Bygland

Bygland
Land	Norge
Fylke	Agder
Status	kommune
Innbyggernavn	byglending
Grunnlagt	1838
Adm. senter	Bygland
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 1 311,75 km²; 1 150,35 km²; 161,4 km²
Befolkning	1 136 (2023)
Bef.tetthet	0,99 innb./km²
Antall husholdninger	555
Kommunenr.	4220
Nettside	Nettside
	Politikk
Ordfører	Runar Flåt Granheim (Ap) (2023-)
	; Bygland; 58°49′28″N 7°48′07″Ø
	Bygland på Commons

Bygland er en kommune i region Setesdal i Agder fylke. Den grenser i nord mot Valle, i øst mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal.

Størstedelen av kommunen ligger over 700 moh. De laveste områdene ligger langs Byglandsfjorden og Otra på ca. 200 moh. Det høyeste punktet er Reinshornheii på 1 162 m.

Bygland var tidligere Aust-Agders nest største kommune i utstrekning. Kommunen har 7 500 da jordbruksareal og 250 000 da produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh. Ca 80 % av kommunens totalareal utgjøres av fjell, myr, vann, beite og uproduktiv skog.

Tettstedet Bygland er kommunens historiske senter, med kirke og kommunehus. Stedet ligger geografisk midt i den langstrakte kommunen. Byglandsfjord er kommunens største tettsted og ligger lengst sør i kommunen. Riksvei 9 går gjennom begge disse stedene.

Natur

Topografi

Elva Otra har gjennom tidene skåret seg ned gjennom et fjellandskap og gravd ut den dalen som i dag heter Setesdal. Dalen varierer, innen Bygland kommune, i h.o.h. fra 200 (ved Byglandsfjord) til 232 m. (ved Langeid). Fjellviddene på begge sider av dalen danner et landskap som stort sett ligger mellom 700 og 950 m.o.h. Vestheia ligger noe høyere enn Østheia, med flere topper over 1000 meter og Byglands høyeste punkt Reinshornheia. Mellom dalbunnen og fjellet er særs bratte dalsider det vanlige; flere steder stiger terrenget brått fra fjorden opp 300 meter.^[4]

Vann og vannveier

Elva Otra danner to store langstrakte innsjøer i Bygland, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. På fjellviddene er det en lang rekke med vann, elver og bekker. Noen av disse er regulert til vannmagasiner med tilhørende kraftverk i dalbunnen.

Flere store og små elver, åer og bekker renner ned dalsidene. Reiårsfossen er en over 200 m høy foss ved riksvei 9 like sør for Ose i Setesdal. Det går en helårs bomvei til toppen av fossen og videre innover til det vakre Reiårsvann.

På fjellet er det mange store innsjøer som hører til flere ulike vassdrag, Sira-Kvina og Mandalsvassdraget i vest, Tovdalsvassdraget i øst og Otra i de sentrale områder.

På vestheia finner en Røynlivatnet, en innsjø som ligger øverst i Logna, i en høyde av 898 meter over havet. Austre Langsvatnet og Vestre Langsvatnet, er to langstrakte vann som ligger nærmere 890 meter over havet. Kvifjorden er innsjø og kraftmagasin der kommunene Kvinesdal, Sirdal og Bygland møtes. Søra Monsvatnet og Kolsheivatnet ligger i vestre del av vestheia, og dreneres til Mandalsvassdraget; innsjøen ligger sentralt i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde og har strenge vernebestemmelser.

På østheia ligger Hovatn som har vært regulert siden 1840-åra og leverte vannkraft til kopperverket i Åraksbygda. Longerakvatnet er en innsjø og magasin på østheia, tilknyttet Longerak kraftverk. Innsjøen har utløp mot vest til Longerakåni, som renner ned til Byglandsfjorden. Lengst øst i kommunen, nær grensa mot Fyresdal, ligger flere innsjøer som tilhører øvre del av Tovdalsvassdraget: Mjåvatn (Bygland), Topsæ, Straumsfjorden (Agder) og Sandsvatn.

Geologi

Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[5] Et underlag av 1 600-1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250-1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550-1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel granitt som dominerer. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.^[6]

Bleka

I Byglandsfjorden har den sjeldne laksefisken bleke tilhold. Denne fisken finnes kun her. Den ble gjenværende etter istiden da landhevingen hindret den i å nå ut til sjøen. Fisken holdt på å bli utryddet tidlig på 1970-tallet.^[7] Navnet uttales «blike» i Bygland.

