Childerik III
| Childerik III | |||
|---|---|---|---|
 Childerik III tvangsklippes for å sendes til kloster som munk. Maleri av Évariste Vital Luminais. | |||
| Født | 714 | ||
| Død | 754 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Chilperik II[1] | ||
| Barn | Theuderic[2] | ||
Childerik III (født ca. 717, død ca. 754) var en konge av Frankerriket fra 743 og fram til han ble avsatt av pave Sakarias i mars 751 på oppfordring av Pipin den yngre. Selv om det er usikkert hvem hans foreldre var, er han betraktet som frankernes siste konge fra merovingerdynastiet. Straks Childerik var avsatt ble Pipin den yngre, som var far til keiser Karl den store, kronet som den første konge av karolingerdynastiet.[3]
Childeriks ynkelige tid som konge og ydmykende avsettelse, en person uten innflytelse på egen skjebne, har fått flere nedsettende beskrivelser, blant annet som «idioten» og «spøkelsekongen», og som tilhørte en rekke av ubetydelig konger kun i navnet. Gregorius av Tours kalt dem for «gjør-ingenting-konger», bortsett fra å vise seg i kongelige drakt for folket et par ganger i året ved særlige anledninger.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Som følge av styret til Dagobert I (629-634), hadde makten til merovingerkongene blitt gradvis blitt redusert til kun en seremoniell rolle. Den virkelige makten i Frankerriket var i økende grad blitt fylt av maior domus, rikshovmesterne. I 718 kombinerte Karl Martell rollen som rikshovmester i Neustria med rollen som rikshovmester i Austrasia, og konsoliderte sin posisjon som mektigste mann i Frankerriket. Etter at Teoderik IV døde i 737 forble tronen tom og ubesatt, og Karl Martell ble den faktiske konge.
Karl Martells død i 741 ble Karloman og Pipin den yngre, hans sønner med hans første hustru Rotrude, begge rikshovmesterne. Imidlertid sto de snart over for opprør fra deres yngre halvbror Grifo og deres svoger Odilo, hertug av Bayern. Disse opprørene kan ha vært årsaken til Karloman og Pipins beslutning for atter å fylle tronen med en merovingerkonge etter at tronen hadde stått tom i seks år for å gi legitimitet til deres styre. Tronen hadde vært tom i sju år da rikshovmesterne Karloman og Pipin den yngre i 743 bestemte seg for å plassere Childerik på tronen som konge.
Skyggekonge
[rediger | rediger kilde]
Chilperiks foreldre og hans øvrige forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til Chilperik II.[5]
Som konge kun i navnet eller «skyggekonge» deltok Chilperik ikke i det offentlige eller politiske liv. Som tidligere ble det styrt av rikshovmestrene. En gang i året ble han fraktet i vogn trukket av en okse og styrt av en bonde, og presiderte ved hoffet hvor han ga svar til besøkende ambassadører. Disse svarene var blitt gjort klart på forhånd av rikshovmestrene.[6]
Karloman trakk seg tilbake til et kloster i 747, bestemte Pipin seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave Sakarias og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen. Tidlig i mars 751 ble Chilperik avsatt som konge og hodet hans ble kronraket som en munk,[7] deposit et detonsit, i 751 på ordre fra Sakarias’ etterfølger, pave Stefan II, ettersom, ifølge Einhard, quia non erat utilis, «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans kongelige slekt og dermed de kongelige rettighetene- Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I 752 ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret Saint-Bertin, selv om noen sier at han ble plassert i Saint-Omer og Teoderik i Saint-Wandrille. Han døde rundt fire år senere.
Under karolingerne, fikk han dårlig omtale. Han ble kalt rex falsus, en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen. Liber historiae Francorum, en tekst som ble framstilt i 727, er Childerik III på mistenkelig vis fraværende i teksten, noe som kan tolkes som et forsøk på skrive merovingerne ut av historien for isteden å framheve Karl Martells sønner. Annales regni Francorum også unngår Childerik III, men hans avsettelse fra tronen er nevnt ved at Pipin III overtok tronen: «Som følge av skikkene til frankerne ble Pipin valgt til konge... Childerik, som falskt ble kalt en konge, ble kronraket og sendt i kloster.»[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 126-130[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 130[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rendina, Claudio; McCusker, Paul (2002): The Popes: Histories and Secrets, New York , s. 145.
- ^ Doran, John (1857): Monarchs retired from business, Volume 1, R. Bentley, s. 158
- ^ Rosenwein, Barbara H. (2009): A Short History of the Middle Ages, University of Toronto, s. 84.
- ^ Frassetto, Michael (2003): «Childeric III», Encyclopedia of Barbarian Europe: Society in Transformation. ABC-CLIO, ISBN 978-1-57607-263-9, s. 118–119
- ^ Knight, Charles (1867): The English Cyclopaedia: Volume IV, London, s. 733.
- ^ Gantner, Clemens; McKitterick, Rosamond; Meeder, Sven (2015): The Resources of the Past in Early Medieval Europe, Cambridge University Press, s. 167
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wallace-Hadrill, John Michael, overs. (1960): The Fourth Book of the Chronicle of Fredegar with its Continuations, Connecticut: Greenwood Press.
- Wallace-Hadrill, John Michael (1962):The Long-Haired Kings, London
- Einhard: Annales Regni Francorum
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Oxfords merovingerside (engelsk)
- «Childeric», Encyclopædia Britannica, 6, 1911