Gerhard Henrik Armauer Hansen
| Gerhard Henrik Armauer Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1841[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 12. feb. 1912[2][3][4][5] (70 år) Florø | ||
| Beskjeftigelse | Lege, patolog, biolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Søsken | Klaus Hanssen[6] Johan Irgens-Hansen[6] Amalie Hansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1885–)[6] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1901–)[6] Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1892–)[6] | ||
Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han var også medstifter av Bergen Kvinnesaksforening.
Faglig arbeid
[rediger | rediger kilde]Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom.[7] Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. [8][9]
På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser (de), prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. [10]
Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.
Ved Pleiestiftelsen i Bergen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.
I Addis Abeba i Etiopia ligger Armauer Hansen Research Institute (AHRI) opprettet i 1970 og tilegnet forskning på spedalskhet. [11]
-
Armauer Hansen, overlege og naturforsker, ved mikroskopet i Bergens Museum. Med dedikasjon til Fridtjof Nansen 1887. -
En del av den vitenskapelige staben ved Bergens Museum på 1880-tallet. Fra venstre Jørgen Brunchorst, naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, Gerhard Armauer Hansen, Fridtjof Nansen som student (og forsker) i zoologi, Daniel Cornelius Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, og Herman Friele, kjøpmann og zoolog.
Kvinnesak
[rediger | rediger kilde]Han var i 1885 medstifter av Bergen Kvinnesaksforening og var medlem av det første styret; hans søster Amalie Hansen var primus motor og mangeårig leder i foreningen.[12][13][14]
Gatenavn
[rediger | rediger kilde]Armauer Hansen er hedret med gatenavn i Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger. [15] [16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 7531[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Gerhard HANSEN, National Academy of Medicine (France) member ID 1684, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hansen-gerhard-henrik-armauer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Gerhard Armauer Hansen, SNAC Ark-ID w66t0pww, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13511871m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Gerhard_Armauer_Hansen, besøkt 11. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tidsskrift for kemi, farmaci og terapi. Kristiania. 1912. s. 67.
- ^ www.nettbiblioteket.no
- ^ Hansen, G. Armauer (1910). Livserindringer og betragtninger. Kristiania: Aschehoug. s. 89.
- ^ [http://digitalarkivet.uib.no/sab/bergensposten2/underet.htm Bjørn Davidsen og Yngve Nedrebø: Underet i Bergen byrett]
- ^ web.archive.org
- ^ Aasen, Elisabeth (2020). Bergens små og store døtre. Bergen: Bodoni forl. ISBN 9788284030722.
- ^ Bergens Tidende. 22. april 1885.
- ^ Bergen Kvinnesaksforening, Arkivportalen
- ^ www.norgeskart.no
- ^ www.norgeskart.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hansen and Looft. Leprosy in its Clinical & Patological Aspects (1895), reprinted Bristol (1973) ISBN 82-7130-000-8
- Johanne-Margrethe Patrix. Gerhard Armauer Hansen, leprabasillens oppdager Eide Forlag, Bergen (1997) ISBN 82-514-0431-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gerhard Armauer Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Armauer Hansen Research Institute
- Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
- Lepraarkivene i Bergen
- Utdypende artikkel på SNL