Eurovision Song Contest 2021

Eurovision Song Contest 2021
Datoer
Semifinale 1: 18. mai 2021
Semifinale 2: 20. mai 2021
Finale: 22. mai 2021
Vertskap
Sted: Nederlands flagg Rotterdam Ahoy, Rotterdam, Nederland
Programledere: Chantal Janzen
Edsilia Rombley
Jan Smit
Nikkie de Jager
Regi: Marnix Kaart
Marc Pos
Daniel Jelinek
Produsenter: Sietse Bakker
Astrid Dutrénit
Konkurransesjef: Martin Österdahl
Slagord: Open Up («Åpne opp»)
Kringkaster: • AVROTROS
• NPO (Nederlandse Publieke Omroep)
• NOS (Nederlandse Omroep Stichting)
Deltakelse
Deltakere: 39 (26 i finalen)
Vinner: Italias flagg Italia
«Zitti e buoni»
Måneskin
Tilbake: Bulgarias flagg Bulgaria
Ukrainas flagg Ukraina
Trakk seg: Armenias flagg Armenia
Montenegros flagg Montenegro
Ungarns flagg Ungarn
Diskvalifisert: Belarus’ flagg Belarus
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2020        2022 ►

Eurovision Song Contest 2021 var den 65. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for unionens medlemmer. Konkurransen fant sted i Rotterdam i Nederland, etter at Nederland vant i 2019. Rotterdam skulle i utgangspunktet ha arrangert Eurovision Song Contest 2020, men EBU ble tvunget til å avlyse konkurransen på grunn av koronaviruspandemien i Europa.

Eurovision Song Contest 2021 besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 18. mai, en semifinale torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai 2021. De tre sendingene ble overført direkte fra konsert- og konferansesenteret Rotterdam Ahoy i Rotterdam, Nederlands nest største by. Kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS produserte konkurransen i samarbeid med NPO, Nederlands kringkastingsorganisasjon. Programledere var Chantal Janzen, Edsilia Rombley, Jan Smit og Nikkie de Jager. Alle land unntatt Australia var fysisk til stede og opptrådte i Rotterdam, men pandemien la begrensninger på antall tilreisende, journalister, arrangementer og gjester. Nederlandske myndigheter tillot 3500 publikummere under showene, en femdel av Rotterdam Ahoys fulle kapasitet.

39 land deltok i konkurransen, de samme landene som skulle ha deltatt i 2020, unntatt Armenia, som trakk seg i mars 2021, og Belarus, som ble diskvalifisert fra konkurransen 26. mars 2021.

Vinneren av konkurransen ble Italia med sangen «Zitti e buoni», fremført av Måneskin og skrevet av bandmedlemmene Damiano David, Ethan Torchio, Thomas Raggi og Victoria De Angelis. Dette var Italias tredje seier i konkurransen, etter å ha vunnet i 1964 og 1990. Italia var også det andre av «de fem store» landene som vant konkurransen, etter Tysklands seier i 2010. Måneskin var den første gruppen til å vinne konkurransen siden Lordi vant for Finland i 2006. Frankrike, Sveits, Island og Ukraina utgjorde resten av topp fem, og Frankrike og Sveits fikk sine beste plasseringer siden henholdsvis 1991 og 1993. For første gang siden 1995 ble ingen av topp tre-låtene fremført på engelsk; Italia sang på italiensk, mens Frankrike og Sveits opptrådte på fransk. I motsatt ende av listen fikk fire land null poeng i telefonavstemningen, noe som var ny rekord etter at dagens stemmesystem ble innført i 2016. De fire forhåndskvalifiserte landene Nederland, Spania, Tyskland, Storbritannia ble alle stående uten poeng fra seerne, og Storbritannia fikk heller ikke poeng fra juryene. Dette var andre gang landet fikk null poeng i konkurransen, første gang var i 2003. For første gang siden debuten i 2015 klarte ikke Australia å kvalifisere seg til finalen. Ukraina er dermed det eneste landet som har klart å kvalifisere seg til finalen på samtlige forsøk.

Norge deltok med TIX og låten «Fallen Angel». Det norske bidraget deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai og kvalifiserte seg til finalen, der den ble nummer 18.

De tre sendingene ble sett av 183 millioner seere, noe som var på nivå med tre foregående konkurransene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konkurransen i 2021 skulle etter reglene ha vært arrangert av vinnerlandet i 2020. Men på grunn av koronavirusutbruddet i Europa vinteren og våren 2020, ble EBU til slutt nødt til å avlyse konkurransen i 2020. Avgjørelsen ble kunngjort 18. mars 2020, og dette var første gang i konkurransens historie at en utgave ble avlyst.[1][2]

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien

Nederland og Rotterdam skulle arrangert konkurransen i 2020, etter at Nederland vant Eurovision Song Contest 2019 med Duncan Laurence og «Arcade». Forberedelsene til konkurransen var i full gang da arrangementet ble avlyst. I stedet tilbød EBU Nederland og Rotterdam å arrangere konkurransen i 2021.[3]

Utdypende artikkel: Eurovision Song Contest 2020

Vertsby[rediger | rediger kilde]

Rotterdam Ahoy, vertsstedet for konkurransen.

Nederlandske medier meldte våren 2020 at Rotterdam by trengte ytterligere 6,7 millioner euro for å kunne arrangere konkurransen i 2021.[4][5][6][7] 23. april 2020 besluttet byrådet i Rotterdam at byen skulle ta på seg arrangørjobben og den medfølgende ekstrabevilgningen.[8] Hadde Rotterdam takket nei, måtte kringkasterne AVROTROS, NOS og NPO ha funnet en annen vertsby innen midten av mai 2020.[9][10]

Utdypende artikkel: Rotterdam

Under erstatningsprogrammet Eurovision: Europe Shine a Light 16. mai 2020 bekreftet EBU at Rotterdam skulle bli vertsby for konkurransen i 2021. Sendingene fant sted i arenaen Rotterdam Ahoy.[11][12]

Format[rediger | rediger kilde]

Konkurransen tok i bruk mange av konseptene og planene fra den avlyste 2020-konkurransen. Blant annet var slagordet «Open Up» det samme, og profilen og scenedesignet var likt som i 2020. Logoen var en videreføring av logoen fra fjoråret, men med et par justeringer.[13] De fire programlederne som skulle ha ledet showet i 2020, ledet også konkurransen i 2021.

