Ålens svømmeblæremark

Ålens svømmeblæremark
Nomenklatur
Anguillicoloides crassus[1] (Kuwahara, Niimi & Itagaki, 1974)
Populærnavn
(ålens svømmeblæremark)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Rundormer
Klasse		Secernentea
Orden		Spirurida
Familie		Anguillicolidae
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
SE — Svært høy risiko 2023
Økologi
Habitat:		parasitt på ål
Utbredelse:		hører hjemme i Øst-Asia, introdusert i Europa og Nord-Amerika

Ålens svømmeblæremark er en nematode. Den lever som parasitt hos arter i ålefamilien.

De voksne individene lever utelukkende i svømmeblæra hos åler. Her lever de av blod som de får ved å bite hull i veggen på svømmeblæra. De er 3–6 cm lange og har en brun farge, som kommer av at tarmkanalen er fylt med åleblod. Det kan være opptil 15–20 mark i ei svømmeblære.

Livssyklusen er, som vanlig blant parasitter, komplisert med flere ulike stadier. Nyklekkede larver vandrer ut av svømmeblæra til svelget og deretter gjennom tarmsystemet ut i vannet. Larven slår seg ned på bunnen der den blir spist av muslingkreps eller hoppekreps. Inne i verten påvirker den oppførselen slik at krepsen beveger seg sakte og er mer eksponert. Dette fører til at krepsen blir tatt av småfisk eller planktonetende ål. Hvis larven havner i en småfisk, må den igjen tas av en ål for livssyklusen skal fullføres.

Den er først og fremst et ferskvannsdyr, men frittsvømmende larver kan overleve i brakkvann med en saltholdighet på opptil 8–10 promille. Infiserte mellomverter som hork, krøkle og svartkutling kan hjelpe arten med å spre seg i havvann.

Arten hører hjemme i Japan, Taiwan og det østlige Kina og snylter der på ålearten Anguilla japonica uten å gjøre særlig skade. I 1969 ble det importert europeisk ål (Anguilla anguilla) til Japan for å dekke den store etterspørselen etter ål i Asia. Levende ål ble fraktet fram og tilbake mellom Europa og Øst-Asia, og slik har sannsynligvis parasitten spredd seg til Europa.

Genetiske undersøkelser tyder på alle europeiske eksemplarer stammer fra en enkelt invasjon av svømmeblæremark fra Taiwan. Arten har også spredd seg til Nord-Amerika, men de nordamerikanske individene stammer fra Japan.

De første europeiske funnene ble gjort i Tyskland og Italia i 1982. Arten koloniserte nesten hele Europa i løpet av 1980-årene. Det første norske funnet ble gjort i et oppdrettsanlegg i Østfold i 1993. A. crassus ble påvist i Imsa på Jæren, Drammenselva og Enningdalselva i 2008, og i Storelva ved Tvedestrand i 2010. Arten finnes sannsynligvis i mange vassdrag på Østlandet.

Parasitten gjør stor skade på svømmeblæra med blødninger, infeksjoner og fortykket vegg. Svømmeblæra blir mindre elastisk, noe som gjør det vanskelig å justere oppdriften for ulike dyp. Dette gjør ålen mer utsatt for predasjon fra fugler og rovfisk. Det spekuleres også på om parasitten gjør det vanskeligere for ålen å nå fram til gyteplassene i dypet i Sargassohavet. Bestanden av glassål som kommer til Europas kyster, er nå bare 1–5 % av bestanden før 1980. Reduksjonen blir forklart på ulike måter, men ålens svømmeblæremark kan være en del av forklaringen.

I Fremmedartslista er Anguillicoloides crassus vurdert til svært høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og høy økologisk effekt.

Ålens svømmeblæremark har det vitenskapelige navnet Anguillicoloides crassus. Noen forskere regner Anguillicoloides som en underslekt av Anguillicola, og da blir det vitenskapelige navnet Anguillicola crassus.

Anguillicoloides omfatter også tre andre arter, og Anguillicola i snever betydning omfatter kun én art. Til sammen utgjør de en egen familie, Anguillicolidae. Alle artene snylter på ulike ålearter, men europeisk ål og den nordamerikanske Anguilla rostrata hadde ikke slike parasitter før A. crassus ble innført.

• Denny, S.K., A. Denny og T. Paul (2013). «Distribution, prevalence and intensity of Anguillicoloides crassus in the American eel, Anguilla rostrata, in the Bras d’Or Lakes, Nova Scotia». BioInvasions Records. 2 (1): 19–26. ISSN 2242-1300. doi:10.3391/bir.2013.2.1.03. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Didžiulis, V. (2013) NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Anguillicola crassus. – From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – NOBANIS Besøkt 21. september 2013
• Hartmann, F. (1993). Untersuchungen zur Biologie, Epidemiologie und Schadwirkung von Anguillicola crassus Kuwahara, Niimi und Itagaki 1974 (Nematoda), einem blutsaugenden Parasiten in der Schwimmblase des europäischen Aals (Anguilla anguilla L.) (doktorgradsavhandling). Universität Hamburg.  – [1]
• Lindholm, M. (2012). «Ålens svømmeblæremark (Anguillicola crassus)». Vann. 47 (1): 63–67. ISSN 0042-2592. 
• Wielgoss, S. m.fl. (2008). «Population structure of the parasitic nematode Anguillicola crassus, an invader of declining North Atlantic eel stocks» (PDF). Mol. Ecol. 17 (15): 3478–3495. ISSN 1365-294X. doi:10.1111/j.1365-294X.2008.03855.x. Arkivert fra originalen (PDF) 24. mars 2012. 
• «Anguillicoloides crassus». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 22. september 2013. 
• «Anguillicoloides crassus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 21. januar 2020. 

• (en) Ålens svømmeblæremark – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Ålens svømmeblæremark i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Ålens svømmeblæremark hos Artsdatabanken
• (sv) Ålens svømmeblæremark hos Dyntaxa
• (en) Ålens svømmeblæremark hos Fauna Europaea
• (en) Kategori:Anguillicoloides crassus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Anguillicoloides crassus – detaljert informasjon på Wikispecies