Albert Niemann
Albert Niemann | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1834 Goslar | ||
Død | 19. jan. 1861 (26 år) Goslar | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, farmasøyt, farmakolog, barnelege | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
Doktorgrads- veileder | Friedrich Wöhler | ||
Nasjonalitet | Hannover (stat) |
Albert Niemann (født 20. mai 1834 i Goslar, død 19. januar 1861 samme sted) var en tysk apoteker og kjemiker, kjent for sin oppdagelse av kokain, og beskrivelsen av en mer potent versjon av sennepsgassen.
Han arbeidet i 1859 som laboratorieassistent for professor Friedrich Wöhler ved Georg-August-universitetet i Göttingen. Universitetet hadde fått 15 kg kokablader fra Novaraekspedisjonen, en forskningsekspedisjon. Niemann utvant fra kokabladene en substans med krystallisk virkestoff som han gav navnet kokain. Han beskrev etter eksperimenter på seg selv kokainets lokalbedøvende effekt. Paolo Mantegazza hadde gjort den samme oppdagelse omtrent samtidig.
To år etter sin oppdagelse døde han brått, av ikke avklart grunn antatt knyttet til lungene. En mulig årsak kan ha vært en forgiftning påført fra sennepsgass (navnet fikk gassen langt senere), en gass som først ble utviklet i Belgia i 1822, og som Niemann hadde beskjeftiget seg med over lengre tid tidligere i sin karriere.
Under eksperimenter med etylen og sulfurdiklorid i 1860 kom han over denne gassen som senere skulle komme til anvendelse som stridsgass under første verdenskrig. Han beskrev den med blant annet disse ord:
- Sie besteht darin, daß selbst die geringste Spur, die zufallig auf irgend eine Stelle der Haut kommt, anfangs zwar keinen Schrnerz hervorruft, nach Verlauf einiger Stunden aber eine Rötung derselben bewirkt und bis zum folgenden Tage eine Brandblase hervorbringt, die sehr lange eitert und außerordentlich schwer heilt, unter Hinterlassung starker Narben.[1]
- (Det består deri, at selv det minste spor som kommer i kontakt med et hvilken som helst tilfeldig sted på huden, skjønt smertefritt først, fører til at huden blir rød etter noen timer, og frembringer brannblemmer over verker svært lenge, og leges langsomt og med store vansker, og etterlater seg betydelige arr.)
Etter hans død Nach videreførte hans kollega Wilhelm Lossen (1838–1906) hans kokainforskning, og bestemte i 1862 kokainets formel.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Claus Priesner: «Niemann, Albert Friedrich Emil.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 231 f. (digitalisering).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Albert Niemann (1860). «Über die Einwirkung des braunen Chlorschwefels auf Elaylgas». Liebigs Annalen der Chemie und Pharmacie. 113 (3): 288–292. doi:10.1002/jlac.18601130304.