For å unngå en ny avlysning, innførte EBU høsten 2020 nye regler som sikrer at konkurransen kan gjennomføres uavhengig av koronavirussituasjonen, eller eventuelle andre krisesituasjoner i fremtiden.[14] For konkurransen i 2021 planla arrangørene opprinnelig med fire scenarioer.[15][16]

  • Scenario A: Konkurransen holdes som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen begrensninger i avstand og lignende. Scenarioet ble utelukket 3. februar 2021.[17]
  • Scenario B: Arrangørene av konkurransen måtte forholde seg til et krav om 1,5 meters avstand mellom alle mennesker. Dette avstandskravet ble innført i vertslandet Nederland våren 2020 og var fremdeles gjeldende da konkurransen fant sted. Konkurransen måtte derfor avholdes med begrenset antall publikum i salen, og med begrensninger i arrangementer og sammenkomster før sendingene. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte holde påkrevd avstand til hverandre. Dette ble scenarioet EBU og arrangørene gikk for.
  • Scenario C: En konkurranse med reiserestriksjoner. Dersom smittesituasjonen i verden hadde gjort det vanskelig eller risikabelt for noen av deltakerne å fly fra sitt hjemland eller til Nederland, kunne deltakeren i stedet opptre direkte fra et studio i sitt hjemland. Andre deltakere kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville fremdeles gjelde, og med et begrenset antall publikummere i salen.
  • Scenario D: Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stenge helt ned igjen, skulle konkurransen likevel ha funnet sted i Rotterdam Ahoy, men uten publikum og trolig uten noen form for arrangementer eller tilstelninger i forbindelse med konkurransen. Alle deltakere skulle ha opptrådt direkte fra et studio i hjemlandet sitt, og sendingen ville blitt sydd sammen til en direkte fellessending fra Rotterdam.

3. februar 2021 besluttet arrangørene og EBU å utelukke scenario A, og en sto dermed igjen med tre scenarioer.[15][17] 2. mars 2021 fastslo arrangørene at de fortsatte å jobbe ut fra scenario B. Dette innebar at artistene kom til Rotterdam og opptrådte som vanlig, men at antall journalister, besøkende og arrangementer ble redusert.[18][19] Nederlandske myndigheter varslet i april at de ville tillate inntil 3500 publikummere i Rotterdam Ahoy under showene, men at publikummerne måtte fremvise negativ covid-19-test.[20][21]

Reserveopptak av opptredener[rediger | rediger kilde]

For å forsikre seg om at konkurransen kunne gå som planlagt, måtte hvert deltakerland på forhånd spille inn et opptak der landets artist fremførte bidraget live. Opptaket måtte godkjennes av EBU og leveres innen 25. mars 2021, og det kunne ikke vises før konkurransen i mai.[22] Dette opptaket skulle brukes i nødstilfelle dersom en artist ble forhindret fra å reise til Rotterdam, eller havnet i karantene eller isolasjon.[22] Det var kun Australia av de 39 deltakerne som ikke var på plass i Rotterdam, i stedet brukte de reserveopptaket fra i mars.[23]

Det forhåndsinnspilte live-opptaket måtte innfri en rekke tekniske krav og spesifikasjoner. Blant annet kan en ikke bruke opptak fra en nasjonal finale, og det var ikke lov med tilskuere til stede under innspillingen. Opptaket måtte også holde seg innenfor de tekniske løsningene som var tilgjengelige ved sendingen fra Rotterdam. Det betydde at EBU ikke tillot bruk av kunstig virkelighet, grønnskjerm, dronekamera, konfetti eller vann.

Programledere[rediger | rediger kilde]

Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley, tre av programlederne for Eurovision Song Contest 2021.

18. september 2020 kunngjorde kringkasteren NOS at de tre sendingene skulle ledes av fire programledere: skuespiller og tv-programleder Chantal Janzen, sanger og nederlandsk Eurovision-kommentator Jan Smit, sangeren Edsilia Rombley, som representerte Nederland i 1998 og 2007, og youtuberen Nikkie de Jager, kjent som NikkieTutorials. Disse skulle ha ledet Eurovision Song Contest i 2020.[24][25]

Publikum[rediger | rediger kilde]

Under hvert av showene åpnet nederlandske myndigheter opp for inntil 3500 sittende publikummere. Dette var 20 prosent av Rotterdam Ahoys fulle kapasitet.[26] Konkurransen var en del av de nederlandske feltlab-forsøkene, der en forsket på om det er mulig å hindre smitte på større arrangementer med publikum under pandemien.[27][28] De besøkende måtte imidlertid forholde seg til omfattende test- og sikkerhetstiltak. Blant annet måtte alle fremvise negativ covid-19-hurtigtest ved ankomst i arenaen, og denne testen måtte være tatt samme dag ved en godkjent teststasjon. Publikummere måtte også bruke munnbind når de ikke satt nede.[29][21] Av nærmere 30 000 publikummere som overvar en av prøvene eller direktesendingene, fikk 48 påvist koronavirus i etterkant.[30] Dette tilsvarer en smitterate på 1,6 tilfeller per 1000 mennesker, langt under den øvrige befolkningen i Nederland, som lå på 4,9 per 1000 på samme tid.[31]

Billettsalget åpnet 8. mai og var kun tilgjengelig for dem som hadde billetter til Eurovision Song Contest 2020. Personer med risiko for alvorlig covid-19-sykdom fikk ikke være publikummere.[29]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Nikkie de Jager var den fjerde programlederen for konkurransen.

