British Army
| British Army | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
_MOD_45152541.jpg) | |||
| Aktiv | 1707 - dags dato | ||
| Land | Storbritannia | ||
| Etablert | 1707 | ||
| Overordnet enhet | Forsvarsdepartementet | ||
| Type | Armé | ||
| Størrelse | 110,580 personell (2007) | ||
| Nettside | British Army | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | første verdenskrig, andre verdenskrig, Falklandskrigen, krigen i Afghanistan | ||
British Army er Storbritannias hær. Sammen med Royal Navy og Royal Air Force utgjør den de britiske væpnede styrker. Per april 2004 bestod hæren av 99 400 fulltrente, profesjonelle soldater i aktiv tjeneste.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før den engelske borgerkrigen i 1642 var det ikke noen stående hær i England eller Skottland. Styrker ble satt opp av kongen når det trengtes. Etter borgerkrigen tok parlamentet over kontrollen, og satte opp en hær etter Oliver Cromwells modell New Model Army. Etter monarkiet kom tilbake og Karl II fikk makten, ble denne en stående hær, og kongen satt opp flere regimenter som var lojale til tronen. 26. januar 1661 kom ordren som offisielt etablerte en britisk hær.
Fra rundt 1692 fram til første verdenskrig var Storbritannia den dominerende makten i verden, både økonomisk og militært. Den britiske hæren ble sendt for å slåss mot amerikanske kolonister i den amerikanske revolusjonen, irske opprørere i opptøyene i 1798, kinesere i opiumskrigene, indiske prinser og mytterister fra Det britiske ostindiske kompani under det indiske opprøret i 1857, boerne i boerkrigen og irske separatister under den irske selvstendighetskrigen.
Under første og andre verdenskrig stilte den britiske hæren med et enormt antall menn og kjempet over nesten hele verden. De tok også store tap, spesielt under første verdenskrig.
I etterkrigstiden konsentrerte den seg om å møte den sovjetiske trusselen, men ble også blandet inn i mange små geriljakriger etter hvert som det britiske imperiet skrumpet inn. Den siste krigen hvor den kjempet alene var Falklandskrigen i 1982.
Etter den kalde krigens slutt har den britiske hær vært involvert i fredsbevarende operasjoner i tillegg til innsats i Gulfkrigen og senere i Irak og Afghanistan.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Hærens struktur er svært kompleks, på grunn av de forskjellige avdelingenes ulike opphav. Soldatene kan deles inn i to hovedgrupper: den regulære armeen (Regular Army) med heltidsansatte soldater og reservearmeen (Territorial Army) med deltidsansatte soldater. Den militære strukturen består av korps (administrative grupperinger etter funksjon) og forband (operative divisjoner og brigader).
Regimentet er på mange måter den viktigste enheten i den britiske hæren. Begrepet regiment i den britiske hæren har to forskjellige betydninger. I de fleste våpenartene er regimentet den største taktiske organisasjonen, med en størrelse tilsvarende bataljon. Til forskjell er et regiment i infanteriet kun en administrativ eller seremoniell gruppering av flere bataljoner. Idag består imidlertid mange infanteriregimenter kun av én regulær bataljon (men vanligvis også en reservebataljon).
Rekruttering
[rediger | rediger kilde]
Hæren rekrutterer hovedsakelig i Storbritannia og har normalt et mål på 25 000 soldater i året. Lav arbeidsledighet i Storbritannia medfører at hæren har problemer med å nå rekrutteringsmålet, og i de første årene av det 21. århundre har det vært en markert økning i antallet rekrutter fra andre land (hovedsakelig fra Samveldet), som per 2004 utgjorde cirka 7,5 prosent av hærens samlede styrker. I juli 2004 hadde hæren 5620 utenlandske soldater fra 42 forskjellige land (i tillegg til over 3000 nepalske gurkha-soldater). Etter Nepal er Fiji (1895 soldater) det landet med flest borgere i den britiske hæren, fulgt av Jamaica (960 soldater). Soldater kommer også fra mer velstående land som Australia og Syd-Afrika.
