Danmark i Eurovision Song Contest

Danmark i Eurovision Song Contest
Kringkaster		Danmarks Radio (DR)
Nasjonal finale		Dansk Melodi Grand Prix
Deltakelse
Deltatt		52 ganger (44 finaler) per 2024
Første år		1957
Beste resultat		Førsteplass (1963, 2000, 2013)
Dårligste resultat		Finale: Sisteplass (2002) Semifinale: 17. (2007)
Eksterne lenker
		DRs hjemmeside
		Danmarks side på eurovision.tv

Danmark debuterte i Eurovision Song Contest i 1957 som det første nordiske landet. Danmark ble også det første nordiske vinnerlandet da Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. I årene 1967 til 1977 holdt Danmark seg borte fra konkurransen, og landet måtte stå over Eurovision Song Contest i 1994, 1996, 1998 og 2003 på grunn av dårlige plasseringer årene før. Like fullt er Danmark et av de mest suksessrike landene i konkurransen med tre seire, én andreplass og tre tredjeplasser. Danmark har kommet sist én gang, i 2002.

Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 20 anledninger. Etter en sterk periode i begynnelsen av 2010-årene, har landet innledet en svakere periode etter 2014. De ni siste deltakelsene har landet blitt slått ut av semifinalen seks ganger – inkludert de siste tre årene. Danmark har per 2024 ikke vært i en finale siden 2019.

Det er Danmarks Radio (DR) som har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Danmark. Allerede i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 hadde Danmark planer om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen.^[1] Bare syv land deltok i den første utgaven av konkurransen.

Landets debut kom dermed i 1957, som det første av de nordiske landene. Birthe Wilke og Gustav Winckler sang Danmark inn til en tredjeplass med «Skibet skal sejle i nat».^[2] Duoen avsluttet fremføringen med et langt og inderlig kyss som har blitt et minneverdig øyeblikk i konkurransens historie.^[3]

Danmark hadde en god start med topp ti-plasseringer hvert eneste år frem til 1966.^[2] I 1963 kom landets, og Nordens, første seier med Grethe og Jørgen Ingmanns «Dansevise». Seieren fikk imidlertid en trang fødsel. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark på andreplass. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.^[4]

Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.^[5][6]

Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i deler av Danmarks kultur- og musikkliv. Også i DR var skepsisen stor, og flere ganger i 1960-årene vurderte kanalen å trekke seg fra konkurransen.^[7] I 1966 ble Danmark bare nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok ble denne sangen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. DRs nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi», og DRs programutvalg besluttet i juni 1966 å trekke seg fra konkurransen fra og med 1967.^[8][9][10] Først i 1978 kom Danmark tilbake igjen.^[2]

En lignende misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøyen nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Bråket som fulgte, og den økende misnøyen mot konkurransens form, var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest i 1970. Norge var imidlertid tilbake igjen i 1971.

I 1980-årene ble Danmark igjen et av de beste landene i konkurransen, med fire topp fem-plasseringer i perioden 1984 til 1989.^[2] I 1990-årene ble resultatene dårligere, og Danmark måtte stå over i 1994 etter en dårlig plassering året før. I 1996 ble landet slått ut i EBUs forhåndskvalifisering, og i 1998 måtte Danmark stå over nok en gang på grunn av de dårlige plasseringene årene før.^[2]

I 1999 snudde imidlertid resultatene, og i 2000 vant Danmark sin første seier på 37 år med Olsen Brothers og «Fly on the Wings of Love». På hjemmebane i 2001 fikk Danmark en sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for første gang. Dermed måtte Danmark stå over konkurransen igjen i 2003.^[2]

I 2010 gikk Danmark inn i en ny sterk periode og fikk sin tredje seier i 2013 med Emmelie de Forest og «Only Teardrops», og en ny topp 10-plassering fulgte på hjemmebane i 2014.^[2]

Fra 2015 gikk imidlertid landet inn i en langt svakere periode, med kun tre finaledeltakelser.^[2]

I 2015 ble Danmark slått ut i semifinalen for første gang på åtte år, og det samme skjedde i 2016. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen, men endte som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Rasmussen ble nummer 9 i finalen – Danmarks beste resultat på fire år.^[2]