Sendingene og arrangementet rundt ble produsert av kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS i samarbeid med Nederlands overordnede kringkastingsorganisasjon, NPO.[32] De tre hadde ulike roller i organiseringen og produksjonen.[33] Årsaken til at tre kringkastere var involvert, bunner i Nederlands særegne og komplekse kringkastingssystem.[34] Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vokste det frem en rekke uavhengige kringkastingsselskaper som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Disse selskapene har overlevd frem til i dag, men de koordineres og administreres av paraplyorganisasjonen Nederlandse Publieke Omroep (NPO).[35][36] Sendetiden til de ulike kringkasterne avgjøres av hvor mange medlemmer de har.[37]

Utdypende artikkel: Allmennkringkasting i Nederland

Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showene.[38]

Andre begivenheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de to semifinalene og finalen var det enkelte andre tilstelninger i Rotterdam under Eurovision-uken. På grunn av smittesituasjonen og pandemien var det imidlertid en del begrensninger sammenlignet med en normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, var digital og fant sted fra 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale eventer og konserter med artister som Johnny Logan, Afrojack, Sergej Lazarev og KEiiNO.[39][40][41]

Den offisielle åpningsseremonien og Turquoise Carpet («den turkise løperen») fant sted 16. mai ved Rotterdams cruiseterminal.[42] Under åpningen gikk artistene og delegasjonene opp en turkis løper for å bli presentert og intervjuet av pressen.[43] I tillegg til Australia, måtte fire land avstå fra begivenheten av smittevernshensyn: Island, Polen, Malta og Romania.[44]

Ny konkurransesjef[rediger | rediger kilde]

I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske Martin Österdahl skulle ta over som konkurransesjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfulgte norske Jon Ola Sand, som hadde tilsvarende rolle fra 2011 til 2020.[45] Österdahl var ansvarlig produsent for utgavene i 2013 og 2016, og han var medlem i Eurovision Song Contests referansegruppe mellom 2012 og 2018.[46]

Innspilt bakgrunnsvokal[rediger | rediger kilde]

En av konkurransens grunnregler er at all vokal skal fremføres direkte. I juni 2020 besluttet imidlertid EBU å tillate forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal som en prøveordning for konkurransen i 2021, blant annet for å redusere antall tilreisende deltakere. Bruken av innspilt bakgrunnsvokal var valgfri, og landene kunne velge å bruke både direkte og forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal om de ønsket det. All hovedvokal måtte fortsatt fremføres direkte på scenen under sendingen.[47][48] Denne prøveordningen ble videreført i 2022.[49]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Da Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst i mars 2020, så EBU på flere muligheter for deltakelse i 2021. Blant annet vurderte unionen om deltakerlåtene fra 2020 skulle få delta, men besluttet senere at alle deltakerlandene måtte velge nye låter.[3][50] Konkurransereglene sier at deltakerlåtene ikke må ha blitt kommersielt utgitt før 1. september året før konkurransen.[51][52]

Gresk-nederlandske artisten Stefania var én av 26 deltakere fra 2020 som fikk delta i 2021 i stedet.

I oktober 2020 offentliggjorde EBU deltakerlisten for 2021-konkurransen. 41 land sto på listen – de samme som i 2020.[53] I mars 2021 trakk Armenia seg, og deltakerantallet sank til 40 land. Senere samme måned diskvalifiserte EBU Belarus fra konkurransen, siden den belarusiske kringkasteren BTRC ikke var i stand til å levere et bidrag som overholdt konkurransereglene.[54][55] 26 av artistene fra 2020 deltok også i 2021.[56] Flere land – blant dem Norge – arrangerte nasjonale finaler der en valgte nye artister og sanger.[57][58]

Seks land var direktekvalifisert til finalen: vertslandet Nederland og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 33 landene måtte kvalifisere seg gjennom en av de to semifinalene tidligere i finaleuken. De ti beste fra hver semifinale kvalifiserte seg til finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land.

Semifinaletrekningen[rediger | rediger kilde]

I november 2020 besluttet EBU at semifinaleinndelingen fra 2020 også skulle gjelde for 2021. Det ble dermed ikke holdt noen ny semifinaletrekning for konkurransen i 2021.[59]

Den opprinnelige fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en offisiell trekning i Rotterdam 28. januar 2020.[60] Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Blant annet var de nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[61] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de seks finalistlandene skulle sende og stemme i. Seremonien ble ledet av programlederne Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.[61]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

16 land deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai klokken 21.00 CEST. Belarus skulle ha deltatt i denne semifinalen, men ble diskvalifisert fra konkurransen 26. mars 2021.[54] De ti beste landene kvalifiserte seg til finalen, og er markert med rosa bakgrunn i tabellen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Nederland og Tyskland fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen.[59] Den endelige startrekkefølgen ble offentliggjort 30. mars 2021 etter alle bidragene var klare.[62][63]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Litauens flagg Litauen The Roop «Discoteque» Engelsk 4 203
02 Slovenias flagg Slovenia Ana Soklič «Amen» Engelsk 13 44
03 Russlands flagg Russland Manizja «Russian Woman» Russisk, engelsk 3 225
04 Sveriges flagg Sverige Tusse «Voices» Engelsk 7 142
05 Australias flagg Australia[a] Montaigne «Technicolour» Engelsk 14 28
06 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Vasil «Here I Stand» Engelsk 15 23
07 Irlands flagg Irland Lesley Roy «Maps» Engelsk 16 20
08 Kypros’ flagg Kypros Élena Tsagrinoú «El Diablo» Engelsk 6 170
09 Norges flagg Norge TIX «Fallen Angel» Engelsk 10 115
10 Kroatias flagg Kroatia Albina «Tick-Tock» Engelsk, kroatisk 11 110
11 Belgias flagg Belgia Hooverphonic «The Wrong Place» Engelsk 9 117
12 Israels flagg Israel Eden Alene «Set Me Free» Engelsk 5 192
13 Romanias flagg Romania Roxen «Amnesia» Engelsk 12 85
14 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Efendi «Mata Hari» Engelsk 8 138
15 Ukrainas flagg Ukraina Go_A «Sjum» (Шум) Ukrainsk 2 267
16 Maltas flagg Malta Destiny «Je me casse» Engelsk[b] 1 325
Noter
  1. ^ På grunn av pandemien dro ikke Australias delegasjon til Rotterdam. I stedet ble reserveopptaket brukt, som ble spilt inn i mars.
  2. ^ Tittelen er fransk, mens den øvrige teksten er engelsk.

