Adolf Bredo Stabell
| Adolf Bredo Stabell | |||
|---|---|---|---|
 Adolf Bredo Stabell omkring 1860 | |||
| Født | 19. nov. 1807[1] Trondheim[2] | ||
| Død | 21. nov. 1865[3] (58 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Banksjef, redaktør, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Signatur | |||
 | |||
Adolf Bredo Stabell (født 19. november 1807 i Trondheim, død 21. november 1865 i Christiania) var en norsk journalist, redaktør, bankmann og politiker innenfor bondeopposisjonen. Som redaktør for Morgenbladet bidro han i stor grad til å skape en moderne politisk presse, som stortingsmann var han en reformator og som bankmann var han med på å grunnlegge Den norske Creditbank i 1857, og å skape en ny kredittpolitikk overfor næringslivet.
Stabell var født i relativt fattige kår, og faren døde da Stabell var ti år gammel. Han jobbet som ung på fogdekontoret i Tromsø. I 1827 tok han examen artium som privatist, og i 1830 ble han cand.jur., og ble kort tid etter ble han ansatt i Revisjonsdepartementet, som betydde at han flyttet til Aker, rett utenfor Kristiania.
Morgenbladet
[rediger | rediger kilde]
Stabell ble ansatt i Morgenbladet allerede året etter, i 1831, av avisens eier, Rasmus Hviid. Stabell fungerte som redaktør, med flere meningsutvekslinger, de fleste av hvilke anonymt, som representant for avisen. Under Stabell ble avisen i løpet av få år mer moderne i forhold til balansen mellom nyheter, kommentarer, debatt og annonser. Morgenbladet tok også en klar politisk stilling til den liberale opposisjon, noe som førte til at avisen Den Constitutionelle ble skapt som en mer regjeringsvennlig konkurrent. De to avisene var hyppig uenige, særlig i forhold til dikterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, om enn synspunktene på de to varierte i avisene. Stabells rolle som avisredaktør var med på å skape en uavhengig avis med klare politiske meninger og budskap.
Stabell fikk Ludvig Kristensen Daa inn i avisen som medarbeider i 1841. I samme år hadde Morgenbladet, som til da hadde nytt godt av Wergelands bidrag i avisen, en stor disputt med Wergeland, blant annet på grunn av uenighet mellom Wergeland og Daa. Det medførte at avisen først nektet Wergeland spalteplass, for så å anklarge ham for å være upassende som biskop fordi han var «opirret og i slet Lune», og at Wergeland, etter å ha forfattet Mig Selv, kuttet samarbeid i en treårsperiode. Med Daa i avisen ble også Stabell mindre aktiv direkte som journalist.
Politikk
[rediger | rediger kilde]
Stabell var ordfører i Aker i 1839 til 1843, og fra 1847 til 1859. Stabell kom seg også inn på Stortinget i 1845. Stabell prøvde å legge frem et forslag med krav om nytt system for bytte av statsråder, og krav om at ministrene skulle delta i Stortinget, og dermed stå til ansvar. Dette ble ansett som svært radikalt, og ble senere trukket. På tross av at Stabell var relativt radikal, valgte han under Thranebevegelsen en mer regjeringsvennlig linje. Stabell hadde vært odelstingspresident fra 1848-57, og i 1858 ble han visepresident i Stortinget, men da Stabells hus ble liggende i Kristiania etter byutvidelsen, ble Stabells valgkrets overveldende regjeringstro. Dermed forsvant Stabell fra Stortinget.
Bankvesenet
[rediger | rediger kilde]Ettersom han også trakk seg fra det redaksjonelle arbeidet i Morgenbladet i 1857 (men fortsatt hadde noe eierskap), ble han etter hvert mer aktiv i bankvesenet. Samme år medvirket han til dannelsen av Den norske Creditbank, som ble den første private nasjonale forretningsbank i Norge. Han var sjef for banken fra 1858. Dessverre for Stabell holdt Den norske Creditbank på å bli ødelagt allerede i begynnelsen som resultat av altfor stor utlånspolitikk. Dette tæret på helsen hans, og han døde i 1865.
Stabell giftet seg 2. september 1829 med Caroline Birgitte Knudtzon (5. oktober 1805 – 5. april 1848). Han giftet seg igjen den 7. mars 1860 med Theodora Adolphine Egidius (10. oktober 1827 – 10. januar 1910). Adolf Bredo Stabell ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1858.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 817[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 818[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Adolf Bredo Stabell – biografi fra Norsk biografisk leksikon, via hjemmesiden til Store norske leksikon.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Adolf Bredo Stabell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Adolf Bredo Stabell i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør