Petroleum

Petroleum (fra latin: petroleum, til petra, «stein, klippe» og oleum, «olje»)^[1] er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass, eller om mineralolje. Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

Oljealderen kan sies å ha startet i 1858, da vognmakeren James Miller Williams (1818-90), opprinnelig fra New Jersey, ved en tilfeldighet fant olje da han boret etter vann på eiendommen sin i Ontario i Canada,^[2] der det piplet fram tykk olje fra bakken. Denne planla Williams å selge som lampeolje. Under boring etter vann traff han på olje på 15 meters dyp. Oljespruten skal ha stått 15 meter til værs, og funnet kan hevdes å markere starten på den moderne oljealderen.^[3]

Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at et reservoar skal være økonomisk lønnsomt å utvinne, må bergarten være porøs nok til å inneholde mye olje, samtidig som den må være permeabel (gjennomtrengelig) slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. En norsk oljeforsker vurderer at det finnes rundt 500 milliarder fat av hver av de tre typer felter: offshore (til havs), konvensjonell på land (onshore), og ukonvensjonell onshore.^[4]

Det aller meste av petroleumen som er dannet på norsk sokkel, er ikke akkumulert i felter, men spredd i sedimentene eller hevet til overflaten og tapt. Ved utvinning av petroleumsressurser bores det ned i reservoaret, og olje/gass strømmer opp på grunn av reservoartrykket.

Petroleum forekommer i jordskorpen enten i form av flytende olje, gass (naturgass) eller i fast form som asfalt. Det er sammensatt av flere forskjellige hydrokarboner, i tillegg til varierende grad av svovel, nitrogen og hydrogen. Petroleum har oppstått ved delvis nedbryting av organiske materialer i tidligere geologiske perioder. For det meste er det snakk om marint plankton som har blitt liggende på havbunnen uten tilgang på oksygen. På havbunnen har det blitt nedbrutt av bakterier slik at det har oppstått et «organisk mudder» som senere har blitt dekket av sedimenter, og utsatt for moderat trykk og temperatur over svært lang tid. De største gass- og oljefeltene i verden finnes i Persiabukten, Sentral-Asia, sørlige deler av USA, Alaska, Venezuela og Vest-Afrika.^[5]

Petroleum dannes av plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etter hvert utvikler seg til en kildebergart. Etter hvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, siver petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Hvis denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etter hvert et reservoar for olje og gass. Ved opphenting fra dypere lag under stort trykk, vil trykket avta, og gassen frigjøres. Denne blir da enten brent eller lagret.

Olje som kan tas direkte ut av berggrunnen kalles for råolje og behandles videre med destillasjon i et oljeraffineri for å få produkter som bensin, parafin, gasser som propan og butan, diesel og andre stoffer som kan behandles videre til for eksempel plastprodukter. Asfalt, smøreoljer, voks og svovel er andre stoffer som utvinnes fra petroleum. Naturgass består av metan og brukes til elektrisitetsproduksjon, boligoppvarming, drivstoff i biler og til kjemiske produkter som plast.^[5]

Petroleum kan klassifiseres etter:

• Molekylstruktur
  • Alifatisk
  • Parafinsk
  • Aromatisk
• Densitet
• Viskositet
• Destillasjonskurve
• Krystallisasjonspunkt og størkningspunkt
• Flammepunkt og brennverdi

Petroleum utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde, ikke minst som drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, kunstgjødsel og plastprodukter.

Fra midten av 1800-tallet overtok petroleumslampe med veke for råoljelampene, som hadde vært i bruk fra slutten av 1700-tallet.

• Park, Graham (2013). Introducting Natural Resources (på engelsk). Dunedin. ISBN 9781780460482. 

• Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel
• Liste over land med store petroleumsreserver
• Råolje
• Petroleumsvirksomhet i Norge
• Petroleumsgeologi
• Naturgass
• Forurensning fra petroleum