Alfred Rosenberg

Alfred Rosenberg
Født		12. jan. 1893[1][2][3][4] Tallinn[5][6]
Død		16. okt. 1946[1][2][3][4] (53 år) Nürnberg[7][6]
Beskjeftigelse		Journalist, student, politiker, skribent, administrator, kommentator, nazist
Embete		Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken medlem av Riksdagen (1933-1945)
Akademisk grad		Doktor nauk
Utdannet ved		Det tekniske universitetet i Riga Bauman Moscow State Technical University Universitetet i Latvia
Ektefelle		Hilda Leesmann Hedwig Kramer
Parti		Det tyske Arbeiderparti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet (1893–1917) Sovjetunionen (1917–1918) Det tyske keiserrike (1918–1918) Weimarrepublikken (1918–1933) Nazi-Tyskland (1933–)
Gravlagt		Wenzbach[8]
Medlem av		Thuleselskapet Kampfbund für deutsche Kultur Corps Rubonia
Utmerkelser		Krigsfortjenestekorset Blodordenen NSDAPs partimerke i gull Honorary citizen of Lübeck (–1946)
Signatur
Alfred Rosenberg på Commons

Alfred Rosenberg (født 31. desember 1892^jul./ 12. januar 1893^greg. i Tallinn i, død 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland. Han ble sett på som en ledende ideolog i det tredje riket.

Rosenberg ble etter andre verdenskrigs slutt dømt til døden i Nürnbergprosessen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Rosenberg ble født i Estland i datidens Russland. Noen har kalt familien hans baltertysk, men han var russisk statsborger, og Rosenberg-familien var av estisk opprinnelse.^[9] Alfred Rosenberg snakket bare dårlig tysk, ifølge historikeren Sven Felix Kellerhoff.

I det daværende russiske imperiet studerte han arkitektur ved det tekniske institutt ved universitetet i Riga, og senere studerte han til ingeniør ved Universitetet i Moskva.

Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917 støttet Rosenberg mensjevikene i kampen mot bolsjevikene. Han flyktet fra Russland, først til Paris, og deretter emigrerte han til München i Tyskland. Her beveget han seg i radikalt antibolsjevistiske, russiske emigrantkretser og sluttet seg også til det tysknasjonale, hemmelige selskap «Thule-Gesellschaft».

I 1919 ble Rosenberg kjent med den «völkische» forfatteren Dietrich Eckart og begynte å skrive for hans tidsskrift Auf gut Deutsch. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med Adolf Hitler.

I januar 1919 gikk han inn i NSDAP (nazipartiet), der han var blant de aller første medlemmene. (Hitler ble først medlem av NSDAP/DAP i oktober 1919). I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «ølkjellerkuppet» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen Völkischer Beobachter. I 1923 utgav han dessuten Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik, en tysk utgave av det antisemittisk motiverte, russiske falskneriet som på norsk er kjent som Sions vises protokoller.

I 1930 publiserte Rosenberg boken Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (Det tyvende århundres myte). Denne boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. Her skriver Rosenberg om «den jødiske rases» negative innflytelse på «den ariske rase», og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer også for hvordan arierne må styre over svakere raser og senere utrydde disse.

Boken ble møtt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot å ha noe å gjøre med den nazistiske bevegelse å gjøre. Pave Pius XI sørget for at den ble ført opp på kirkens fortegnelse over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum), det vil si bøker som var potensielt skadelige for tro og moral.

Rosenberg svarte på den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrige boken: An die Dunkelmänner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den "Mythus des 20. Jahrhundert". Også denne boken satte Vatikanet på «index».

Etter invasjonen av Sovjetunionen ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.

Rosenberg planla å opprette fire Reichskommissariaten: Ostland, Ukraina, Moskva og Kaukasus. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om Lebensraum.

• (en) Alfred Rosenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alfred Rosenberg på Internet Movie Database
• (de) «Alfred Rosenberg 1893-1946», fra Deutsches Historisches Museum