Tungolje

Tungolje er en fraksjon som er resultat av petroleumsdestillering. Halv-raffinert tungolje som benyttes som drivstoff til skip kalles bunkers eller bunkersolje.

American Society for Testing and Materials (ASTM) har utgitt en spesifikasjon på seks graderinger av tungolje, nummerert 1 til 6.

Bunkersolje eller bunkers er betegnelse på en halv-raffinert tungolje som benyttes som drivstoff til skip. Bunkers er rett og slett drivstoff benyttet ombord på skip og lagres i såkalte bunkringstanker, for det meste diesel.

Oljekvaliteten bunkers hadde tidligere et relativt høyt innhold av svovel og andre mineraler og av slaggstoffer, men nyere regler har gitt restriksjoner som f.eks. at svovelinnholdet nå skal være under 1,5 prosent, mens tidligere regelverk tillot opptil 4-5 prosent.

Enda strengere regler vil etter hvert også komme for skip i Østersjøen og i Nordsjøområdet. Det er foreslått at det ikke blir tillatt å bruke svovelholdig drivstoff i det hele tatt.

Ved skipsforlis og grunnstøtinger er skipets bunkersbeholdning et av de største problemene man må forholde seg til. Hvis denne tungoljen kommer ut i sjøen, vil den som regel skape store miljø- og forurensingsproblemer. Bunkersoljen er som regel tyngre og seigere (høyere viskositet) enn råolje. Den vil derfor dispergere seinere i vann og bruke lenger tid på å brytes ned.

Ordet kommer fra engelsk bunker som opprinnelig betydde kullbinge. Verbet bunkre kommer også herfra, å fylle drivstoff, men har i overført betydning fått langt utvidet bruk.

Ordet bunkers brukes feilaktig^[1] også ofte om en militær bunker.

• Bellona krever forbud^{[død lenke]}