Blanka av Castilla

Blanka av Castilla Dronning av Frankrike 1223–1226 (regent 1226–1234 og 1248–1252)
Født		4. mars 1188 Palencia i Castilla y León i Spania
Død		27. nov. 1252 (64 år) Melun
Beskjeftigelse		Riksforstander (Kongeriket Frankrike), komponist
Embete		Fransk dronninggemalinne regent
Ektefelle		Ludvig VIII av Frankrike
Far		Alfonso VIII av Castilla[1]
Mor		Leonora av Aquitaine[1]
Søsken		9 oppføringer Henrik I av Castilla Berengaria of Castile Urraca av Castilla Eleanor av Castile Sancho de Castilla Sancha de Castilla Ferdinand of Castile Mafalda de Castilla Constanza de Castilla
Barn		Se egen liste
Nasjonalitet		Kongedømmet Castilla
Gravlagt		Maubuisson Abbey
Fyrstehus		Huset Capet
Våpenskjold
Blanka av Castilla på Commons

Blanka av Castilla (spansk: Blanca; fransk: Blanche, født 4. mars 1188, død 27. november 1252) var dronning av Frankrike ved sitt ekteskap med Ludvig VIII av Frankrike. Hun var den tredje datteren til kong Alfonso VIII av Castilla og Eleonore av England. Hun fungerte som regent av Frankrike to ganger under styret til sin sønn Ludvig IX, første gang da han var barn fra 1226 og fram til 1234, og andre gang under hans fravær fra 1248 og til 1252.

Før den 12 år gamle Blanka i 1200 ble gift med den 13 år gamle prins Ludvig ble hun eskortert av sin 80 år gamle bestemor Eleonore av Aquitaine, som først reiste til Castilla og til Frankrike med henne. Det var hennes onkel, kong Johan av England, som sto bak det arrangerte ekteskapet. Hensikten var en forsoning av England og Frankrike i en ekteskapsallianse. Blanka fikk sitt første barn i 1205.^[2] Blanka og Ludvig fikk ialt tolv eller tretten barn, hvorav de tre første døde unge. For katolikkene æres Blanka universelt som helgen, selv om hun aldri er formelt helligkåret. Hennes minnedag er 1. desember, men 2. desember nevnes også.^[3]

Som en konsekvens av traktaten i Le Goulet mellom Filip II August av Frankrike og Johan av England ble Blankas søster Urraca forlovet med Filips sønn Ludvig, men da deres bestemor Eleonore av Aquitaine kom og møtte de to søstrene, bestemte hun at Blankas personlighet var mer passende for en dronning av Frankrike. Våren 1200 krysset Eleonore deretter over Pyreneene med Blanka isteden.^[4]

Den 22. mai 1200 ble avtalen endelig signert, og ekteskapet ble feiret dagen etter ved Port-Mort i Normandie på høyre bredde av elven Seinen i Johans besittelse da de til Filip lå under et interdikt (kirkestraff).^[5] Blanka var da 12 år gammel og Ludvig ett år eldre og ekteskapet ble fullbyrdet noen få år eldre, og fødte sitt første barn i 1205.^[4]

Ved den engelske adelens opprør mot kong Johan i 1215-1216 var det Blankas engelske avstamningen som barnebarn til Henrik II av England som var begrunnelsen til at Ludvig ble tilbudt Englands trone, men da Johan døde i oktober 1216, endret de engelske baronene sin allianse og utropte Johans 9 år gamle sønn Henrik III som den nye kongen. Ludvig fortsatte å gjøre krav på den engelske tronen i egen rett etter å drevet krigføring i England i et år, men han hadde nå et forent England imot seg. Hans far Filip Augustus nektet å hjelpe ham, og Blanka var hans eneste støtte. Hun skaffet økonomiske midler fra sin svigerfar ved å true med benytte sine egne barn som gisler.^[6] Hun etablerte seg ved Calais og organiserte to flåter, en av dem var kommandert av franske Munken Eustace, en leiesoldat og pirat, og den andre av Robert I av Courtenay, keiser av Det latinske riket i Konstantinopel.^[5] Da de franske styrkene hadde blitt beseiret i slaget ved Lincoln den 20. mai 1217,^[7] ble det et vendepunkt i baronenes krig.^[8] Ludvig og en sterkt redusert hær ble omringet mens de trakk seg tilbake til deres festning i London og han trengte desperat forsterkninger fra Frankrike. 24. august ødela den engelske flåten utenfor Sandwich en ny fransk flåte, ledet av Eustace og Courtenay, som fraktet forsterkninger og forsyninger. Den engelske flåten erobret det franske flaggskipet og de fleste forsyningsskipene, og tvang resten av den franske flåten å vende tilbake til Calais.^[9] I september 1217 tvang traktaten i Lambeth ved Kingston upon Thames den franske prinsen til å oppgi og si fra seg sine krav på den engelske tronen i bytte mot å trygg tilbaketrekning til Frankrike.^[10] Ludvig forlot England med uforrettet sak.

I 1223 ble kronprins Ludvig kronet som kong Ludvig VIII av Frankrike. Da han døde tre år senere, fungerte Blanka som regent for sin 12-årige sønn Ludvig IX etter at han ble kronet som Frankrikes konge.

Blanka hadde stor politisk innflytelse hele sitt liv, også etter at sønnen var blitt voksen og styrte selv. I følgende perioder var hun i realiteten regent av Frankrike:

• 1226–1234: Mens sønnen var mindreårig
• 1248–1252: I den tiden sønnen var på korstog.

Ludvig og Blanka fikk 13 barn hvorav flere døde som små.

• Ludvig IX (25. april 1214 – 25. august 1270), overtok som konge etter sin far.
• Robert (25. september 1216 – 9. februar 1250, drept i kamp, Manssurah, Egypt)
• John Tristan (21. juli 1219–1232), hertug av Anjou og Maine.
• Alfons ( 11. november 1220 – 21. august 1271), hertug av Poitou, Auvergne og Toulouse.
• Isabella (14. april 1225 – 23. februar 1269).
• Karl (21. mars 1226 – 7. januar 1285), hertug av Anjou og, Maine, konge av Sicilia.

• Pernoud, Régine (1975): Blanche of Castile, Coward, McCann & Geoghegan
• Shadis, Miriam (2010): Berenguela of Castile (1180–1246) and Political Women in the High Middle Ages. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-312-23473-7.
• Shadis, Miriam (2004): «Blanche of Castile» i: Nolan, Kathleen, red.: Capetian Women, Palgrave Macmillan
• Weiler; Burton; Schofield; Stöber (2007): Thirteenth century England: Proceedings of the Gregynog Conference. The Boydell Press. ISBN 9781846157707.
• Wheeler, B.; Parsons, J. (2002): Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady. Palgrave Macmillan.

• (en) Blanche of Castile – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Blanka av Castilla hos The Peerage
• (sv) Artikkel hos Runeberg