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

17 land deltok i semifinale 2 torsdag 20. mai klokken 21.00 CEST. De ti beste landene kvalifiserte seg til finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Storbritannia fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen.[59] Armenia var opprinnelig trukket til å delta i andre halvdel av denne semifinalen, men landet trakk seg fra konkurransen 5. mars 2021.[64] Den endelige startrekkefølgen ble offentliggjort 30. mars etter alle bidragene var klare.[62][65]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 San Marinos flagg San Marino Senhit med Flo Rida «Adrenalina» Engelsk 9 118
02 Estlands flagg Estland Uku Suviste «The Lucky One» Engelsk 13 58
03 Tsjekkias flagg Tsjekkia Benny Cristo «Omaga» Engelsk, tsjekkisk 15 23
04 Hellas’ flagg Hellas Stefania «Last Dance» Engelsk 6 184
05 Østerrikes flagg Østerrike Vincent Bueno «Amen» Engelsk 12 66
06 Polens flagg Polen Rafał «The Ride» Engelsk 14 35
07 Moldovas flagg Moldova Natalia Gordienko «Sugar» Engelsk 7 179
08 Islands flagg Island[a] Daði og Gagnamagnið «10 Years» Engelsk 2 288
09 Serbias flagg Serbia Hurricane «Loco Loco» Serbisk 8 124
10 Georgias flagg Georgia Tornike Kipiani «You» Engelsk 16 16
11 Albanias flagg Albania Anxhela Peristeri «Karma» Albansk 10 112
12 Portugals flagg Portugal The Black Mamba «Love Is on My Side» Engelsk 4 239
13 Bulgarias flagg Bulgaria Victoria «Growing Up Is Getting Old» Engelsk 3 250
14 Finlands flagg Finland Blind Channel «Dark Side» Engelsk 5 234
15 Latvias flagg Latvia Samanta Tīna «The Moon Is Rising» Engelsk 17 14
16 Sveits’ flagg Sveits Gjon's Tears «Tout l’Univers» Fransk 1 291
17 Danmarks flagg Danmark Fyr & Flamme «Øve os på hinanden» Dansk 11 89
Noter
  1. ^ På grunn av covid-19-smitte hos ett av medlemmene i Gagnamagnið, ble bandet satt i karantene og fikk ikke opptre live under semifinalen. I stedet ble det brukt opptak fra gruppens andre prøve 15. mai.

Finalister[rediger | rediger kilde]

Vertslandet Nederland beholdt startnummeret sitt fra i fjor, nummer 23. De øvrige deltakerne ble trukket inn i første eller andre halvdel av showet under en loddtrekning 15. mai 2021.[66] Den endelige rekkefølgen ble avgjort av produsentene og EBU natt til 21. mai, da alle finalistene var klare.[67][68]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Kypros’ flagg Kypros Élena Tsagrinoú «El Diablo» Engelsk 16 94
02 Albanias flagg Albania Anxhela Peristeri «Karma» Albansk 21 57
03 Israels flagg Israel Eden Alene «Set Me Free» Engelsk 17 93
04 Belgias flagg Belgia Hooverphonic «The Wrong Place» Engelsk 19 74
05 Russlands flagg Russland Manizja «Russian Woman» Russisk, engelsk 9 204
06 Maltas flagg Malta Destiny «Je me casse» Engelsk[a] 7 255
07 Portugals flagg Portugal The Black Mamba «Love Is on My Side» Engelsk 12 153
08 Serbias flagg Serbia Hurricane «Loco Loco» Serbisk 15 102
09 Storbritannias flagg Storbritannia James Newman «Embers» Engelsk 26 0
10 Hellas’ flagg Hellas Stefania «Last Dance» Engelsk 10 170
11 Sveits’ flagg Sveits Gjon's Tears «Tout l’Univers» Fransk 3 432
12 Islands flagg Island[b] Daði og Gagnamagnið «10 Years» Engelsk 4 378
13 Spanias flagg Spania Blas Cantó «Voy a quedarme» Spansk 24 6
14 Moldovas flagg Moldova Natalia Gordienko «Sugar» Engelsk 13 115
15 Tysklands flagg Tyskland Jendrik «I Don't Feel Hate» Engelsk[c] 25 3
16 Finlands flagg Finland Blind Channel «Dark Side» Engelsk 6 301
17 Bulgarias flagg Bulgaria Victoria «Growing Up Is Getting Old» Engelsk 11 170
18 Litauens flagg Litauen The Roop «Discoteque» Engelsk 8 220
19 Ukrainas flagg Ukraina Go_A «Sjum» (Шум) Ukrainsk 5 364
20 Frankrikes flagg Frankrike Barbara Pravi «Voilà» Fransk 2 499
21 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Efendi «Mata Hari» Engelsk 20 65
22 Norges flagg Norge TIX «Fallen Angel» Engelsk 18 75
23 Nederlands flagg Nederland Jeangu Macrooy «Birth of a New Age» Engelsk, sranan tongo 23 11
24 Italias flagg Italia Måneskin «Zitti e buoni» Italiensk 1 524
25 Sveriges flagg Sverige Tusse «Voices» Engelsk 14 109
26 San Marinos flagg San Marino Senhit med Flo Rida «Adrenalina» Engelsk 22 50
Noter
  1. ^ Tittelen er fransk, mens den øvrige teksten er engelsk.
  2. ^ På grunn av covid-19-smitte hos ett av medlemmene i Gagnamagnið, ble bandet satt i karantene og opptrådte ikke live under finalen. I stedet brukte arrangørene opptak fra gruppens andre prøve 15. mai.
  3. ^ Sangen har engelsk tekst, men inneholder en kort sekvens der Jendrik etterligner en radiovert og snakker på tysk.

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Stefania Hellas’ flagg Hellas 2016 (JESC) Representerte Nederland som en del av gruppen Kisses
Destiny Maltas flagg Malta 2015 (JESC) Vinner av JESC 2015 med sangen «Not My Soul»
Natalia Gordienko Moldovas flagg Moldova 2006 Representerte Moldova i Eurovision Song Contest sammen med Arsenium.
Senhit San Marinos flagg San Marino 2011 16. plass i semifinale 1
Sanja Vučić Serbias flagg Serbia 2016 18. plass i finalen

Sendingene[rediger | rediger kilde]

Konkurransen besto av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 18. mai, semifinale 2 torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai. Alle sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid og ble arrangert i Rotterdam Ahoy. Hver semifinale varte i cirka 2 timer og 5 minutter, mens finalen varte i 3 timer og 56 minutter.[69]

Første semifinale[rediger | rediger kilde]