I 2003 var det nærmere 10 000 tenåringer som vervet seg til hæren, inkludert mer enn 3000 16-åringer.[1] Med samtykke fra foresatte er det tillatt å søke seg til hæren før fylte 16 år.[2] I 2018 var 30 % av de som vervet seg 16 eller 17 år gamle.[3]
Utrustning
[rediger | rediger kilde]Liste over utrustning
[rediger | rediger kilde]Liste over utrustning i bruk i 2006.[4]
Hånd- og lagsvåpen
[rediger | rediger kilde]- SA80 Individual Weapon og Light Support Weapon
- Heavy Machine Gun
- General Purpose Machine Gun
- Light Machine Gun
- Milan and Light Forces Anti-Tank Guided Weapon
- 81mm bombekaster
- 51mm bombekaster
- Light Anti-Armour Weapon and NLAW
- L96 og L115A1 skarpskyttergeværer
Pansrede kjøretøyer
[rediger | rediger kilde]
- Stridsvognen Challenger 2
- Stormpanservognen Warrior
- Det pansrede personellkjøretøyet Saxon
- CVR(T)-serien, herunder Alvis Scorpion og Spartan
- FV430-serien, den vanligste er FV432 Trojan
Artilleri og luftvern
[rediger | rediger kilde]- Multiple Launch Rocket System
- AS90 selvdrevet felthaubitser
- L118 Light Gun haubitser
- Starstreak luftvernmissil
- Rapier luftvernmissil
Ingeniørutrustning
[rediger | rediger kilde]- Combat Engineer Tractor
- Unipower Tank Bridge Transporter brulegger
- Medium Wheeled Tractor
- Foden GS 6x6 bergningskjøretøy
- Challenger ARV bergepanser
- M3 Amphibious Bridging Vehicle brolegger
- Armoured Vehicle Launcher Bridge brolegger
- Shielder minelegger
Logistikkjøretøyer
[rediger | rediger kilde]- Truck Utility Light/Medium
- Supacat All-Terrain Mobility Platform
- Truck Utility Heavy/Medium (Heavy Duty)
- Motorsyklene Harley Davidson MT350E and Honda R250
- Bedford Truck Cargo 14-Tonne 6x6 Medium Mobility
- Bedford Truck Cargo 8-Tonne 4x4 Mediun Mobility
- Oshkosh 1070F Heavy Equipment Transporter
- Carrier Full-Tracked Articulated BV206
- Leyland/DAF Truck 4-Tonne GS
Elektronisk utrustning
[rediger | rediger kilde]- MSTAR bakkeradar
- Ptarmigan sambandsnett
- ARTHUR (radar) artillerilokaliseringsradar
- Bowman radioer
- Clansman radioer
- Phoenix drone
Luftfartøyer (ligger under Army Air Corps)
[rediger | rediger kilde]- Apache AH Mk1
- Westland Lynx AH7 and AH9
- Aérospatiale Gazelle
- Aérospatiale Puma
- Bell 212
- BN-2 Islander
ABC-vern
[rediger | rediger kilde]- Fuchs kjøretøy for ABC-rekognosering
Grader og distinksjoner
[rediger | rediger kilde]| NATO kode | OF-10 | OF-9 | OF-8 | OF-7 | OF-6 | OF-5 | OF-4 | OF-3 | OF-2 | OF-1 | Offiserskadett | Studentoffiser | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Storbritannia (rediger) |  Field Marshal |  General |  Lieutenant-General |  Major-General |  Brigadier |  Colonel |  Lieutenant-Colonel |  Major |  Captain |  Lieutenant |  Second Lieutenant | .svg) Officer Cadet | Ikke i bruk | ||||||
| NATO-kode | OR-9 | OR-8 | OR-7 | OR-6/5 | OR-4 | OR-3 | OR-2 | OR-1 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 British ArmyOther Ranks |  |  | .svg) |  |  |  |  |  |  |  | ingen | ||
| Army Sergeant Major Warrant Officer Class One (WO 1) | Conductor Royal Logistic Corps (WO 1) | Garrison Sergeant Major (London District) (WO 1) | Regimental Sergeant Major (WO 1) | Regimental Quartermaster Sergeant (WO 2) | Company Sergeant Major (WO 2) | Staff Sergeant | Sergeant | Corporal | Lance-Corporal | Private | |||
| Norsk motsvarlighet | Sersjantmajor | Kommandersersjant | Stabssersjant | Oversersjant Sersjant | Korporal 1. klasse Korporal | Visekorporal 1. klasse | Visekorporal Ledende menig Menig | ||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ New Statesman: «Our boy soldiers»
- ^ «UK army should stop recruiting children, health experts say». The Guardian. 26. februar 2019.
- ^ «British army 'leaning on' under-18s to help fill its ranks». The Guardian. 21. august 2019.
- ^ Army.mod.uk: Equipment (lest 6. juni 2006 12:00)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en-GB) Offisielt nettsted
- (en) British Army – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) British Army – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
