Bernhard von Bülows regjering
Bernhard von Bülows regjering var en regjering i Tyskland (Det tyske keiserrike) fra 17. oktober 1900 til 10. juli 1909.
Regjeringen Bülow sto for utbygning av sosiallovgivningen, særlig under innflytelse av Arthur von Posadowsky-Wehner. Bülows politikk ble støttet av de konservative og Zentrum, som blant annet representerte landbruks- og industriinteresser.[1]
Tyskland førte i Bülow-regjeringens tid, en aggressiv politikk mot Frankrike, blant annet under den første marokkokrisen (1905-1906). Denne politikk førte imidlertid kun internasjonal isolasjon av landet.
Da Bülow og partiet Zentrum i 1907 ble uenige om kolonialpolitikken, oppløste Bülow Riksdagen.[2] Han søkte deretter støtte for sin politikk hos konservative, nasjonalliberale og venstreliberale (Bülow-blokken).
Etter den såkalte Daily Telegraph-saken i 1908, mistet Bülow keiser Vilhelm IIs tillit.[3] Keiseren hadde i et intervju med avisen, uttalt seg udiplomatisk om forholdet mellom Tyskland og Storbritannia. Bülow leste trolig igjennom intervjuet på forhånd, men overlot det deretter til underordnede i utenriksdepartementet å avgjøre om det skulle trykkes. Embetsmennene innså ikke sakens realitet, og da intervjuet ble trykket, var skandalen et faktum. Bülow reserverte seg dessuten mot keiserens uttalelser, som følte seg sveket.
Regjeringen gikk av i juli 1909, etter at Bülow-blokken ikke hadde klart å bli enige om skattepolitikken.[2]
Sammensetning
[rediger | rediger kilde]Regjering Bülow 17. oktober 1900 til 10. juli 1909 | ||
---|---|---|
Rikskansler | Bernhard von Bülow[4] | |
Visekansler | Arthur von Posadowsky-Wehner[2] til 24. juni 1907 | |
Theobald von Bethmann Hollweg[5] | ||
Auswärtiges Amt | Oswald von Richthofen[6] til 17. januar 1906 | |
Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff til 7. oktober 1907[7] | ||
Wilhelm von Schoen[8] | ||
Innenriks | Arthur von Posadowsky-Wehner[2] til 24. juni 1907 | |
Theobald von Bethmann Hollweg[5] | ||
Justis | Rudolf Arnold Nieberding[9] | |
Marine | Alfred von Tirpitz[10] | |
Post | Viktor von Podbielski[11] til 6. mai 1901 | |
Reinhold Kraetke[12] | ||
Statens eiendeler | Max Franz Guido Freiherr von Thielmann[13] til 22. august 1903 | |
Hermann von Stengel[14] til 20. februar 1908 | ||
Reinhold Sydow[15] |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ a b c d Hansjoachim Henning. «Posadowsky-Wehner, Arthur Adolf Graf von, Freiherr von Postelwitz». Deutsche Biographie.
- ^ Röhl, John C. G. (15. oktober 2008). «Zeitgeschichte: Der Kaiser spricht». Die Zeit. ISSN 0044-2070. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ Ludwig Zimmermann. «Bülow, Bernhard Heinrich Martin Graf (seit 1899) Fürst (seit 1905) von». Deutsche Biographie.
- ^ a b Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ «Oswald von Richthofen». Nordisk Familjeleksikon.
- ^ Zeno. «Tschirschky und Bögendorff». www.zeno.org. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ «Wilhelm Eduard von Schoen». Nordisk Familjeleksikon.
- ^ Jürgen Vortmann (1999). «Nieberding, Arnold». Deutsche Biographie.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ «Victor von Podbielski». Nordisk Familjeleksikon.
- ^ Erwin Müller-Fischer (1979). «Kraetke, Reinhold».
- ^ Zeno. «Thielmann». www.zeno.org. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ «Bibliothek - DLA Marbach». www.dla-marbach.de. Besøkt 12. oktober 2016.
- ^ «Sozialpolitiker im Deutschen Kaiserreich» (PDF). Kassel Universität.