Showet ble arrangert tirsdag 18. mai i tidsrommet 21.00–23.05 CEST, og 16 land deltok.[70] Semifinalen ble åpnet av fjorårsvinner Duncan Laurence som fremførte låten «Feel Something».[71] Etter at de 16 semifinalistene hadde opptrådt, startet telefonavstemningen. I pausen opptrådte sangeren Davina Michelle og skuespilleren Thekla Reuten med nummeret «The Power of Water», som omhandler Nederlands forhold til vann og hav, inkludert landets mange kanaler og demninger.[72][73] Siden ble finalistene Italia, Tyskland og vertslandet Nederland presentert. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Aserbajdsjan, Belgia, Israel, Kypros, Litauen, Malta, Norge, Russland, Sverige og Ukraina.[74]

Andre semfinale[rediger | rediger kilde]

Showet ble arrangert torsdag 20. mai i tidsrommet 21.00–23.05 CEST, og 17 land deltok. Semifinalen startet med nummeret «Forward Unlimited» av breakdanseren Redouan «Redo» Ait Chitt og sanger-låtskriveren Eefje de Visser.[75][76] Under telefonavstemningen opptrådte ballettdanseren Ahmad Joudeh og BMX-eren Dez Maarsen med nummeret «Close Encounter of a Special Kind».[77] Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Albania, Bulgaria, Finland, Hellas, Island, Moldova, Portugal, San Marino, Serbia og Sveits.[78]

Finalen[rediger | rediger kilde]

Showet ble arrangert lørdag 22. mai i tidsrommet 21.00–00.56 CEST, og 26 land deltok: vertslandet Nederland, de fem store, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Finalen åpnet med den tradisjonelle presentasjonen av årets finalister. Introduksjonen var akkompagnert av musikk produsert av den 16-årige DJ-en Pieter Gabriel, og vertene deltok med sang.[79]

Etter at alle finalistene hadde opptrådt, startet telefonavstemningen. Mens tv-seerne ringte inn og stemmer, opptrådte DJ Afrojack og sangerne Glennis Grace (som representerte Nederland i 2005) og Wulf med nummeret «Music Binds Us». Dette var et spesialskrevet stykke i to deler og ble fremført sammen med et symfoniorkester bestående av unge nederlandske musikere. Orkesteret var satt sammen spesielt for anledningen. Nummeret inkluderte også Afrojacks nyeste singel «Hero».[80][81]

Senere i pausen kom nummeret «Rock the Roof» med seks tidligere Eurovision-vinnere: Lenny Kuhr (1969), Teach-In med vokalist Getty Kaspers (1975), Sandra Kim (1986), Helena Paparizou (2005), Lordi (2006) og Måns Zelmerlöw (2015). De seks fremførte sine respektive vinnerlåter fra toppen av kjente bygninger i Rotterdam.[82] Norske Alexander Rybak (2009) var også planlagt inn i denne sekvensen, men hevdet at arrangørene droppet ham.[83] 2019-vinneren Duncan Laurence fremførte senere vinnersangen sin «Arcade» og sin nye singel «Stars». Opptredenene var forhåndsinnspilt, siden Laurence var isolasjon på grunn av covid-19.[84][85] De siste sekundene av telefonavstemningen ble telt ned med sketsjen «The Human Countdown».

Så fort telefonavstemningen var avsluttet, startet offentliggjøringen av jurystemmene, land for land. Etter at alle 39 fagjuryer hadde avgitt poengene sine, ble deretter alle deltakerlandenes telefonstemmer avslørt i én, samlet bolk.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 2021 og Norge i Eurovision Song Contest

TIX på scenen under juryprøven til første semifinale 17. mai 2021. Foto: Sietske

Norge var representert med låten «Fallen Angel» og artisten TIX (Andreas Haukeland), som vant den norske finalen i H3 Arena lørdag 20. februar. Låten er skrevet av Haukeland selv og ble først lansert med norsk tekst og tittelen «Ut av mørket». I finalen opptrådte TIX med den engelske versjonen, som han hadde skrevet sammen med broren Mathias Haukeland og Emelie Hollow. Som første deltakerland spilte NRK inn et direkteopptak av opptredenen to dager etter den norske finalen.[86] Nødopptaket skulle brukes dersom pandemien gjorde det umulig for TIX å reise til Rotterdam, eller om sykdom gjorde at han måtte i karantene eller isolasjon under konkurransen. Dette gjorde det mulig å gjennomføre Eurovision Song Contest, uansett hvordan smittesituasjonen var under konkurransen.[87]

Norge deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai 2021 og hadde startnummer 9. Sangen kom på tiendeplass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed akkurat til finalen lørdag 22. mai. Der opptrådte TIX som nummer 22 av 26.[88] Til slutt endte han på 18. plass med 75 poeng, der 60 av dem kom fra tv-seerne.[89] På scenen hadde Haukeland med seg koristen Johannes Winther Farstad og de fire danserne Eivind André Dundas, John Masaki, Reno Andersen og Bjørnar Reime.[90][91]

Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Marte Stokstad kommenterte alle sendingene for NRK1. Ole Christian Øen kommenterte finalen på P1.[92] Både Stokstad og Øen kommenterte fra Marienlyst på grunn av koronasituasjonen. Før finalen sendte P1 oppvarmingsprogrammet ESC helaften med Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand som programledere.[93] Finalen ble i tillegg sendt på NRK3 som en spesialsending med P3morgen. Kanalverten Silje Skjemstad Cruz leste opp den norske juryens toppoeng.[94]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Resultatene i konkurransen ble avgjort gjennom en kombinasjon av telefonavstemning og fagjuryer, der hver del telte 50 prosent. I både semifinalene og finalene ga deltakerlandene to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett basert på seernes telefonstemmer og ett sett fra en nasjonal fagjury, bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur.[95] De fulle resultatene fra semifinalene ble offentliggjort etter finalen.

I finalen ble jurystemmene til de 39 deltakerlandene presentert på tradisjonell måte, land for land. Hvert deltakerland hadde en talsperson som via satellitt leste opp sin nasjonale jurys 12-poenger. Da jurystemmene var inne, ble deretter seerpoengene fra alle 39 land slått sammen til én bolk og lest opp av programlederne.[96] Fra 2016 til 2018 ble seerpoengene lest opp fra sisteplass til førsteplass ut fra telefonavstemningen. I 2019 ble dette endret, og seerpoengene startet med landet som hadde fått færrest poeng fra juryene og ble avsluttet med landet har fått flest jurypoeng.[97] Dette ble gjort for å bevare spenningen helt til siste slutt.[98] Konkurransesjef Martin Österdahl fra EBU var oppsynsmann for avstemningen.

