Wilhelm Cunos regjering
Wilhelm Cunos regjering var en regjering i Tyskland, som satt ved makten fra 22. november 1922 til 12. august 1923. Den var den første under Weimarrepublikken, som ble ledet av en partiløs kansler. Regjeringen Cuno etterfulgte Joseph Wirths andre regjering, og ble avløst av Gustav Stresemanns første regjering.
Juristen Wilhelm Cuno var generaldirektør ved Hamburg-Amerikalinjen, da rikspresident Friedrich Ebert ba ham å overta som kansler.[1] I sin tjenestetid førte regjeringen Cuno kamp mot Frankrikes okkupasjon av Ruhrområdet, ved å oppfordre til passiv motstand. Da regjeringen likevel måtte erkjenne at en slik kamp ville føre til økonomisk ruin, gikk den av.[2]
Regjeringens sammensetning
[rediger | rediger kilde]Regjeringssjef og departementer[3] | Bilde | Navn | Parti |
---|---|---|---|
Kansler (regjeringssjef). | Wilhelm Cuno | Partiløs | |
Visekansler | Ikke utnevnt | ||
Utenriks | Frederic von Rosenberg | Partiløs | |
Innenriks | Rudolf Oeser | DDP | |
Finans | Andreas Hermes | Zentrum | |
Næring | Johann Becker | DVP | |
Arbeid | Heinrich Brauns | Zentrum | |
Forsvar | Otto Gessler | DDP | |
Justis | Rudolf Heinze | Partiløs | |
Statens eiendeler (Schatz) (oppløst 23. mars 1923) | Heinrich Albert | Partiløs | |
Ernæring og landbruk | Karl Müller (til 22. november 1922) | Zentrum | |
Hans Luther (fra 2. desember 1922) | Partiløs | ||
Post | Karl Stingl | BVP | |
Gjenoppbygning | Heinrich Albert (fra 23. mars 1923) | Partiløs | |
Samferdsel | Wilhelm Groener | Partiløs |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik, Einleitung». Das Bundesarchiv.
- ^ Reinhard Sturm. «Kampf um die Republik 1919-1923». Bundeszentrale für politische Bildung.
- ^ «Das Kabinett Cuno (22. November 1922 – 12. August 1923)». Das Bundesarchiv.