Tusenårssted er et sted som en norsk kommune eller fylkeskommune utpekte for å markere overgangen til 2000-tallet. I Norge ble det bestemt at kommunene og fylkeskommunene skulle velge seg ut hver sine respektive tusenårssteder.

Den norske regjeringen fremmet i St.prp. nr. 55 (1997-98) : Om markeringen av tusenårsskiftet 2000-2005 forslag om opprettelse av Selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS.^[1] Forslaget ble tatt til følge, og selskapet ble opprettet et heleid statsaksjeselskap hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.

Stortingsproposisjon nr. 55 (1997-98) beskrev også prosessen mot valg og markering av tusenårssteder; foruten kommunale og fylkeskommunale tusenårssteder, gikk regjeringen inn for å kåre det nye operahuset som skulle bygges i Bjørvika i Oslo, som nasjonalt tusenårssted:

«Regjeringen har i St. prp. nr 37 (1997-98) Om nytt operahus lagt fram forslag om at det skal bygges ny opera på Vestbanetomta i Oslo. Regjeringen ønsker at det nye operahuset skal bli markert som det nasjonale tusenårsstedet med nedleggelse av grunnstenen 1. nyttårsdag i år 2000 og med sikte på ferdigstillelse innen hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.»^[1]

Utgangspunktet for Kultur- og kirkedepartementet, som sto bak ideen om tusenårsstedene, var at det skulle være et tusenårssted i hvert fylke, og at disse skulle være på plass innen år 2005. Tusenårsstedet skulle også ses i sammenheng med hundreårsfeiringen for unionsoppløsningen i 1905.

Målet for fylkestusenårsstedene var å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.

Tusenårsstedene skal ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke. Dette målet sier noe om hva som gjør et sted til tusenårssted i fylket og hvorfor en ønsket å gi stedet denne statusen.

Retningslinjene for utvelgelsen av fylkestusenårsstedene ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet og det ble også gitt statlig støtte til tusenårsstedene.

Det var et vilkår for fylkestusenårsstedene at disse skulle ha noe ved seg som har betydning for hele nasjonen. For eksempel vil Høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland mellom Nordvegen Historiesenter markere Harald Hårfagres samling av de mindre høvding- eller kongerikene til et kongedømme. Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter på Eidsvoll i Akershus vil markere den demokratiske styringsformen i landet. Steder som Avaldsnes, Eidsvoll og Petter Dass-museet på Alstahaug er fylkestusenårssteder nettopp fordi de peker ut over det lokalsamfunnet og det fylket hvor de er lokalisert. Folk på alle kanter av landet vil erindre noe fra historietimene som vil gi assosiasjoner om noe felles som peker ut over det enkelte fylke når slike steder nevnes.

Det var to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetting med tusenårsstedene:

• Ta vare på: ved å sette i stand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum
• Markere: ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning; andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer

Tusenårsstedene skulle være den fysiske manifestasjonen av tusenårsskiftet og skulle velges gjennom en lokal utvelgesprosess. Stedet kunne være det travle handelstorget, en promenade langs elven, en honnørbrygge eller fergekai, en monumental plass eller et stille sted utafor allfarveg.

I et informasjonsrundskriv fra Kulturdepartementet fra mai 1999 skrev daværende statsråd Anne Enger Lahnstein at

Tusenårsstedene skal være et møteplass for ulike brukergrupper knyttet til et nytt eller et eksisterende bygg, anlegg, torg, kulturmiljø, naturområde m.v. Midlene skal fortrinnsvis brukes til å etablere et nytt «sted», eventuelt å oppgradere et eksisterende utover vanlig vedlikehold. For de kommuner som av ulike årsaker ikke finner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusenårssted, vil tilskuddet kunne benyttes til å forskjønne det offentlige rom i kommunen.

Midlene som det ble vist til i rundskrivet, var en økonomisk støtte på kr. 119 500 som kommunene ble tildelt fra arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, et heleid statsaksjeselskap hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.

• Liste over tusenårssteder

• Tusenarssted.no
• Hundreårsmarkeringen