Gaupa

Bygland er, som kommunevåpenet viser, en gaupekommune. De senere årene^[når?] har det blitt felt mange gauper her, og det blir jaktet gaupe jevnlig når direktoratet (DN) har gitt fellingstillatelse. Gaupa forårsaker tap på sauebesetningene som går i kommunens vide fjellområder.^[8]

Samfunn

Samferdsel

Riksvei 9 er hovedpulsåren gjennom Bygland kommune. Veien forbinder kommunen med nabokommunene i sør og nord, mot tettstedet Evje og tettstedet Valle. Mot øst og vest er det ingen direkte veiforbindelse. Riksveien går på østsiden av Byglandsfjorden og på vestsiden av Åraksfjorden og fortsetter mot nord på vestsiden av elva Otra. På motsatt side går det fylkesveier, 304 og 323. Tre steder er det bruforbindelser over Otra, ved Byglandsfjord, ved Storstraumen og ved Ose. Ved Storstraumen krysser riksvei 9, ved Byglandsfjord fylkesvei 304, og ved Ose bru.

Setesdal Bilruter kjører bussruter i kommunen på oppdrag fra Agder Kollektivtrafikk. Det er dels lokale ruter, dels ruter til nabokommunene og langruter til Haukeli, Kristiansand og Arendal.

Kommunens historiske kommunikasjonssenter er Byglandsfjord ved kommunens sørgrense, og Ose nær kommunens nordgrense. Mellom disse stedene kunne en tidligere bruke båt, og her var det skifte av transportmiddel.

En reise gjennom Bygland for hundre år siden var jernbane til Byglandsfjord, dampbåt over Otra og hesteskyss fra Ose og nordover.

DS «Bjoren», en restaurert passasjerdampbåt, går i turistsesongen i rute mellom Byglandsfjord og Ose.

Tettsteder og knutepunkter

Kommunesenteret Bygland er gammelt kirkested med kommunehus og bibliotek, og befinner seg geografisk midt i kommunen. Bygland er utgiversted for regionsavisen Setesdølen som kommer ut to ganger per uke, og dekker Setesdalskommunene samt Iveland og Åseral.

Utviklingen av kommunikasjoner på 1900-tallet, med dampbåttrafikk på fjorden, jernbane, veibygging og industriutvikling har ført til at stedet Byglandsfjord har blitt kommunikasjonssenter med handel og industri. Byglandsfjord har de største bedriftene og alle vanlige servicefunksjoner som butikk, skole og bibliotek for innbyggerne i den søndre delen av kommunen.

Ose er også et viktig senter i kommunen; båttrafikken på fjorden kunne komme så langt nord i dalen. I vår tid er Ose kjent for sine mange festivaler og arrangementer som for eksempel Matfestivalen, Ose Countryfestival og Ose Blueslaurdag.

Grender og gårdsbosetning

Bosetningen i kommunen strekker seg i hovedsak over en strekning på 6 mil i dalbunnen fra kommunegrensa mot Evje og Hornnes i sør til Valle kommune i nord. Av grender kan Longerak, Grendi, Lauvdal, Jordalsbø og Åraksbø nevnes.

Skoler

Kristen videregående skole Bygland, KVS-Bygland, er en privat videregående internatskole i Bygland etablert i 2012 og eid av Indremisjonsforbundet.

Folketallsutvikling 1999-2011

Grunnkrets^[9]	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011
Byglandsfjord	396	390	375	376	372	367	374	392	389	382	387	401	406
Grendi	147	179	186	154	161	163	145	135	133	134	127	132	124
Årdal Vestside	15	14	17	18	14	16	21	24	19	13	11	10	12
Longerak	55	51	50	51	50	45	45	43	41	42	42	41	41
Lauvdal	33	39	41	41	40	38	37	31	32	32	30	34	32
Bygland	274	287	289	296	281	312	319	306	294	282	265	256	272
Bygland Vestside	1	1	1	1	1	1	:	:	:	:	:	:
Jordalsbø/Lide	93	98	91	88	101	91	93	89	87	86	85	86	89
Skomedal	23	24	24	26	22	24	25	26	24	23	24	23	22
Frøysnes	13	13	12	12	13	12	15	14	12	13	16	16	17
Sandnes/Åraksbø	92	87	89	88	89	93	91	86	87	82	84	80	82
Austad Austside	83	81	79	75	70	73	85	84	88	86	85	80	78
Ose/Moi	34	32	32	29	30	28	27	27	26	25	25	26	23
Langeid/Heggland/Tveit	39	39	39	41	40	43	40	39	38	40	44	38	37
Ikke oppgitt	16	16	16	18	12	12	10	:	2	2	:	:	4
Totalt:	1314	1351	1341	1314	1296	1318	1327	1296	1272	1242	1225	1223	1239

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Bygland.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Høyre	41,6	+16,7	273	+100	6	+2	2
Senterpartiet	27,9	+0,2	183	−9	4		2
Arbeiderpartiet	22,7	−7,1	149	−58	4		1
Pensjonistpartiet	7,9	+7,9	52	+52	1	+1
Andre		−17,6		−122		−3
Valgdeltakelse/Total	71,6 %		662		15		5
Ordfører: Runar Flåt Granheim (Ap)				Varaordfører: Tor Kasin (Sp)
Merknader: Kilde: ^[10]^[11]

Kultur

Kirker

Tusenårssted

Tusenårsstedet for kommunen er Byglandsfjord stasjon. Riksantikvaren har fredet stasjonsbygningen på den tidligere endestasjonen for Setesdalsbanen, som i 2012 huser en filial av Bygland folkebibliotek. Tusenårsstedet omfatter stasjonsbygningen med diverse tilhørende bygninger og anlegg.

