Mull (Skottland)

Mull
Muile
Havna i Tobermory, det største tettstedet på Mull
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Øygruppe / del avHebridene
Areal 875 km²
Høyeste punktBen More (966)
Administrasjon
LandSkottlands flagg Skottland
RegionArgyll and Bute
Største bosetningTobermory (800)
Demografi
Befolkning2 800 (2011)
Posisjon
Kart
Mull
56°27′N 6°00′V

Mull (skotsk-gælisk: Muile) er den nest største øya i Indre Hebridene (etter Skye) utenfor vestkysten av Skottland i regionen Argyll and Bute. Med et areal på 875,35 km² er Mull den fjerde største skotske øya og den fjerde største øya som omgir De britiske øyer (inkludert Irland). Ved folketellingen i 2011 utgjorde den fastboende befolkningen på 2 800 innbyggere,[1] noe som er svak økningen på 2 667 innbyggere ved tilsvarende undersøkelse i 2001.[2] I sommermånedene er antallet mennesker økt med mange turister. Det meste av den fastboende befolkningen bor i Tobermory, den eneste burgh på øya fram til 1973, og er øyas hovedstad. Tobermory er også lokaliseringen av Mulls eneste destilleri for framstilling av singel malt whisky, også kalt Tobermory (tidligere Ledaig).[3]

Natur og miljø

[rediger | rediger kilde]

Mulls kystlinje er 480 km lang, og landskapet på øya består hovedsakelig av lynghei, men også noe skog og myrområder. Øya har noen få topper; den høyeste er Ben More på 966 moh. Kystlinjen er sterkt innbuktet, med tallrike grunne bukter. Klimaet er fuktig, med mye regn og tåke til alle årstider.

Mull har over 250 fuglearter, inkludert havørnen, som ble satt ut på ny på naboøya Rùm og som deretter emigrerte til Mull. Kongeørn og myrhauk er også forholdsvis vanlige på øya. Av pattedyr er hjort og oter nokså tallrike, og noen områder har bestander av forvillede geiter. I havområdene rundt øya finner man blant annet vågehval, niser og delfiner. Her ligger det også betydelige sjøfuglkolonier på flere øyer, særlig øygruppen Treshnish Isles.

Fossen Eas Fors sett fra kystlinjen.
Knockvologan, et overlag av typisk lyserød granitt ved stranden på motsatt side av tidevannsøya Erraid.

Øya har trolig vært bebodd siden kort etter slutten av siste istid, fra rundt 6000 f.Kr. Innbyggerne i bronsealderen bygget menhirer (bautasteiner), broch (rundhus av stein) og en steinsirkel, og det finnes arkeologiske spor som gravhauger, hellekister, stående steiner, keramikk og knivblader fra denne perioden.

Mellom 600 f.Kr. og 400 e.Kr. bygde innbyggerne defensive festninger, dun, og crannóg (plattformhus). Den tidlige kristne perioden begynte på 500-tallet hvor særlig året 563 var et særlig vendepunkt da det er antatt at kristendommen ble innført til denne delen av nordlige Britannia av sankt Columba da han ankom fra Irland for å opprette et kloster på øya Iona som lå rett utenfor sørvestpunktet av Mull.

I 1773 ble Mull besøkte av Samuel Johnson og James Boswell under deres kjente reise til de vestlige øyene, som resulterte i utgivelsen Tour of the Western Islands.[4][5]

I middelalderen var øya underlagt herredømmet til Lord of the Isles («herren av øyene»), senere (fra 1493) ble den kontrollert av klanen MacLean, med sete på festningen Duart Castle, og deretter klanen Campbell. Befolkningen var oppe i ca. 10 000, men ble redusert til 3000 under avfolkningen av det skotske høylandet i den prosessen som ble kjent som Highland Clearances («Utrenskningen av Høylandet») på 1800-tallet, forsterket av en ødeleggende tørråte-epidemi på de viktige potetene i 1846.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Jordbrukets betydning er sterkt redusert, men store deler av øya brukes fortsatt til beiting av sauer og storfe. Fiske var tidligere viktig, men er nå av liten betydning. Turisme har blitt svært viktig, og øya markedsføres gjerne som Storbritannias betydeligste villmark. Det finnes hoteller i mange landsbyer og tallrike små pensjonater. Det organiseres også mange slags turer, gjerne for å se etter øyas rike dyreliv. Tobermory er kjent i Storbritannia fra barne-TV-serien Balamory, som har gått i mange år på BBC. Dette drar en god del turister. Andre betydelige turistattraksjoner er slottene Duart Castle og Torosay Castle. Det sistnevnte særlig kjent for sitt storslagne hageanlegg.

Landsbyer og bosetninger på Mull

[rediger | rediger kilde]

Tobermory er den eneste landsbyen av en viss størrelse på øya.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ National Records of Scotland (15. august 2013): Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland - Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF), «Appendix 2: Population and households on Scotland’s inhabited islands».
  2. ^ General Register Office for Scotland (28. november 2003): Scotland's Census 2001 – Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine..
  3. ^ Tobermory Distillery Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ Boswell, James: «October 9th to 16th, 1773: Mull», A Vision of Britain
  5. ^ «Dr Samuel Johnson and Mr Boswell», Mull Historical & Archaeological Society

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Baird, Bob (1995): Shipwrecks of the West of Scotland. Glasgow. Nekton Books. ISBN 1-897995-02-4
  • Currie, Jo (2001): Mull: The Island and Its People. Birlinn Ltd.
  • Jermy, A.C. & Crabbe, J.A., red. (1978): The Island of Mull a Survey of its Flora and Environment. London. British Museum (Natural History).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Isle of Mull – kategori av bilder, video eller lyd på Commons