Barra (Skottland)
| Barra | |||
|---|---|---|---|
| Eilean Bharraigh | |||
 Kisimul Castle | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe / del av | Hebridene | ||
| Antall øyer | 10 | ||
| Større øyer | Vatersay | ||
| Areal | 5 875 km² | ||
| Høyeste punkt | Heaval (383 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Skottland | ||
| Region | Na h-Eileanan Siar | ||
| Største bosetning | Castlebay | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 1 174 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 13 | ||
| Befolkningstetthet | 0,2 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Barra 56°59′00″N 7°28′00″V | |||
Barra (skotsk-gælisk Barraigh eller Eilean Bharraigh) er en øy på Ytre Hebridene i Skottland. Den er den nest sørligste bosatte øya der. Etter den tilknyttede øya Vatersay via en kort molo. Vestsiden av øya har fine, hvite strender. På østsiden ligger Barra flyplass på Cockle Strand med en rullebane som er avhengig av tidevannet. Fly kan bare lande på den skjellsandkledte stranda ved lavvann. Fra Castlebay går det ferje til Skottland og til South Uist.
Castlebay (Bàgh a' Chaisteil) er den største landsbyen på øya. Den har fått navnet etter middelalderfestningen som ligger i bukta, Kisimul Castle. Øya og festningen har vært sete for klanen MacNeil og parlamentsmedlemmet Angus MacNeil kommer fra Barra, hvor han var sauebonde. Han representerer Det skotske nasjonalistpartiet og vant setet ved valget i 2005.
Øya har tradisjonelt navn etter helgenen Finbarr av Cork (hvis navn er forkortet til Barr/Barra) og det er en gammel kirke i ruiner på Barra fra 1100-tallet, Cille Bharra, som er dedikert helgenen.[1] En annen, kanskje mer sannsynlig, forklaring er stedsnavnet Barra en utledning fra øyas geografiske posisjon, dvs. fra «Barr» (odde eller nes), og «Ay» eller «I» (øya).[2]
I 2011 var befolkningen på Barra 1 174 personer.[3][4] Gælisk er bredt snakket, og ved folketellingen for 2011 var 761 gælisktalende (62% av befolkningen).[5]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Øya Barra er omtrentlig 60 km2 i areal, 18 km lang og 10 km bred. En enkeltsporet vei, A888, går rundt kysten av den sørlige delen av øya og følger det flateste landet. Veien gir tilgang til mange mindre bosetningene langs kysten. Det indre av øya er mer kupert og ubefolket. I vest og nord er hvite sandstrender bestående av sand skapt fra maritime skjell tilstøtende machair, gælisk for ei frodig, lavtliggende grasslette, mens den sørøstlige siden har tallrike berglendte innløp. I nord er det en sandbefengt halvøy med flyplassen og Eoligarry. Flyplassen er spesiell ved at den antagelig er den eneste som benytter tidevannsstrand som rullebane.[6] På 1990-tallet ble det avdekket en nær komplett keramikk assosiert med klokkebegerkulturen, datert fra rundt 2500 f.Kr., som viser menneskelig tilstedeværelse på Barra siden neolittisk tid. Det var også avdekket flere steinredskaper. Det er flere stående steiner spredt rundt på øya.
Kort historie
[rediger | rediger kilde]Den eldste samtidige nedtegnelsen av MacNeilene på Barra er først fra 1427 da Giolla Adhamhnáin Mac Néill (vanligvis gitt engelsk stavelse som Gilleonan MacNeil) mottok et kongelig charter på Barra og Boisdale.[7]
Klan MacNeil og dens chief («Høvding») tok sete på festningen Kisimul Castle, og ble siden beryktet for piratvirksomhet etter at de angrep engelske skip under styret til dronning Elizabeth I av England. De ble stevnet av kong Jakob VI av Skottland for å svare på denne virksomheten. Høvdingen, Roderick MacNeil («Rory den ustyrlig») argumenterte at han trodde kongen ville bli tilfreds da den engelske dronningen hadde halshogd hans mor, Maria Stuart.
Den hovedsakelig katolske befolkningen på øya var truet under jakobittopprøret i 1745. Etterkommere av de føydale klanhøvdingene holdt til på Barra fram til 1838 da øya ble solgt til oberst John Gordon av Cluny (for £38 050). Roderick MacNeil, direkte etterkommer av førnevnte, hadde allerede oppgitt Kisimul Castle og bygget seg et herresete nord på Barra. Påfølgende gjeld var en av grunnene til at han solgte øya.
På lik linje med andre nye anglo-skotske landeiere forviste oberst Gordon de fleste av øyboerne for å rydde plass til sauer. Mange av de som ble tvunget til å utvandre dro til blant annet Australia, New Zealand, USA, og Canada.[8][9]
Film
[rediger | rediger kilde]Den populære komediefilmen Whisky Galore! fra 1949 ble spilt på Barra. Filmen var basert på romanen av samme tittel av Compton Mackenzie. Historien — basert på faktiske hendelser — handler om et skipsvrak i 1941 på en fiktiv skotsk øya hvor innbyggerne har sluppet opp for whisky i henhold rasjonering grunnet krigen. Innbyggerne oppdager at skipet har en last på 50 000 kasser med whisky, og i opposisjon til myndighetene går de sammen om skaffe seg så mye som de kan.[10][11]
Mackenzie, bodde i nærheten av flyplassen og døde i 1972. Han er gravlagt i en grav markert av enkelt kors ved kirkegården i Cille Bharra.[12] Oppfølgeren til filmen, Rockets Galore!, ble også filmet i og rundt på øya.[13]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Satellittbilde av Barra -
Neolittisk «verksted», nær Vatersay -
Stående stein aved Borve -
Rorhus nær Vatersay fra jernalderen -
Broch (rundhus) ved Bruernish -
Castlebay -
Grava til Compton Mackenzie -
Flyplassen på Barra
Jun2001.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Cille Bharra», Barra
- ^ Jehu, T.J. & Craig, R.M. (6. juli 2012): XXII.—Geology of the Outer Hebrides. Part I.—The Barra Isles, Cambridge University Press
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ General Register Office for Scotland (28. november 2003): Scotland's Census 2001 – Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine..
- ^ Census 2011 stats, BBC News
- ^ «Barra Airport», Highlands and Islands Airports Limited. Arkivert fra originalen den 22 mars 2009.
- ^ «The History of the clan», Standing Council of Scottish Chiefs
- ^ «The Scottish Diaspora and Diaspora Strategy: Insights and Lessons from Ireland», Scottish Government, 29. mai 2009
- ^ Farrell, Nigel (17. januar 2011): «Barra and South Uist, Outer Hebrides: The beauty of splendid isolation», The Telegraph (betalingsmur)
- ^ «Whisky Galore!», AllMovie
- ^ «Whisky Galore!», Screenonline
- ^ «Grave of Compton MacKenzie, Eolaigearraidh, Barra» Photograph NF 7007. Geograph.
- ^ «Rockets Galore!», IMDb
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Isle of Barra community
- Explore the Isle of Barra
- National Library of Scotland: Scottish Screen Archive (arkivfil fra 1950-tallet om Barra)
Øyer i Hebridene | ||
|---|---|---|
| Indre Hebridene |  | |
| Ytre Hebridene | Barra · Barra Isles · Benbecula · Berneray · Eriskay · Flannan Isles · Great Bernera · Harris og Lewis · Monach Islands · North Rona · North Uist · Rockall · Scalpay · Shiant Isles · South Uist · St. Kilda | |