Bonnkonvensjonen

Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (CMS)
Type		traktat
Signeringsdato		6. november 1979
Trådte i kraft		1. november 1983
Parter		132 (per 1. januar 2021)
De forente nasjoners ID		08000002800bc2fb
Nettsted		www.cms.int
Bonnkonvensjonen 50°44′02″N 7°05′59″Ø

Bonnkonvensjonen eller Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (CMS) er en internasjonal traktat som fastslår bestemmelser og samarbeid for å beskytte biologiske arter som trekker eller på annen måte beveger seg på tvers av landegrenser. Sekretariatet for overenskomsten har sete i Bonn og er en del av FNs miljøprogram, som i Norge er representert ved UNEP/GRID-Arendal.

Avtalen ble signert 23. juni 1979 i Bonn (derav navnet) og trådte i kraft i 1. november 1983. Siden avtalen har trådt i kraft, har flere og flere parter ratifisert den. Norge ratifiserte avtalen 30. mai 1985, og den trådte i kraft fra og med 1. august samme år.^[1]

Bonnkonvensjonen opererer med to lister med ulik grad av tiltak.

• Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter (blåhval, grønlandshval, knølhval og nordkaper), tre fuglearter (dverggås, stellerand og havørn) og én haiart (brugde) som finnes i Norge.
• Liste 2 er mer omfattende og inneholder arter som egentlig ikke er truet av utryddelse. Internasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Medlemslandene skal bestrebe seg på å inngå regionale avtaler og handlingsplaner som sikrer bestandene. Eksempler på slike avtaler som Norge deltar i er avtalen om vern av flaggermus i Europa, avtalen om vern av albatrosser og petreller, avtalen om vern av vannfugler i Europa og Afrika og avtalen om vern av rovfugler i Europa, Afrika og Asia.

Bonnkonvensjonen har spesiell fokus på utvikling av handlingsplaner for de arter som omfattes av avtalen. Det er for eksempel laget internasjonale handlingsplaner for dverggås og åkerrikse. Internasjonale handlingsplaner følges gjerne opp med nasjonale handlingsplaner.

Artene følger i alfabetisk rekkefølge og er i henhold til Direktoratet for naturforvaltning (DN) per 11. desember 2015.^[2]

• (*) – bare europeiske bestander
• N – Nordsjøen
• Ø – Østersjøen
• NØ+ – Nordsjøen, Østersjøen, Middelhavet, Svartehavet og noen andre regioner
• V – Vadehavet

HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World, Volum 1 (Non-passerines, juli 2014) og Volum 2 (Passerines, desember 2016), ble av CMS i henholdsvis 2014 og 2017 valgt som offisielt referanseverk for taksonomi og nomenklatur for trekkende fugler.^[3][4]

• Konvensjonen om biologisk mangfold
• Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen)
• CITES
• Naturmangfoldloven

• Offisielt nettsted