Bybrannen i Trondheim 1841

Skisse til reguleringsplanen etter bybrannen i 1841, som viser eiendommer og veitene rundt Jomfrugata.
Tilley brannsprøyte som ble gitt i gave til byen fra London i 1841

Bybrannen i Trondheim 1841 startet den 24. april 1841 i den nordre delen av Midtbyen, hvor over 330 bygårder og 39 sjøboder brant ned og rundt 2 000 personer ble husløse. Brannen er en av de større bybrannene i Trondheim, som ble etterfulgt ni måneder senere av den store bybrannen i 1842 som herjet i områdene vest i Midtbyen.

Brannen startet hos snekker Rønning i Jomfrugata kl 14:00, hvor ei tjenestepike skal ha vært uforsiktig med åpen ild i et størhus. Stormvær med vind fra sydvest denne dagen gjorde at brannen spredte seg raskt og fikk et omfang som gjorde at den spredte seg over elleve kvartaler. Brannen spredte seg til bebyggelsen i området mellom Fjordgata i nord, mot Kjøpmannsgata i øst, Munkegata i vest og Dronningens gate mot sør. Også takkonstruksjonen til Stiftsgården på hjørnet av Munkegata og Dronningens gate ble antent, men her man klarte å slukke brannen og redde bygningen.[1]

Skadene ble beregnet til omkring to millioner spesidaler. Tjenestepiken i Jomfrugata ble i ettertid funnet skyldig i uaktsomhet med ild og idømt ett halvt års fengsel i tukthuset.[2] Trondheim fikk nødhjelp fra flere steder i Europa like etter brannens herjinger, blant annet fra kong Ludvig Filip av Frankrike, og fra London hvor byen fikk en Tilley brannsprøyte i gave.[3][4]

Etter brannen ble det reist forslag om murtvang og de nye bygårdene ble gjenoppbygd med brukne hjørner for å lette framkommeligheten til brannvognene. Flere mindre veiter ble bevart i sine eksisterende gateløp og bygårdene i stor grad bygget opp igjen i tre, dog med tegldekning på tak istedenfor torv og planker.[5] Flere av trehusene ble oppført raskt som følge av prekær boligmangel og på grunn av at det ble eksportert ferdiglaftede huskropper til Trondheim, en tidlig form for ferdighus.[6] Av reguleringer etter brannen ble blant annet Lilletorvet etablert og Casperveita ble breddeutvidet og gjenoppstod som Thomas Angells gate.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Røsoch, Henry (1939). Trondheims historie. no: F. Bruns bokhandels forlag. s. 175. 
  2. ^ Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Bybranner» s. 107.
  3. ^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Schibsted. s. 90. ISBN 8251616301. 
  4. ^ Digitaltmuseum.no – Tilley brannsprøyte, gave fra London etter storbrannen i 1841 (Schrøder, 12. november 1952)
  5. ^ Jørn Sandnes, red. (1992). Trondheim: Olavs by i 1000 år. Trondheim: Strindheim trykkeris forlag. s. 45. ISBN 8290551576. 
  6. ^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Schibsted. s. 91. ISBN 8251616301. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 106–107. ISBN 978-82-573-1762-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bybrannen_i_Trondheim_1841&oldid=22859958»