Robert Koch

Robert Koch
FødtRobert Heinrich Hermann Koch
11. des. 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Clausthal (Hannover (stat))
Død27. mai 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Baden-Baden (Storhertugdømmet Baden, Det tyske keiserrike)[5][6]
BeskjeftigelseBiolog, lege, oppfinner, fotograf, universitetslærer, kjemiker, militærlege Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor[7]
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Doktorgrads-
veileder
Georg Meissner
Rudolf Virchow
EktefelleEmmy Koch (18671893)[8]
Hedwig Koch (2021–)
FarHermann Koch
MorMathilde Henriette Koch
SøskenHugo Koch
Helene Koch
BarnGertrud Pfuhl
NasjonalitetHannover (stat)
Det tyske keiserrike
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (1897–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Det russiske vitenskapsakademi (korresponderende medlem)
Det franske vitenskapsakademiet[9]
Académie nationale de médecine
National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser
7 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1905)[10][11]
Æresborger av Berlin
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1909)
Æresborger av Clausthal-Zellerfeld
Storkors av Den røde ørns orden
Utenlandsk medlem av Royal Society (1897)[12]
ArbeidsstedHumboldt-Universität zu Berlin
FagfeltMikrobiologi
Doktorgrads-
studenter
Emil Adolf von Behring
Friedrich Loeffler
Shibasaburo Kitasato
August von Wassermann
Kjent forOppdaget bakteriologi
Influert avFriedrich Loeffler
Signatur
Robert Kochs signatur

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1905

Heinrich Hermann Robert Koch (født 11. desember 1843 i Clausthal i kongedømmet Hannover, død 27. mai 1910 i Baden-Baden i Storhertugdømmet Baden i Keiserdømmet Tyskland) var en tysk lege og bakteriolog. Han er kjent for sine mange bidrag innenfor bakteriologi, især beskrivelsen av mikrobene som forårsaker tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis), kolera og miltbrann. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1905.

Koch ble doctor medicinae i 1866 og distriktslege i Wollstein (provinsen Posen) i 1872. Ved siden av sin virksomhet som lege, gjorde han omfattende forskning angående miltbrannens årsak, Zur Ätiologie des Milzbrandes (1876). Etter at han offentliggjorde sine studier om sårinfeksjonssykdommer i 1878 (Untersuchungen über die Ätiologie der Wundinfektionskrankheiten), ble han i 1880 fast medlem av Reichsgesundheitsamt i Berlin. Der fortsatte han arbeidet med miltbrannen, og endret læren om desinfisering fullstendig. En viktig oppfinnelse av Koch var å dyrke bakterier på faste eller stivnede medier, noe som gjorde det mulig å få fram omstillingen av ulike arter av bakterier, og dermed relativt enkelt og trygt isolere sykdomsbringende mikroorganismer fra en blanding av flere mikroorganismer.

I tillegg oppdaget han tuberkelbasillen og beviset på at dette er årsaken til tuberkulose (Beiträge zur Ätiologie der Tuberkulose, 1882). Sykdommen ble deretter ofte kalt Morbus Koch.

I 1883 ble Koch sendt til Egypt og Østindia som leder for den tyske kolerakommisjonen, og oppdaget i forbindelse med det kolerabasillen. Ved hjemkomsten i 1884 mottok Koch en donasjon på 100 000 riksmark fra den tyske riksdagen. I 1885 ble Koch utnevnt til professor i infeksjonsmedisin ved universitetet i Berlin og gjenopptok sitt arbeid med tuberkulosen, med den hensikt å finne et botemiddel. Ved den internasjonale medisinske kongressen i Berlin i 1890 gjorde han en meddelelse om tuberkulinet som vakte stor oppmerksomhet og ga forhåpninger, som dessverre aldri ble fullbyrdet. Senere forskning viste at tuberkulinet er en god hjelp for å stille en tidlig diagnose på tuberkulose.

I 1891 opprettet Robert Koch Das Königlich Preußische Institut für Infektionskrankheiten.[13] I perioden 1891 til 1904 var Koch sjef for dette instituttet for infeksjonssykdommer i Berlin. Senere ble dets navn endret, og instituttet oppkalt etter ham.

I 1896 ble han kalt til Tysk Øst-Afrika for å undersøke en pest blant storfeet. Selv om han ikke lyktes i å oppdage denne sykdommens smitteemne, fant han i stedet et middel som kunne gjøre dyrene immun for det samme. Derpå fulgte Kochs undersøkelser om pesten hos mennesker, om sykdommen som forekommer blant storfe og hester i tropene, samt om texasfeberen. Koch samlet også rike erfaringer angående malariaen, og kort tid etter hjemkomst fra den forrige reisen ble han sendt som sjef for en malariaekspedisjon til Italia og tropene. Der kunne han blant annet bekrefte riktigheten av Ronald Ross' resultat om måten for sykdommens overføring i tillegg til at han oppnådde atskillige nye, praktiske og betydningsfulle resultater.

Koch ble medlem av Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg 1885, av svenske Vetenskapsakademien i 1893 og av Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1894.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Koch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Biographical Database of Southern African Science, S2A3 Biographical Database ID 1556, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кох Роберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ WikiTree-ID Koch-2057[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 206[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Das Robert Koch-Institut: Eines der ältesten biomedizinischen Institute weltweit, RKI, lest 9. mai 2020

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bernhard Möllers: Robert Koch. Persönlichkeit und Lebenswerk 1843–1910. Schmorl & von Seefeld Nachf., Hannover 1950.
  • (de) Werner Friedrich Kümmel: «Koch, Robert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 251–255 (digitalisering).
  • Thomas D. Brock: Robert Koch. A Life in Medicine and Bacteriology. Science Tech, Madison (Wisconsin) 1988.
  • Manfred Vasold: Robert Koch, der Entdecker von Krankheitserregern. Spektrum der Wissenschaften Verlagsgesellschaft, Heidelberg 2002, ISBN 3-936278-21-0.
  • Christoph Gradmann: Krankheit im Labor. Robert Koch und die medizinische Bakteriologie. Wallstein, Göttingen 2005, ISBN 3-89244-922-8.
  • Johannes W. Grüntzig, Heinz Mehlhorn: Expeditionen ins Reich der Seuchen. Medizinische Himmelsfahrtskommandos der deutschen Kaiser- und Kolonialzeit. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2005, ISBN 3-8274-1622-1
  • Johannes W. Grüntzig, Heinz Mehlhorn: Robert Koch. Seuchenjäger und Nobelpreisträger. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2010, ISBN 978-3-8274-2710-6.
  • Barbara Rusch: Robert Koch. Vom Landarzt zum Pionier der modernen Medizin. Bucher, München, 2010, ISBN 978-3-7658-1823-3.
  • Friedrich Hofmann: "Tödliche Welten – Die unglaubliche Geschichte von drei Medizinern, die Millionen Menschen das Leben retteten." Herder, Freiburg im Breisgau 2010, ISBN 978-3-451-06202-5.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]