Den norske fagjuryen[rediger | rediger kilde]

Hvert land hadde en fagjury med fem medlemmer som utgjorde 50 prosent av landets stemmer. Den norske juryen besto av: Aleksander Walmann, Anna-Lisa Kumoji, Kate Gulbrandsen, Rolf Lennart Stensø og sangeren Vilde «VILDE» Johannessen.[99] I finalen ga juryen 12 poeng til Malta, mens norske seere hadde Litauen på topp, etterfulgt av Island, Sverige og Italia.[100]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Til sammen fulgte 183 millioner tv-seere de tre sendingene, på linje med de tre foregående konkurransene.[101][102] Tallene baserer seg på 36 tv-markeder i Europa, Israel og Australia.[101] I vertslandet Nederland fulgte 5,4 millioner seere finalen på NPO 1, mens vinnerlandet Italia hadde 4,3 millioner seere på Rai 1. Dette var det høyeste seertallet for finalen etter at Italia kom tilbake til konkurransen i 2011.[101] Også Frankrike som fikk sitt beste resultat på 30 år, noterte det høyeste seertallet på over ti år. 5,5 millioner franske seere fulgte finalen på France 2, noe som var en økning på 19 prosent fra 2019.[101]

Kanalene som sendte finalen, hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 40,5 prosent – over dobbelt som høyt som for en ordinær lørdagskveld. I aldersgruppen 15–24 år var markedsandelen for finalen 52,8 prosent, en økning på 7 prosentpoeng fra 2019. Markedsandelen for denne aldersgruppen var fire ganger høyere enn det kanalene har på en ordinær lørdagskveld.[101]

I Norge fulgte 1 503 00 seere finalen direkte på NRK1 og NRK TV, tilsvarende en markedsandel på 86 prosent.[103] Dette var det høyeste seertallet siden 2015, og den høyeste markedsandelen siden 2010, da Norge arrangerte finalen.[104]

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semfinale 1[rediger | rediger kilde]

██ Juryenes ti favoritter

██ Seernes ti favoritter

██ Finalister

██ Sisteplass

Juryenes poeng i semifinale 1[105]
Avgitte poeng
Litauens flagg Slovenias flagg Russlands flagg Sveriges flagg Australias flagg Nord-Makedonias flagg Irlands flagg Kypros’ flagg Norges flagg Kroatias flagg Belgias flagg Israels flagg Romanias flagg Aserbajdsjans flagg Ukrainas flagg Maltas flagg Tysklands flagg Italias flagg Nederlands flagg Totalt
Land Litauen – 2 7 2 – 5 3 – 6 2 12 8 – 1 4 4 7 3 66
Slovenia – – – – 3 – 6 4 – – 3 7 4 4 5 – – – 36
Russland – 10 6 7 7 8 8 3 8 12 6 5 12 – 1 7 5 12 117
Sverige 3 – 7 6 1 1 7 10 1 6 5 4 6 3 10 12 4 5 91
Australia 8 – 1 – – – – – 2 – – 2 – 12 – 1 – – 26
Nord-Makedonia – 4 – – – 2 – – – – – 6 – – – – – – 12
Irland – – – 1 3 – 2 1 – 3 – – 3 – 2 – 1 – 16
Kypros 4 12 8 4 10 4 4 5 10 – 10 3 – 2 8 5 3 – 92
Norge 2 3 – 8 1 2 3 – – 7 2 – – – – – 6 4 38
Kroatia 1 7 3 – – 8 10 5 – 1 1 1 5 8 3 2 2 – 57
Belgia 10 5 6 2 – – – 4 – 4 7 – 2 10 – – 10 10 70
Israel 7 2 10 10 8 12 – 1 8 7 4 – 1 6 – 3 12 8 99
Romania 5 – – – – – – 10 2 3 5 – 7 7 12 6 – 1 58
Aserbajdsjan – 8 4 3 5 6 7 – 6 – – – – – 6 – – 2 47
Ukraina 12 1 5 5 4 5 6 – 7 5 10 4 10 8 7 8 – 6 103
Malta 6 6 12 12 12 10 12 12 12 12 8 8 12 10 5 10 8 7 174
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Seernes poeng i semifinale 1[105]
Avgitte poeng
Litauens flagg Slovenias flagg Russlands flagg Sveriges flagg Australias flagg Nord-Makedonias flagg Irlands flagg Kypros’ flagg Norges flagg Kroatias flagg Belgias flagg Israels flagg Romanias flagg Aserbajdsjans flagg Ukrainas flagg Maltas flagg Tysklands flagg Italias flagg Nederlands flagg Totalt
Land Litauen – 7 10 8 4 12 12 12 3 8 5 6 3 12 7 12 8 8 137
Slovenia – – – – 3 – – – 5 – – – – – – – – – 8
Russland 8 7 3 7 8 1 7 4 10 2 12 5 8 6 2 6 7 5 108
Sverige 5 2 2 – – 4 3 10 – 7 2 – 1 3 10 – – 2 51
Australia – – 1 – – – – – – – – – – 1 – – – – 2
Nord-Makedonia – 8 – – – – – – 1 – – 2 – – – – – – 11
Irland 1 – – – 2 – – – – – – – – – 1 – – – 4
Kypros 4 1 5 4 6 6 6 3 6 3 6 4 4 4 12 1 2 1 78
Norge 6 6 6 12 3 – 2 1 2 6 4 3 10 2 6 4 1 3 77
Kroatia – 12 – 2 5 12 7 2 1 – 3 – 2 – – 7 – – 53
Belgia 10 4 3 5 – 2 – – 2 – 1 1 – 5 – 3 4 7 47
Israel 2 – 4 6 4 1 5 10 5 4 4 10 12 7 5 5 3 6 93
Romania – – – – – – 3 5 – – 1 – 5 – 3 – 10 – 27
Aserbajdsjan 3 3 10 1 1 7 – 4 6 8 5 7 7 10 8 2 5 4 91
Ukraina 12 10 12 7 12 5 8 6 7 12 10 8 12 7 4 10 12 10 164
Malta 7 5 8 8 10 10 10 8 8 7 12 10 8 6 8 8 6 12 151
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Semifinale 1 Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
Litauens flagg Litauen 8 66 3 137 4 203
Slovenias flagg Slovenia 13 36 14 8 13 44
Russlands flagg Russland 2 117 4 108 3 225
Sveriges flagg Sverige 6 91 10 51 7 142
Australias flagg Australia 14 26 16 2 14 28
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 16 12 13 11 15 23
Irlands flagg Irland 15 16 15 4 16 20
Kypros’ flagg Kypros 5 92 7 78 6 170
Norges flagg Norge 12 38 8 77 10 115
Kroatias flagg Kroatia 10 57 9 53 11 110
Belgias flagg Belgia 7 70 11 47 9 117
Israels flagg Israel 4 99 5 93 5 192
Romanias flagg Romania 9 58 12 27 12 85
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 11 47 6 91 8 138
Ukrainas flagg Ukraina 3 103 1 164 2 267
Maltas flagg Malta 1 174 2 151 1 325
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Semfinale 2[rediger | rediger kilde]

