Barn

Barn blir vanligvis fra et biologisk perspektiv definert til et menneske som befinner seg i fasen mellom fødsel og pubertet. Enkelte videre definisjoner inkluderer også menneskefostre i definisjonen, da som ufødt barn.^[1] Den juridiske definisjonen av «barn» viser vanligvis til en mindreårig, altså en person som ikke har nådd myndighetsalder. Barn betyr også «avkom i første ledd», da uavhengig av alder,^[2] eller, metaforisk, som en rettmessig, eller en betydelig gruppe medlemmer innenfor en klan, stamme eller religion; ordet kan også vise til sterk tilknytning til en bestemt tidsperiode, sted eller omstendighet, som i «barn av naturen».

Ordet barn betyr «båren» og henger sammen med verbet «å bære (fram)».

Grensene mellom barndom og voksenliv varierer i forskjellige kulturer, opp gjennom historien og innen ulike fag som jus, psykologi, medisin og sosiologi. Ifølge FNs barnekonvensjons artikkel 1 og internasjonal rett er alle mennesker under 18 år barn i juridisk sammenheng. Dette medfører en særlig beskyttelse, for eksempel mot dødsstraff og militærtjeneste. I andre sammenhenger brukes betegnelsen barn om mennesker fra de blir født til de når puberteten, og barndom om alderen 0-12 år.

I tillegg er det vanlig å kalle årene mellom barndom og voksenlivet i et menneskes liv for ungdom. Ungdomstiden begynner gjerne i tenårene eller ved puberteten, men er ikke et juridisk begrep, og varigheten er derfor ikke klart avgrenset. I sammenhenger der aldersinndelinger er vanlig, for eksempel innen kulturliv og handel, kan unge mennesker regnes som ungdom langt opp i 30-årene. Flere føler seg ikke som voksne før de etablerer seg med fast jobb eller får egne barn.

Barn er også den biologiske betegnelsen på avkommet til to foreldre, en kvinne og en mann. I visse samfunn, for eksempel der storfamilier er vanlig eller gruppesamholdet er ekstra sterkt, kan flere voksne enn bare de biologiske foreldrene betrakte de unge som slektens, stammens eller gruppens barn. I juridisk forstand dekker begrepet barn slektskapsforholdet til biologiske eller rettslige foreldre, det vil si adoptivforeldre. Dette slektskapsforholdet har dyptgripende rettslige og sosiale konsekvenser, for eksempel i arve- eller familierett.

I Norge er en rettslig sett i hovedsak barn inntil en fyller 18 år, blir myndig og får stemmerett. Dette varierer imidlertid med hvilke lover det gjelder. 16 år er den seksuelle lavalder, mens 15-åringer kan settes i fengsel.

I de fleste land i verden regnes barnets alder fra dagen de ble født. Før fødselen er betegnelsen vanligvis foster eller «ufødt barn». På den annen side vil man ofte omtale et ventet barn med samme ord som man bruker om det etter fødselen, med andre ord er ikke de språklige grensene absolutte.

Begrepet barn brukes særlig om mennesker, mens dyr får avkom eller unger. Riktignok brukes ikke begrepene helt konsekvent, man kan snakke om egne barn og andres unger, men historisk har begrepet barn vært brukt om menneskebarn. Hos dyrene snakker man også om ungekull. Mennesket får som oftest ett barn i hvert kull eller svangerskap, av og til tvillinger, og sjeldnere trillinger eller flere. Kunstig befruktning har gjort at forekomsten av flere enn ett barn per kull er blitt vanligere.

Barndommen har blitt betraktet svært forskjellig opp gjennom historien, og barn har hatt forskjellige roller i samfunnet. For eksempel har det kunnet være vanlig å se på barn som små eller uferdige voksne. Barn ble sett på som en økonomisk ressurs og var fra 7-8 års alder brukt som arbeidskraft.^[3] Dette endret seg med større psykologisk og sosial bevissthet, særlig fra begynnelsen av 1900-tallet, som av Ellen Key ble utropt til barnets århundre.

I mange århundrer var det konfirmasjonen som markerte inngangen til voksenlivet for barn i Norge. I vår tid har det vært en utvikling mot at man er barn lenger - skolegang og annen utdanning utsetter tidspunktet man etablerer seg med selvstendig husholdning og ansvar for eget liv.

• barnepsykologi – barnesykdommer – barnespråk – barneseksualitet
• Svangerskap – graviditet – foster – ufullbåret barn – fødsel – spedbarn – baby – jente – gutt – ungdom – voksen
• Barnestell – barnehage – barneskole – barnehjem – barnevern – barnemishandling – omsorgssvikt
• Barndom – foreldre – familie – barneoppdragelse – adopsjon – arverett – utenomekteskapelige barn – oppkalling av barn – barnetrygd – foreldrepenger – skilsmisse – barnefordeling – samværsrett – barnebidrag – barnedåp – barnevelsignelse
• FNs konvensjon om barns rettigheter – barnelovgivning – aldersgrenser – Redd Barna
• Barne- og likestillingsdepartementet – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet – Barneombudet – barne- og ungdomsorganisasjoner – barnerett– barnearbeid – barnesoldat – barnepornografi
• Barnekultur – lek – leketøy – barne- og ungdomsbøker – barnefilm – barneteater – barne-TV
• Vidunderbarn – løvetannbarn
• Barnemat –
• Ventetidsgarantien
• Voksne for Barn

• (en) Children – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Child – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistisk sentralbyrås statistikker om barn og unge
• (no) Barneombudet i Norge
• (no) Norske barne- og ungdomsorganisasjoner

Barn og helse

• (no) Lommelegen.no om barn
• (no) Helsenetts temasider om graviditet, barn og helse
• (no) Voksne for barn – ideell organisasjon til fremme av barns psykiske helse

Leksikonartikler o.l.

• (no) Oppslagsordet «barn» i Paxleksikon 1976-1981
• (da) Oppslagsordet «barn» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950
• (da) Oppslagsordet «børn» i Salmonsens konversationsleksikon (dansk leksikon fra ca. 1915)
• (se) Oppslagsordet «barn» i Nordisk familjebok (svensk leksikon fra 1876)

Historie

• (no) Søk på «barn» i Nasjonalbibliotekets fotoarkiv (norske barn 1869-1930)
• (no) Barn og barndom i romertida, artikkel hos Norgeshistorie.no

• Stoppard, Miriam (1996). store boken om barnet. no#: Teknologisk forl. ISBN 8251204909. 
• Fenwick, Elizabeth (1996). store babyboken. no#: Teknologisk forl. ISBN 8251204976.