Bao Dai av Vietnam

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Bao Dai av Vietnam
Født		Nguyễn Phúc Vĩnh Thụy 22. okt. 1913[1][2][3][4] Huế (Annam, Fransk Indokina)
Død		30. juli 1997[5] (83 år) Paris
Beskjeftigelse		Statsmann
Embete		Keiser (Nguyễn-dynastiet, 1926–1945) statssjef (Staten Vietnam, 1949–1955)
Utdannet ved		Lycée Condorcet Hattemer Sciences Po Lycée Lakanal
Ektefelle		Nam Phuong Lê Thị Phi Ánh Bùi Mộng Điệp Monique Baudot
Far		Khải Định
Mor		Hoang Thi Cuc
Barn		8 oppføringer Phuong Mai Bảo Thắng Bảo Long Bảo Ân Phuong Lien Phương Dung Phương Minh Nguyễn Phúc Phương Thảo
Nasjonalitet		Annam Frankrike
Gravlagt		Cimetière de Passy Grave of Bao Daï
Medlem av		Académie des sciences d'outre-mer
Utmerkelser		Storkors av Æreslegionen (1932) Storkors av Kambodsjas orden Storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Storkors av Kroneordenen Storkors av Alaouite-ordenen
Signatur
Bao Dai av Vietnam på Commons

Bảo Đại (født 22. oktober 1913 i Huế i Vietnam, død 30. juli 1997 i Paris i Frankrike) var Vietnams siste keiser, den 13. keiseren i Nguyen-dynastiet.

Han ble født som prins Nguyễn Vĩnh Thụy i Hue, som den gang var Vietnams hovedstad. Faren var keiser Khải Định. Etter sin utdannelse i Frankrike ble han keiser etter farens død i 1925, men underlagt den franske kolonimaktens føringer. Vietnam var da del av fransk Indokina.

Den 20. mars 1934 giftet han seg i keiserbyen Huế med Jeanne Marie-Thérèse (Mariette) Nguyen Huu-Hao Thi Lan (1914–1963), som ble gitt det nye navnet Hoang Hau Nam Phuong, eller keiserinne «Sydens parfyme».

Bao Dai hadde også fire andre hustruer. Tre giftet han seg med mens han fremdeles var gift med Nam Phuong: Phu Anh, en niese (de giftet seg ca. 1935); Hoang, en kinesisk kvinne (1946, de fikk én datter); Bui Mong Diep (som han giftet seg med i 1955, to barn); og Monique Baudot, en fransk borger som han giftet seg med i 1972 og som han først gav navnet prinsesse Monique Vinh Thuy og senere Thai Phuong Hoang-Hau.

Da Japan i 1940 okkuperte Fransk Indokina, beholdt de den franske administrasjonen. Japanerne dirigerte allikevel landet politisk da det franske koloniregimet ble en del av Vichy-regimet. Japanerne lovet å ikke antaste keiserhoffet i Hue, men i 1945 tvang de Bao Dai til å erklære Vietnam som uavhengig av Frankrike og som medlem av Japans «Stor-østasiatiske sfære for felles vekst». Japanerne hadde en vietnamesisk tronpretendent i bakhånd, prins Cuong De, som ville bli bragt til makten dersom Bao Dai hadde nektet å gå med på dette.

Japanerne overgav seg til de allierte i august 1945, og det kommunistiske Viet Minh under Hồ Chí Minh tok sikte på å overta makten. Ho klarte å overtale Bao Dai til å abdisere den 25. august 1945 og overlate sin myndighet til Viet Minh—noe som tjente til å styrke Hos legitimitet i det vietnamesiske folks øyne. Bao Dai ble utnevnt til «høyeste rådgiver» for den nye regjering i Hanoi, som erklærte sin uavhengighet den 2. september.

Det brøt ut alvorlige uroligheter og forskjellige vietnamesiske grupperinger tok til våpen mot hverandre, og mot franskmennene. Etter ett år som rådgiver forlot Bao Dai landet og dro til Hongkong, og senere til Kina. Franskmennene overtalte ham i 1949 til å vende tilbake – som statsoverhode (Quoc Truong), ikke som keiser. Han dro ikke lenge etter til Frankrike, og engasjerte seg ikke lenger noe særlig i vietnamesisk politikk så lenge hans personlige interesser ikke var direkte berørt.

Krigen mellom de franske kolonistyrkene og Viet Minh fortsatte helt til 1954, da franskmennene ble tilført et alvorlig nederlag i slaget ved Dien Bien Phu.

USA var bekymret over Ho Chí Minhs kommunisme, og ble en sterk motstander av at Vietnam skulle styres av Ho etter at hans regjering i 1950 ble anerkjent av Sovjetunionen og Kina. Samme år organiserte franskmennene en rivaliserende vietnamesisk regjering under Bao Dai i Saigon. Denne regjeringen ble anerkjent av USA, Storbritannia og av FN.

Avtalen etter Genève-konferansen i 1954 mellom franskmennene og Viet Minh inneholdt den kinesisk-inspirerte bestemmelsen at Vietnam «midlertidig» skulle deles i en nordlig og sørlig del. Bao Dai flyttet til Paris, men forble statsoverhode for Sør-Vietnam. Han utnevnte Ngô Dình Diem som sin statsminister.

I 1955 klarte Diem imidlertid ved en folkeavstemning å få Bao Dai fjernet og deretter etablere republikk. Han overtok selv kontrollen i Sør-Vietnam, og sikret seg samtidig amerikansk støtte. Folkeavstemningen ble mistenkt for grovt fusk – resultatet viste at hele 98 prosent ønsket seg Diem. Bao Dai abdiserte på nytt og forble i sitt parisiske eksil.

Bao Dai døde i et militærsykehus i Paris i 1997. Etter hans død overtok kronprins Bao Long, Bao Dais eldste sønn, som det gamle Nguyen-dynastiets overhode.

• S. M. Bao Dai, Le Dragon d'Annam, Paris, Plon, cop. 1980, impr. 1979 (ISBN 2-259-00521-7).

• Nguyen-dynastiet
• Vietnams historie
• Vietnamkrigen

• (en) Emperor Bảo Đại – kategori av bilder, video eller lyd på Commons