██ Juryenes ti favoritter

██ Seernes ti favoritter

██ Finalister

██ Sisteplass

Juryenes poeng i semifinale 2[106]
Avgitte poeng
San Marinos flagg Estlands flagg Tsjekkias flagg Hellas’ flagg Østerrikes flagg Polens flagg Moldovas flagg Islands flagg Serbias flagg Georgias flagg Albanias flagg Portugals flagg Bulgarias flagg Finlands flagg Latvias flagg Sveits’ flagg Danmarks flagg Spanias flagg Frankrikes flagg Storbritannias flagg Totalt
Land San Marino 1 2 10 1 10 10 3 2 1 8 – 2 2 2 2 5 3 8 4 76
Estland – – 1 – 4 3 – 1 3 – 1 7 – 3 3 – 1 – 2 29
Tsjekkia – – 4 – – 1 – – 6 – 5 5 – – – – – 2 – 23
Hellas 10 3 5 – 12 8 7 8 – 10 3 10 6 – 1 2 7 12 – 104
Østerrike – 4 – – – – 4 3 5 7 2 6 5 1 7 3 6 – – 53
Polen 12 – – 2 – – – – – – – 3 – – – 1 – – – 18
Moldova 8 – – 12 2 7 – 4 – 3 – 12 – 4 – – – 1 3 56
Island 1 8 10 7 10 3 6 12 7 4 10 – 8 12 8 8 8 6 12 140
Serbia 4 5 4 3 6 – – 2 2 5 4 – 3 – 4 – 4 5 5 56
Georgia – – – – – – – – – – – 1 – – – – – – – 1
Albania 7 2 1 6 3 6 5 5 – – 8 4 4 5 5 10 2 – 1 74
Portugal 2 6 12 5 7 1 2 8 7 10 1 8 7 8 10 4 10 10 10 128
Bulgaria 5 10 7 8 8 5 12 10 10 8 2 12 12 6 12 6 5 4 7 149
Finland 3 7 6 – 5 2 – 6 6 4 6 6 – 7 6 7 – 7 6 84
Latvia – – – – – – 4 – – – – – – – – – – – – 4
Sveits 6 12 8 – 12 8 7 12 5 12 12 7 – 10 10 12 12 3 8 156
Danmark – – 3 – 4 – – 1 – – – – – 1 – – – – – 9
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Seernes poeng i semifinale 2[106]
Avgitte poeng
San Marinos flagg Estlands flagg Tsjekkias flagg Hellas’ flagg Østerrikes flagg Polens flagg Moldovas flagg Islands flagg Serbias flagg Georgias flagg Albanias flagg Portugals flagg Bulgarias flagg Finlands flagg Latvias flagg Sveits’ flagg Danmarks flagg Spanias flagg Frankrikes flagg Storbritannias flagg Totalt
Land San Marino 4 – 2 – 2 – 3 3 12 7 – – 1 – – 2 4 – 2 42
Estland – 1 – – – 3 – – – – – 1 7 10 1 6 – – – 29
Tsjekkia – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 0
Hellas 5 – 2 – – 12 5 8 10 10 10 8 2 1 2 3 1 – 1 80
Østerrike – – – – – – 2 – – 3 – – – – 4 4 – – – 13
Polen – – – – 1 7 1 – – – – – – – – – – 1 7 17
Moldova 12 12 12 12 6 7 6 12 – – 12 – 5 12 – – 3 12 – 123
Island 8 7 10 5 10 10 6 7 7 1 7 6 12 7 7 12 8 6 12 148
Serbia 7 – 5 4 12 1 1 – 1 4 2 10 – – 12 – 2 7 – 68
Georgia – 3 – – – 3 – – – – 3 2 – 3 – 1 – – – 15
Albania 2 – – 10 2 – 2 – 1 2 1 4 3 – 8 – – 3 – 38
Portugal 3 5 4 3 7 5 4 8 4 – 6 5 6 5 10 8 12 10 6 111
Bulgaria 4 2 6 6 4 4 5 4 6 8 8 5 4 2 3 5 10 5 10 101
Finland 10 10 8 8 5 12 8 10 10 6 5 6 12 8 6 10 6 2 8 150
Latvia – 1 – – – – – – – 5 – – – – – – – – 4 10
Sveits 6 6 7 7 8 8 10 7 5 3 12 8 7 10 6 7 7 8 3 135
Danmark 1 8 3 1 3 6 – 12 2 4 2 4 3 8 4 5 5 4 5 80
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.
Semifinale 2 Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
San Marinos flagg San Marino 7 76 10 42 9 118
Estlands flagg Estland 12 29 12 29 13 58
Tsjekkias flagg Tsjekkia 13 23 17 0 15 23
Hellas’ flagg Hellas 5 104 8 80 6 184
Østerrikes flagg Østerrike 11 53 15 13 12 66
Polens flagg Polen 14 18 13 17 14 35
Moldovas flagg Moldova 10 56 4 123 7 179
Islands flagg Island 3 140 2 148 2 288
Serbias flagg Serbia 9 56 9 68 8 124
Georgias flagg Georgia 17 1 14 15 16 16
Albanias flagg Albania 8 74 11 38 10 112
Portugals flagg Portugal 4 128 5 111 4 239
Bulgarias flagg Bulgaria 2 149 6 101 3 250
Finlands flagg Finland 6 84 1 150 5 234
Latvias flagg Latvia 16 4 16 10 17 14
Sveits’ flagg Sveits 1 156 3 135 1 291
Danmarks flagg Danmark 15 9 7 80 11 89
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over avgitt poeng i finalen.

