Dagmarkorset

Dagmarkorset er et relikviekors i gull og emalje, utført som et hengesmykke og tilhører det danske Nationalmuseets samlinger.^[1]

Smykket er hult i korsarmen, har en høyde på 4,3 cm, er 2,9 cm bredt og har en tykkelse på 0,3 cm. Det er sannsynligvis laget i Bysants rundt år 1000–1200 e.Kr., uten at man vet dette med sikkerhet.^[1] Den ene siden av korset har en fremstilling av den korsfestede Kristus, på den andre siden ser man Kristus som dommer, sammen med Maria og Johannes Døperen i tillegg til helgnene Basilios den store og Johannes Khrysostomos.^[2]

Korset skal ha blitt funnet i en grav i St. Bendts kirke i Ringsted i 1683 da man helt eller delvis sløyfet gravene til dronning Dagmar og Richiza da prost Christian Blichfeld ville anlegge en grav for sin ektefelle. Korset ble levert inn til Det kongelige kunstkammer i 1695. Det ble da hevdet at det kom fra dronning Dagmars grav og siden da har det vært kjent som Dagmarkorset.^[1] Det finnes imidlertid ikke noe bevis for dette og korset kan også ha ligget i graven til Richiza.

Opp gjennom middelalderen oppsto det flere myter rundt dronning Dagmar og hun er beskrevet i flere folkeviser. I nasjonalromantikken på 1800-tallet vokste interessen. Da den danske prinsessen Alexandra, datter av senere Christian IX giftet seg med senere Edvard VII av Storbritannia, ga Frederik VII henne en kopi av korset i gave.^[1] Det har siden blitt en tradisjon å gi jenter et dagmarkors i dåps- eller konfirmasjonsgave.