Dagny Bjørnson Sautreau

Dagny Bjørnson Sautreau
Født		4. des. 1876 Aulestad
Død		1974[1] Oslo
Beskjeftigelse		Skribent
Ektefelle		Albert Langen (1895–1909) Georges Sautreau (1913–)
Far		Bjørnstjerne Bjørnson
Mor		Karoline Bjørnson
Søsken		Bergliot Ibsen Erling Bjørnson Bjørn Bjørnson Einar Bjørnson
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund (1975–) (Oslo)[2]
Dagny Bjørnson Sautreau på Commons

Dagny Bjørnson Sautreau (født Dagny Bjørnson 4. desember 1876 på Aulestad i Gausdal, død 1974 i Oslo) var det yngste og lengstlevende barnet av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson. Hun er også kjent som Dagny Langen og Dagny Sautreau.

I 1871 fikk Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson en datter som de kalte Dagny, men hun døde allerede året etter, bare 9 måneder gammel. Da de fikk sitt siste barn i 1876, fikk også denne datteren navnet Dagny. Hun vokste opp delvis på Bjørnsons gård Aulestad, og delvis i utlandet hvor Bjørnson oppholdt seg lenge av gangen, særlig i Paris. I en alder av 19 år giftet hun seg med Albert Langen, som var Bjørnstjerne Bjørnsons tyske forlegger og også redaktør for det tyske satiriske tidsskriftet Simplicissimus i München.

Dagny og Albert Langen fikk sønnene Arne Bjørnson-Langen (1897–1982) og Albert Bjørnson-Langen (1898–1988). Dagnys bror Einar Bjørnson giftet seg med Albert Langens yngre søster Elsebeth; de fikk en datter som fikk navnet Dagny etter sin faster, og som i familien ble kalt «Lille-Dagny».^[3] I 1923 giftet «Lille-Dagny» seg for øvrig med tegneren Olaf Gulbransson, som tilhørte redaksjonen i Simplicissimus.^[3]

Etter å ha blitt separert fra Albert Langen flyttet Dagny Bjørnson Langen til Paris, hvor hun var mesén for det satiriske tidsskriftet Le Témoin, redigert av Paul Iribe. I Paris traff hun den franske litteraten Georges Sautreau (1875–1952), og giftet seg med ham på Aulestad i 1913. Georges Sautreaus slekt var bønder fra Bourgogne, men faren var blitt kjøpmann i Paris og tjente seg rik. Sønnen hadde fått en god utdannelse og var blitt litterat. Karoline Bjørnson bodde i mange år hos datteren og svigersønnen i Paris om vinteren.

Etter morens død i 1934 ryddet Dagny Bjørnson Sautreau opp i farens manuskripter, som hun gjennomgikk sammen med litteraturhistorikeren Francis Bull. Hun skjenket dem senere til Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1937 utga hun farens brevveksling med Christen Collin (Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling 1889-1909).

• Øyvind Anker: Boken om Karoline. Oslo: Aschehoug, 1982