Arne Sunde

Arne Sunde
Arne Sunde, ca. 1930–35
Født6. des. 1883[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død30. juli 1972[4][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, banksjef, advokat, sportsskytter, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen
Oslo katedralskole
Den militære høyskole
Sciences Po
FarElias Sunde
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[5]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserOffiser av Kristusordenen (1921)[6]
Ridder av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945
Norges justisminister
1930–1931
RegjeringMowinckel II
ForgjengerHaakon Martin Evjenth
EtterfølgerAsbjørn Lindboe
Norges justisminister
1933–1935
RegjeringMowinckel III
ForgjengerAsbjørn Lindboe
EtterfølgerTrygve Lie
Norges forsyningsminister
1940–1942
RegjeringNygaardsvold («London-regjeringen»)
ForgjengerTrygve Lie
Norges skipsfartsminister
1942–1945
RegjeringNygaardsvold («London-regjeringen»)
Signatur
Arne Sundes signatur

Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972 i Oslo) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, medlem av eksilregjeringen i London 1940–1945 og Norges FN-ambassadør 1949–1952.

Bakgrunn og tidlig politisk karriere

[rediger | rediger kilde]
Mowinckels tredje regjering (1933––1935). Fra venstre: 1. Jens Isak Kobro, 2. Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4. Håkon Five, 5. statsminister Mowinckel, 6. Ole Monsen Mjelde, 7. Per Berg Lund, 8. Knut Liestøl, 9. Trygve Utheim

Sunde vokste opp i Kristiania, tok examen artium ved Oslo Katedralskole, gikk Krigsskolen til 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen.

Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 19311933.

Sunde var justisminister i Mowinckels andre og tredje regjering (1930-1931 og 1933-35). Han var også ordfører i Aker kommune i to kortere perioder i 1930 og 1931. Sunde var også en periode høyesterettsdommer (1935-1936).

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Ved den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble 7. juni 1940[7] medlem av Johan Nygaardsvolds regjering, først som konsultativ statsråd deretter med ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 19491952 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet.

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

Sunde deltok under sommer-OL for Norge i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær som beste resultat.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 681[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Arne Toralf Sunde, Norsk biografisk leksikon ID Arne_Sunde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Sunde[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Undersøkelseskommisjonen 1946, s. 116.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]