I fire år på rad, 2021–2024, ble Danmark slått ut i semifinalen, som det eneste av de fem nordiske landene.^[11][12] Nedturen ble hjemme i Danmark omtalt som en av «de største nedtursperioder i dansk grandprix-historie i Eurovision», og en «historisk nedsmeltning».^[13][14][15] De dårlige resultatene ble møtt med stor kritikk, der flere danske musikere og eksperter mente DR hadde feil innstilling til konkurransen.^[16][17] Mens DR mente Dansk Melodi Grand Prix var til for å velge Danmarks egen sang, mente Eurovision-ekspertene at konkurransen burde fokusere på å velge bidrag som kan gjøre det bra i et internasjonalt marked.^{[16][18][19][20]} Også DRs nye kommentatorteam i 2022 fikk kritikk fra fans og seere for å være «dårlig forberedt og kunnskapsløse» om konkurransen.^[21]

Under er en liste over Danmarks deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1957.^[2]

Tabellene under omfatter danske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Danmarks debut i 1957 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1978, da Danmark begynte å delta igjen etter at det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1999, da Danmark tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning med jury- og telefonavstemning ble innført.

Tabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.^[22] Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

Poeng fra Danmark i finaler 1957–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Sverige	398
2	Norge	209
3	Tyskland	193
4	Storbritannia	166
5	Irland	136
6	Island	131
7	Sveits	122
8	Nederland	106
9	Østerrike	100
10	Frankrike	98

Poeng fra Danmark i finaler 1978–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Sverige	386
2	Norge	201
3	Tyskland	191
4	Storbritannia	154
5	Irland	136
6	Island	131
7	Sveits	114
8	Nederland	102
9	Østerrike	97
10	Belgia	87

Poeng fra Danmark i finaler 1999–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Sverige	269
2	Norge	151
3	Island	100
4	Tyskland	88
5	Nederland	76
6	Finland	65
7	Belgia	59
8	Ukraina	59
9	Estland	57
10	Australia	54

Poeng fra Danmark i finaler 2016–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Sverige	122
2	Norge	77
3	Nederland	49
4	Australia	46
5	Ukraina	40
6	Sveits	36
7	Finland	35
8	Østerrike	33
9	Belgia	33
10	Tyskland	32

Poeng til Danmark i finaler 1957–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Norge	221
2	Sverige	214
3	Island	198
4	Nederland	142
5	Storbritannia	135
6	Irland	127
7	Tyskland	119
8	Frankrike	111
9	Israel	109
10	Finland	97

Poeng til Danmark i finaler 1978–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Norge	205
2	Island	198
3	Sverige	196
4	Nederland	129
5	Irland	127
6	Storbritannia	127
7	Tyskland	117
8	Frankrike	110
9	Israel	109
10	Finland	88

Poeng til Danmark i finaler 1999–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Island	138
2	Sverige	113
3	Norge	112
4	Irland	81
4	Nederland	81
6	Estland	81
7	Storbritannia	77
8	Slovenia	75
9	Latvia	70
10	Tyskland	67

Poeng til Danmark i finaler 2016–2023
Nr.	Land	Poeng
1	Ungarn	35
2	Italia	28
2	Nederland	28
4	Norge	27
5	Sverige	24
6	Australia	23
7	Estland	21
8	Island	19
9	Finland	17
10	Slovenia	14

Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Stemmer i semifinalene er ikke tatt med. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

• 
  Birthe Wilke og Gustav Winckler, Danmarks første representanter i 1957
• 
  Raquel Rastenni i Hilversum (1958)
• 
  Grethe og Jørgen Ingmann, Danmarks første vinnere i 1963
• 
  DQ i Helsingfors 2007
• 
  Simon Mathew i Beograd 2008
• 
  A Friend in London i Düsseldorf 2011
• 
  Emmelie de Forest i Malmö 2013
• 
  Basim i København (2014)
• 
  Anti Social Media i Wien (2015)
• 
  Lighthouse X i Stockholm (2016)
• 
  Anja Nissen i Kiev (2017)
• 
  Rasmussen i Lisboa (2018)
• 
  Leonora i Tel Aviv i 2019.
• 
  Bandet Reddi i Torino i 2022.
• 
  Færøyske Reiley representerte Danmark i Liverpool i 2023.
• 
  Saba i Malmö i 2024.

Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest

• Dansk Melodi Grand Prix
• Danmark i Junior Eurovision Song Contest
• Danmark i Eurovision Choir of the Year

• Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
• Danmark i Eurovision Song Contest