Kulturminner

I Åraksbø står tidligere Aust-Agders eldste profane bygning, et loft som lokalt benevnes som Haugenloftet. Dette tradisjonelle setesdalsloftet er datert til år 1218 og ansett som Aust-Agders eldste trebygning.^[12] Loftet er laftet av med Finndalslaft av stort tømmer som var i god vekst da Harald Hårfagre samlet Norge.

se Liste over kulturminner i Bygland

Historie

Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane som ble anlagt mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Fra 1938, da Sørlandsbanen nådde Kristiansand, ble Setesdalsbanene en sidebane til denne, med Grovane i Vennesla som knutepunkt. Fra Byglandsfjord gikk videre transport opp Setesdalen lenge med dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» gjennom slusen på Storestraum til Ose.^[13]

Langerak kraftverk var det første elektrisitetsverket i Setesdal^[14], og det ble bygd i tilknytning til Landeskogen tuberkulosesanatorium i Grendi, som var det første av en serie statlige behandlingshjem for tuberkulose på begynnelsen av 1900-tallet.^[15]

Kjente personer med tilknytning til Bygland

Even Thorkildsen Lande (1758-1833), eidsvollsmann
Johannes Skar (1837-1914), lærer og folkeminnesamler
Lars Knutson Liestøl (1839-1912), lensmann og statsråd
Alexander Seippel (1851-1938), forfatter og bibeloversetter
Hans E. Kinck (1865-1926), forfatter
Torvald Moseid (1917-2000), billedkunstner
Olav Bø (1918-1998), professor (folkeminnevitenskap) ved UiO
Osmund Faremo (1921-1999), motstandsmann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1985
Helge Fiskaa (1942-2023), professor (byplanlegging) (NTNU), sivilarkitekt
Kjell Kristian Rike (1944-2008), sportskommentator og TV-personlighet (NRK)
Torbjørn Frøysnes (1946-), politiker (H) og ambassadør
Gunnar Stubseid (1948-), folkemusiker
Vidar Lande (1949-), folkemusiker
Grete Faremo (1955-), jurist, politiker (Ap), statsråd

Referanser

^ ^a ^b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
^ Norgeskart.no Norgeskart
^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
^ Redningsaksjon for Byglandsfjordbleka, Avtrykk.no, 21.04.2019
^ Bondevennen.no Sau på Utmarksbeite, tap og tiltak^{[død lenke]} Artikkel av Ingeborg Slettebø Wathne, seniorrådgiver i Mattilsynet
^ «Regneark med data fra Bygland kommunes nettside». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 11. mai 2011.
^ Valgresultat.no
^ «Møte i kommunestyret 19.10.2023». Bygland kommune.
^ Haugenloftet i Setesdal - Aust-Agders eldste trebygning, Avtrykk.no, 20.02.2018
^ Dampskipene i Setesdalen, Avtrykk.no, 20.06.2017
^ Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak, Avtrykk.no, 01.06.2017
^ Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen, Avtrykk.no, 0.06.2017

Eksterne lenker

(nn) Offisielt nettsted
(en) Bygland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bygland - Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Bygland - Statistisk sentralbyrå
(no) Steder i Setesdal - Bygland - Visit Sørlandet
(no) Dampbåten Bjoren - Visit Norway
(no) Landeeika i Grendi
(no) Lokale historier fra Bygland

(no) Historiske arkiver etter Bygland kommune på Arkivportalen

[SSB2020-1] «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.

[Kartverket2020-2] «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.

[wikidata-c081ec4b63a8da52a7f9ff896737dff8e192de73-v2-3] «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.

[4] Norgeskart.no Norgeskart

[5] Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.

[6] Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)

[7] Redningsaksjon for Byglandsfjordbleka, Avtrykk.no, 21.04.2019

[8] Bondevennen.no Sau på Utmarksbeite, tap og tiltak^{[død lenke]} Artikkel av Ingeborg Slettebø Wathne, seniorrådgiver i Mattilsynet

[9] «Regneark med data fra Bygland kommunes nettside». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 11. mai 2011.

[10] Valgresultat.no

[11] «Møte i kommunestyret 19.10.2023». Bygland kommune.

[12] Haugenloftet i Setesdal - Aust-Agders eldste trebygning, Avtrykk.no, 20.02.2018

[13] Dampskipene i Setesdalen, Avtrykk.no, 20.06.2017

[14] Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak, Avtrykk.no, 01.06.2017

[15] Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen, Avtrykk.no, 0.06.2017

[2]

[1]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]