Cree (folk)

Cree (cree: néhinaw, néhiyaw, nihithaw, etc.; fransk: cri) er et nordamerikansk urfolk. De bor først og fremst i Canada, hvor de utgjør en av landets største grupper av urfolk i Canada (First Nations). Mer enn 350 000 kanadiere tilhører creefolket eller har forfedre fra creefolket, i henhold til statistikk fra 2016.^[1] Den største andelen av cree i Canada bor nord og vest for den store innsjøen Lake Superior, i Ontario, Manitoba, Saskatchewan, Alberta og Nordvestterritoriene.^[2] Omtrent 27 000 bor i Quebec.^[3]

I USA bodde creefolket historisk sett fra Lake Superior og vestover. I dag bor de for det meste i Montana, hvor de deler Rocky Boy Indian Reservation med ojibwefolket (chippewa).^[4] Cree er delt inn i åtte grupper basert på dialekt og region.^[5]

Den dokumenterte migrasjonen vestover over tid har vært sterkt assosiert med deres roller som handelsmenn og jegere i den nordamerikanske pelshandelen.^[6]

Deres språk, cree, er et algonkinspråk og var en gang det mest talte språk i den nordlige del av Nord-Amerika. I dag taler mange creefolk fransk og engelsk lettere enn sitt opphavelige språk.

Navnet «Cree» er avledet fra det algonkisk-språklige eksonymet Kirištino˙, som ojibwafolket brukte for å betegne stammer rundt Hudsonbukta. De franske kolonistene og oppdagelsesreisende, som stavet begrepet Kilistinon, Kiristinon, Knisteneaux,^[7][8] Cristenaux og Cristinaux, forkortet til «Kri», som ble det navnet franske pelshandlere ga dem,^[9] og som ble brukt på en rekke stammer som de møtte nord for Lake Superior, i Manitoba og vest for disse.^[10] Franskmennene brukte således disse begrepene for å referere til svært forskjellige folkegrupper i Canada, hvorav noen nå er bedre kjennetegnet som Severn Anishinaabe (ojibwa), som snakker dialekter som er forskjellige fra Algonquin.^[11]

Avhengig av deres lokale samfunn kan creefolket kalle seg ved følgende navn: nēhiyawak, nīhithaw, nēhilaw og nēhinaw; eller ininiw, ililiw, iynu (innu), eller iyyu. Disse navnene er avledet fra det historiske autonymet nēhiraw (av usikker betydning) eller fra det historiske autonymet iriniw (som betyr «person»). Creefolk som bruker sistnevnte autonym har en tendens til å være de som bor i territoriene til Quebec og Labrador.^[12]

Creefolkets forfedre går tilbake til den menneskelig tilstedeværelse området rundt Jamesbukta nord i Canada. Det antas å ha begynt for rundt 7000 år siden, selv om eldste gjenstandene som arkeologer har avdekket i regionen Waskaganish er dateres til å være rundt 3000-3500 år gamle. De levde som tynt spredte grupper av jegere og samlere som i skogene fra sør og vest ved å følgene byttedyrenes vandringer, først sesongbaserte jakt og senere permanent etablert i det som er kjent som Eeyou Istchee, det vil si det tradisjonelle cree-området øst for Jamesbukta.^[13][14]

De var kjent som Ndooheenou («nasjonen av jegere»). Jakten skaffet kjøtt til mat og dyrehuder og bein for å lage verktøy og klær. De reiste med kano om sommeren, og med truger og kjelke om vinteren, og bodde i kjegle- eller kuppelformede hytter, dekket av dyreskinn.^[2] Selv om befolkningantallet svingte gjennom århundrene, var perioden før europeerne preget av en livsoppholdsøkonomi basert på jakt og fangst av små- og storvilt, fiske og sesongmessig sanking. I henhold til tilgjengeligheten av ressurser, flyttet creenes jaktgrupper sammensatt av omtrent 15 til 25 individer (3 eller 4 familier), sesongmessig rundt i et bestemt territorium, oftest innover i landet nær vannskiller.^[13]

I 1611 oppsto antagelig den første kontakten mellom creefolket og europeere da Henry Hudson og hans ekspedisjon handlet varer med en creestamme og kommuniserte med tegnspråk.^[15] Europeisk aktivitet i creefolket område ved Waskaganish skjedde i 1668 da en gruppe forsøkte å opprettholde et prøveprosjekt for å finne ut det ville være økonomisk forsvarlig med en europeisk koloni i nord. Engelske pelshandlere ankom den 26. september 1668.^[15] Kaptein Zachariah Gilliam var begynnelsen på kommersielle aktiviteter ved kjøpmenn og aristokrater i London som kom til etablere Hudson’s Bay Company, basert hovedsakelig på pelshandel.^[16]

Creefolk etablerte seg ved eller rundt utpostene til Hudson’s Bay Company så tidlig som i 1730, og forsynte postene med viltkjøtt og andre forsyninger i bytte mot importerte varer. Det kan synes som forholdet mellom europeerne og utbefolkningen var først og fremst var basert på gjensidig avhengighet snarere enn økonomisk avhengighet.^[17] Handelen medførte en delvis ny form for sosial organisasjon for creefolket. Grupper på fire eller fem jegere kom til postene med en leder, kjent på creespråket som uuchimaau, som europeerne kalte «kaptein».^[17] Det var også europeerne som skaffet seg creekvinner, men disse og deres barn ble ofte etterlatt når de ansatte i Hudson’s Bay Company flyttet til andre stillinger eller reiste.^[17]

