Christian Horneman

Christian Horneman
Christian Hersleb Horneman malt av Christopher Pritzier Meidell, 1814
Født10. des. 1781[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død22. juni 1860[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Trondheim katedralskole
SøskenEbbe Carsten Hornemann
Henrik Horneman
BarnRobert Nicolai Horneman
Partiselvstendighetspartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtDomkirkegården
Eidsvollsmann
ValgkretsKragerø
Stortingsrepresentant
1824–1826, 1827–1829, 1830–1832, 1836–1838 og 1839–1841

Christian Hersleb Horneman (født 10. desember 1781, død 22. juni 1860) var en jurist, eidsvollsmann og stortingsmann fra Trondheim.

Horneman var født i Trondheim som sønn av justisråd, grossist og eier av Reins kloster Henrik Horneman og hustru Abel Margrethe Hersleb. Han gikk på katedralskolen i hjembyen, hvor han ble student i 1798. Tre år senere ble han cand.jur. i København. Deretter var han auditør ved kongens regiment i Helsingør og garnisonsauditør på Kronborg slott. I 1806 ble han auditør ved 2. jyske infanteriregiment. I 1810 giftet han seg med sin kusine Fredrikke Horneman (1787–1852). Fra 1810 var han byfogd og byskriver i Kragerø. På riksforsamlingenEidsvoll i 1814 var Horneman utsending fra Kragerø. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet. I 1814 leide han et lite hus ved sjøen. Huset ble revet allerede i 1824.

Jacob Aall skrev i sine erindringer at han trodde at Horneman tilhørte hans side, noe som gjorde at Horneman i et brev av 15. januar 1858 påpekte at han stemte med flertallet.

I seglet han satt på Grunnloven av 17. mai 1814 er det monogram av bokstaver og ikke hans slektsvåpen.

I 1815 slo Horneman seg ned i fødebyen som assessor ved Trondhjems stiftsoverrett. Her praktiserte han de neste førti årene. I denne perioden hadde han mange offentlig verv: formann i representantskapet for Norges Bank, medlem av bankens styre 1832–48, og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1833–38. Han overtok også det store trepaleet Hornemansgården etter sin avdøde far.

Horneman var stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, på det overordentlige Storting 1828, i 1830, 1836, på overordentlig Storting 1836–37 og i 1839. I 1824 var han sekretær i konstitusjonskomiteen og medlem av Lagtinget. Gjennom posisjonen i konstitusjonskomiteen fikk han stor innvirkning på behandlingen av grunnlovsforslagene. Han var av de som sterkest slo ring om Grunnloven, noe som også gjaldt på senere Storting.

Også i 1827 var Horneman medlem av Lagtinget, i tillegg var han formann i komiteen om brennevinsbrenning, samt sekretær i både fullmaktskomiteen, konstitusjonskomiteen og traktatkomiteen. I 1828 var han sekretær i fullmaktskomiteen og revisjonskomiteen. Han var i 1830 formann i protokollkomiteen. I 1836 og 1836–37, da han møtte som varamann, var han medlem av protokollkomiteen. Han var atter medlem av Lagtinget i 1839, og formann i gasje- og pensjonskomiteen.

Horneman ble valgt til Stortingene i 1833 og 1845. Ved den første muligheten sa han fra seg valget, siste gangen hadde han sykdomsforfall.

Horneman døde i Trondheim i 1860 og ble gravlagt på kirkegården ved Domkirken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 410[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Christian Hersleb Horneman, Store norske leksikon-ID Christian_Hersleb_Horneman[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
  • Øystein Morten: Christian Hersleb Hornemann og enkens hus i Kragerø, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 275-276. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av monogramseglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
  • Ivar Kokkersvold: "Eidsvollsmennene fra Telemark", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 27-30 med bl.a. Horneman
  • Hans Cappelen: "Seglene på Grunnloven 17. mai 1814", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, med bl.a. Hornemans segl

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]