uttalte at «gjennom gjentatte, ukritiske invitasjoner av høyreradikale aktører har disse fått bruke Ytringsfrihetskommisjonen som en arena for å hvitvaske sitt tankegods»; Reza nevnte blant annet invitasjoner til Nina Hjerpset-Østlie fra Document.no og Human Rights Service og Helge Lurås fra Resett. Reza anklaget Kjersti Løken Stavrum spesielt for legitimering av Resett og for å drive gjengjeldelse mot en varsler mot henne som hevn for kritikken mot kommisjonen. Hun hevdet også at kommisjonsmedlemmet Anki Gerhardsen hadde sendt meldinger til journalister for å få dem til å skrive negativt om Ways of Seeing-regissør Pia Maria Roll fordi hun ikke ville delta på kommisjonens arrangementer.[5]

Kjetil Rolness hevdet at ingen «aner hva hun snakker om» og påstod at Reza «var nesten ikke til stede», og påstod at anklagene var «oppdiktet».[6][7] [8] Reza svarte at Rolness hadde opptrådt «svært aggressivt» mot henne, at hun ikke hadde hatt mer fravær fra kommisjonen enn andre medlemmer og at hun ble holdt opp mot en annen standard kun på grunn av sin offentlige kritikk av hva hun oppfattet som kommisjonens høyreradikale tendens.[5]

15 kunstnerorganisasjoner skrev også opprop[9] mot kommisjonen i protest mot at Are Søberg, mannen bak Facebook-siden Sløseriombudsmannen, hadde blitt invitert i et innspillsmøte og ba om at dette skulle tas «på ytterste alvor».[4] Oppropet fikk flere medlemmer til å reagere. Forfatter Roy Jacobsen meldte seg ut av Den norske Forfatterforening i protest mot oppropet, og uttalte at «kunstfeltet kan ikke beskytte seg selv mot kritikk, harselas eller latterliggjøring».[10]

Det ble også stilt spørsmål til hvor stor reell støtte oppropet egentlig hadde hatt, grunnet bruk av såkalt «negativ opsjon».[11] I ettertid trakk flere forbund støtten; noen på grunn av press fra medlemmer.[12]

Ytringsfrihetskommisjonenes utredninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «SRU: Styrer, råd og utvalg - data.regjeringen.no». data.regjeringen.no. Arkivert fra originalen 24. januar 2021. Besøkt 14. februar 2020. 
  2. ^ Dag Robert Jerijervi (22. oktober 2021). «Mímir Kristjánsson trekker seg fra Ytringsfrihetskommisjonen». Kampanje. Besøkt 1. januar 2022. 
  3. ^ Begard Reza (23. juni 2021). «Derfor trekker jeg meg fra Ytringsfrihetskommisjonen». VG. Besøkt 23. juni 2021. 
  4. ^ a b Magne Lerø (28. juni 2021). «Rezas exit må ikke forstås som varsling». www.subjekt.no. Besøkt 9. september 2021. 
  5. ^ a b Begard Reza (17. august 2021). «Uredelig og usant fra Ytringsfrihetskommisjonen». Utrop.no. Arkivert fra originalen 19. august 2021. Besøkt 19. august 2021. 
  6. ^ «Uredde kunstnere søker trygghet». aftenposten.no. 3. juli 2021. Besøkt 20. juli 2021. 
  7. ^ Erik Stephansen (2. august 2021). «Den utrolige historien om Kjetil Rolness, hetsing av transseksuelle og framvisning av kjønnsorganer i dokø - og hvor i all verden var de voksne i VG?». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. august 2021. 
  8. ^ «Sex, løgn og Ytringsfrihetskommisjonen». subjekt.no. 30. juli 2021. Besøkt 9. september 2021. 
  9. ^ «15 norske kunstnerorganisasjoner ut mot Ytringsfrihetskommisjonen». Subjekt. 25. juni 2021. Besøkt 29. juni 2021. 
  10. ^ «Roy Jacobsen melder seg ut av den norske Forfatterforeningen». vg.no. 5. juli 2021. Besøkt 20. juli 2021. 
  11. ^ Pettersen, Jørn (7. juli 2021). «Trekker støtte til omstridt opprop: – Svært uklart kommunisert». VG (på norsk). Besøkt 2. mars 2024. 
  12. ^ «DnF trekker støtten til kunstneroppropet etter avstemning». Den norske Forfatterforening. 17. august 2021. Besøkt 18. august 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ytringsfrihetskommisjonen&oldid=24405461»