Wilhelm Cunos regjering

Wilhelm Cunos regjering var en regjering i Tyskland, som satt ved makten fra 22. november 1922 til 12. august 1923. Den var den første under Weimarrepublikken, som ble ledet av en partiløs kansler. Regjeringen Cuno etterfulgte Joseph Wirths andre regjering, og ble avløst av Gustav Stresemanns første regjering.

Juristen Wilhelm Cuno var generaldirektør ved Hamburg-Amerikalinjen, da rikspresident Friedrich Ebert ba ham å overta som kansler.[1] I sin tjenestetid førte regjeringen Cuno kamp mot Frankrikes okkupasjon av Ruhrområdet, ved å oppfordre til passiv motstand. Da regjeringen likevel måtte erkjenne at en slik kamp ville føre til økonomisk ruin, gikk den av.[2]

Regjeringens sammensetning

[rediger | rediger kilde]
Regjeringssjef og departementer[3] Bilde Navn Parti
Kansler (regjeringssjef). Wilhelm Cuno Partiløs
Visekansler Ikke utnevnt
Utenriks Frederic von Rosenberg Partiløs
Innenriks Rudolf Oeser DDP
Finans Andreas Hermes Zentrum
Næring Johann Becker DVP
Arbeid Heinrich Brauns Zentrum
Forsvar Otto Gessler DDP
Justis Rudolf Heinze Partiløs
Statens eiendeler (Schatz) (oppløst 23. mars 1923) Heinrich Albert Partiløs
Ernæring og landbruk Karl Müller (til 22. november 1922) Zentrum
Hans Luther (fra 2. desember 1922) Partiløs
Post Karl Stingl BVP
Gjenoppbygning Heinrich Albert (fra 23. mars 1923) Partiløs
Samferdsel Wilhelm Groener Partiløs

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik, Einleitung». Das Bundesarchiv. 
  2. ^ Reinhard Sturm. «Kampf um die Republik 1919-1923». Bundeszentrale für politische Bildung. 
  3. ^ «Das Kabinett Cuno (22. November 1922 – 12. August 1923)». Das Bundesarchiv. 
Autoritetsdata