Etter ankomsten av europeere, førte den omfattende pelshandelen til at creefolket ble presset vestover og inn i slettene. Samtidig forble mange creere i skogs- og tundraområdet i nord, hvor en stabil kultur vedvarte. De fortsatte å være avhengige av å jakte på elg, karibu (den nordamerikanske arten av reinsdyr), mindre vilt, gjess, ender og fisk. Creefolket handlet også kjøtt, pelsverk og andre varer i bytte for metallverktøy, hyssing og europeiske varer. De av creefolket som hadde vandret vest og sørover byttet ut kanoen mot hester, og livnærte seg først og fremst gjennom jakten på bison.^[2] De stammene fra creefolket som bevegde seg inn på Great Plains, de store slettene i den amerikanske midtvesten,^[9] allierte seg med assiniboinerne og saulteaux (sletteojibwere) i det som ble omtalt som «jernføderasjonen», Nehiyaw-Pwat på creespråket,^[18] og som fikk stor betydning i den nordamerikanske pelshandelen fra 1730- til 1870-årene.^[9]

Over tid tvang ekspansjonen til de europeiske nybyggere samtidig som jakten på bison ble minsket slettecreene til å flytte til reservater og forsøke å livnære seg med oppdrett. I Canada kjempet creefolket og métiser (etterkommere av creekvinner og europere, franske, skotske og engelske, men med sterkt slektskap til mot de kanadiske regjeringsstyrkene da konstruksjonen av den kanadiske jarnbanen Pacific Railroad presset seg inn i deres landområder. Til sist ble de beseieret i 1885.^[9] På slutten av 1800-tallet kom kristne misjonærer inn i området. Metodistpresten George Barnley som etablerte seg i kystområdene. Effekten av misjoneringen at creefolket aksepterte at de måtte «for å overleve i et samfunn i endring».^[19] Misjonærene presset på med sine egne forestillinger som blant annet innebar forbud mot jakt på søndager, polygami, tradisjonelle gravskikker hvor de døde ble gravlagt med en gang og tradisjonell åndelig praksis, spesielt viktige ritualer for creejegerne. Forskning har påvist at creejegere praktiserte tradisjonelle seremonier og åndelighet mens de var i skogene, men straks de ankom handelsstasjonene la de til seg en akseptabel «kristen» oppførsel.^[19]

Mot slutten av 1800-tallet og inn i et nytt århundre betydde en vanskelig periode for creefolket i Canada. Hungersnød spredte seg i Waskaganish og mange leirer. Årsakene er varierte, men den viktigste var hard beskatning av pelsdyr som ble jaktet på av creefolket. Mens det var rikelig med elg på slutten av 1600-tallet, var det nesten ikke-eksisterende i Waskaganish-området i 1827.^[20] Den omfattende fangsten på pelsbærende dyr, spesielt bever, som også var en viktig matkilde, utryddet nesten denne arten.^[20] Fra og med 1891 begynte ulike smittsomme sykdommer og epidemier å redusere creefolket. Det begynte med en influensa og senere ble det rapportert om kikhoste, tuberkulose og vannkopper.^[20] Harde vintre og minskede antall mat- og pelsbærende dyr tvang mange cree-familier til å bosette seg på eller i nærheten av handelsstedene. I 1929 ble det rapportert at «frykten for å sulte hindrer kystindianerne fra å gå langt inn i landet».^[20]

På 2020-tallet er creefolket en av de største gruppene av av urfolk i Canada (First Nations). , med over 350 000 mennesker som har forfedre fra creefolket ettersom creefolket aksepterte blandete ekteskap. Språket deres er et av de mest brukte indiske språkene.^[9] I USA bor de fleste cree-folk for det meste i Montana, hvor de deler Rocky Boy Indian Reservation med ojibwe-folket. Andre bor Fort Peck Indian Reservation og Fort Belknap Indian Reservation, også i Montana. Reservatets økonomi er preget hovedsakelig av landbruk og husdyr.^[9]

• 
  En gruppe fra creefolket
• 
  Creekvinner, Manitoba, 1942
• 
  Stammehøvding, King of the wind
• 
  Stammehøvding, Thundercloud
• 
  Stammehøvding Duckhunter
• 
  Creejente (1928)
• 
  Slangekvinne (venstre) og en cree-kvinne (høyre), ca. 1840–1843, Karl Bodmer

• Grant, Bruce (2000): The Concise Encyclopedia of the American Indian. New York: Wings Books. ISBN 0-517-69310-0.
• Stevens, James R. (1971): Sacred Legends of the Sandy Lake Cree. McClelland and Stewart Ltd.

• (en) Cree – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Creefolkets kulturelle nettsted
• The East Cree language
• The Cree-Innu linguistic atlas
• Grand Council of the Crees (GCC) & Cree Nation Government – offisielt nettsted
• Canada Government – Summary of the Agreement on the Cree Nation Governance
• Mal:In langQuebec Government – Cree of Quebec
• The Plains Cree – Ethnographic, Historical and Comparative Study by David Mandelbaum