Sennepsgass

Sennepsgass C4H8Cl2S
Soldat fra første verdenskrig med skader av sennepsgass, med karakteristiske blemmer på hals, armhuler og hender

Sennepsgass (diklordietylsulfid) er en stridsgass som gir skader som ligner brannskader på eksponerte kroppsdeler. Symptomene kommer ikke umiddelbart, men utvikler seg etter noen timer til dype, brennende og kløende blemmer.

Sennepsgass ble første gang brukt som våpen på vestfronten under første verdenskrig.

Den var også en av flere gasser som ble brukt av Irak under krigen mot Iran 1980-1988, både mot iranske soldater og sivile og mot Iraks egen kurdiske befolkning.

Navnet sennepsgass kommer av at gassen kan lukte svakt av sennep eller hvitløk.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]
Sennepsgass

Sennepsgass ble muligens utviklet så tidlig som i 1822 av César-Mansuète Despretz (1798–1863).[1] Despretz beskrev reaksjonen av svoveldiklorid (SCl2) og etylen (C2H4), men han nevnte aldri noen av de irriterende egenskapene til stoffet, noe som gjør påstanden tvilsom. I 1854 ble prosedyren gjentatt av en annen fransk kjemiker, Alfred Riche (1829–1908). Han beskrev heller ingen ugunstige fysiologiske egenskaper. Den britiske vitenskapsmannen Frederick Guthrie fremstilte den kjemiske forbindelsen i 1860 og beskrev den. Han kommenterte også de irriterende egenskapene, spesielt smaken.[2] I 1860 gjentok den tyske kjemikeren Albert Niemann reaksjonen og han registrerte at stoffet forårsaker blemmer. I 1886 publiserte Victor Meyer en avhandling som beskrev en mer effektiv fremstillingsmetode.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «By Any Other Name: Origins of Mustard Gas». Itech.dickinson.edu. 25. april 2008. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 19. november 2014. 
  2. ^ F. Guthrie (1860). «XIII.—On some derivatives from the olefines». Q. J. Chem. Soc. 12 (1): 109–126. doi:10.1039/QJ8601200109. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]