Hilmar Meincke Krohg

Hilmar Meincke Krohg
Litografi av etter maleri av Bergslien; fra Trondheim byarkiv
Født1. jan. 1776[1][2][3]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død13. aug. 1851[4][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Molde
BeskjeftigelsePolitiker, amtmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1814, Romsdals amt, 1814–1814)
  • eidsvollsmann (Romsdals amt, 1814–1814)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1824–1826, Romsdals amt, 1824–1826)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1830–1832, Romsdals amt, 1830–1832)
  • fylkesmann i Sogn og Fjordane (1811–1811)
  • statsforvalter i Møre og Romsdal (1811–1840)
  • fylkesmann i Finnmark (1807–1811) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
FarNicolai Frederik Krohg
MorAnna Meincke Krohg
SøskenBroder Lysholm Krohg
Johan Bernt Krohg
BarnOtto Theodor Krohg
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDannebrogordenen
Nordstjerneordenen
Vasaordenen

Hilmar Meincke Krohg (1776–1851) var en norsk amtmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.

Krohg ble født den 1. januar 1776 i Trondhjem som sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.[5]. Fra sin fødebys katedralskole ble han student i 1794, oppholdt seg 1795–97 i Norge og tok juridisk eksamen i 1799.[5] Etter å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Fredrik Moltkes privatsekretær dro han i 1801 med tittel av kansellisekretær til Norge og levde på en eiendom ved Trondhjem, inntil han i 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmarken.[5] 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus amt og samme år til Romsdals amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finnmarken. Fra 1811 til 1814 var han konstituert stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tok han avskjed i 1840 med tilkjennegivelse av Karl III Johans «naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste».

I 1814 møtte han på riksforsamlingen, hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet.[6] Han ble senere valgt til amtets første representant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830.[5][7]

I 1826 reiste han i Finnmarken som formann i den kongelige kommisjon som hadde som mandat å foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tok avskjed, ble det slått en medalje til minne om han samt opprettet et legat.[5] Det ble også reist et minnesmerke på graven hans. Krohg døde på Nøisomhed 13. august 1851.

Personlig

[rediger | rediger kilde]

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub. Han var far til Otto Theodor Krohg.[5]

Krogh var innehaver av Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen og Vasaordenen.[8]

Hans bolig ved Molde var eiendommen Nøisomhed i Bolsøy, hvis hovedbygning er bevart.[9] Amtmann Krohgs gate (og delvis Amtmannvegen) i Molde ble oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 515[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hilmar_Meincke_Krohg[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hilmar_Krohg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 516[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Hilmar Meincke Krohg fra Dansk biografisk leksikon, forfatter: Yngvar Nielsen
  6. ^ Hilmar Meincke Krohg fra Eidsvoll 1814
  7. ^ Hilmar Meincke Krohg Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  8. ^ Hilmar Krohg fra Norsk biografisk leksikon
  9. ^ Jørn Holme (red): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]