██ Førsteplass

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

Juryenes poeng i finalen[107]
Avgitte poeng
Israels flagg Polens flagg San Marinos flagg Albanias flagg Maltas flagg Estlands flagg Nord-Makedonias flagg Aserbajdsjans flagg Norges flagg Spanias flagg Østerrikes flagg Storbritannias flagg Italias flagg Slovenias flagg Hellas’ flagg Latvias flagg Irlands flagg Moldovas flagg Serbias flagg Bulgarias flagg Kypros’ flagg Belgias flagg Tysklands flagg Australias flagg Finlands flagg Portugals flagg Ukrainas flagg Islands flagg Romanias flagg Kroatias flagg Tsjekkias flagg Georgias flagg Litauens flagg Danmarks flagg Russlands flagg Frankrikes flagg Sveriges flagg Sveits’ flagg Nederlands flagg Totalt
Land Kypros 3 – – 7 4 – 2 – – 6 – – – – 12 – – 1 – – – 7 4 – – – – – – – – – – 2 2 – – – 50
Albania – – 2 12 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 7 – – – – 1 22
Israel 6 – – – – 8 – 8 3 – 6 4 1 – – – – 2 3 – – – – – – 7 – – 5 – – 1 1 5 5 4 – 4 73
Belgia 6 3 – – – – – 3 – – – 1 5 6 3 – 3 – – – 4 – – – 5 6 – – – 3 – 7 – 3 6 1 – 6 71
Russland 7 1 – – – – 1 12 – – – – – 8 2 1 – 10 – – 6 7 2 1 4 10 – 2 – 4 2 – – – 10 3 3 8 104
Malta 5 4 7 8 1 5 7 12 8 4 – 7 5 6 2 10 7 – 5 10 5 8 12 1 4 5 1 12 3 7 1 3 4 4 – 12 6 7 208
Portugal – 8 – – 7 5 – 2 – 5 7 7 6 – – – – 2 5 6 1 1 – – – 2 10 10 1 12 8 6 – – 8 – 7 – 126
Serbia – – – 1 – – 12 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 7 – – – – – – – – – 20
Storbritannia – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 0
Hellas – – 8 6 6 – – 10 1 1 – – – 3 – – 8 3 8 12 – – – 2 – – 4 – – – – – – 7 12 – – – 91
Sveits 12 7 4 12 10 12 6 – 7 10 10 8 – 7 – 12 5 3 1 – 2 12 10 10 12 7 8 12 7 8 5 10 8 12 1 7 5 5 267
Island – 10 – – – 8 4 – 2 7 12 10 8 10 – 10 8 5 7 – – 3 3 8 8 8 4 – 10 8 6 4 10 – 3 7 5 10 198
Spania – – – – – – – – – – 2 – – – – – – – 4 – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 6
Moldova – – 5 – – – – 8 – – – – – – 10 – – – 12 – – – – – – – – 6 – – – – – 12 – – – – 53
Tyskland – – – – – – – – – – 2 – – – – – – – – – – – – – – – – 1 – – – – – – – – – – 3
Finland – 2 1 3 2 7 – – – – 1 4 10 4 – 4 – – 10 1 3 8 – – – – 5 8 – 1 – – 8 – – – 1 – 83
Bulgaria 1 – 3 – – 6 – 1 6 4 5 5 – – 8 5 1 12 6 5 6 – 2 10 12 – 8 2 – 4 4 2 6 6 – – 10 – 140
Litauen 10 – 6 – – 2 – – – 2 – – 12 – – 6 4 – – – – – 1 – 3 – – – – 2 – 3 – – – – 4 – 55
Ukraina 4 – – – 5 4 – 6 3 – – – 1 – 1 7 6 – – – – 10 5 5 – 2 3 5 – – 7 12 – – – 8 – 3 97
Frankrike 8 – 12 10 3 10 7 4 4 12 8 12 3 2 5 3 12 4 12 7 7 – 12 7 7 6 10 6 4 6 10 – 5 – – 6 12 12 248
Aserbajdsjan 2 – – 2 – – – – – – – – – – – 2 6 – – – – – – – – 3 – – – – 5 – – 8 – – 2 2 32
Norge – – – – – – – – – – – 2 – – – 7 – – – – – – – – – 1 – – – – – – 3 – – 2 – – 15
Nederland – – – – – – – – – – 3 – – – – – – – – 2 – – – 3 – 1 – – – – – 2 – – – – – – 11
Italia – 5 10 4 – 3 10 – 5 – 6 – 12 4 8 – – 8 10 8 2 6 6 6 3 12 7 3 12 6 12 10 – 10 – 10 8 – 206
Sverige – – – – 8 – 3 5 10 – – – – – – – – – 4 – – 4 4 – 5 – – – – – – – – 2 – 1 – – 46
San Marino – 12 5 1 – – – – – – 3 – – 7 – – – – – – – – – – – – – – – – – – 5 – 4 – – – 37
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Seernes poeng i finalen[107]
Avgitte poeng
Israels flagg Polens flagg San Marinos flagg Albanias flagg Maltas flagg Estlands flagg Nord-Makedonias flagg Aserbajdsjans flagg Norges flagg Spanias flagg Østerrikes flagg Storbritannias flagg Italias flagg Slovenias flagg Hellas’ flagg Latvias flagg Irlands flagg Moldovas flagg Serbias flagg Bulgarias flagg Kypros’ flagg Belgias flagg Tysklands flagg Australias flagg Finlands flagg Portugals flagg Ukrainas flagg Islands flagg Romanias flagg Kroatias flagg Tsjekkias flagg Georgias flagg Litauens flagg Danmarks flagg Russlands flagg Frankrikes flagg Sveriges flagg Sveits’ flagg Nederlands flagg Totalt
Land Kypros – – 8 2 2 – 6 – – – – – – – 12 – – – 2 – – – – – – – – – – – – – 12 – – – – 44
Albania – – – – – 10 – – – – – 10 – 7 – – – – – – – – – – – – – – 1 – – – – – – – 7 – 35
Israel – – – – – – 12 – – – – – – – – – – – – 2 – – – – – – – 1 – – – – – – 5 – – – 20
Belgia – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 1 – – – – – 2 – – – – – – 3
Russland 10 2 1 – – 6 1 6 – – – – 7 1 1 10 – 12 6 7 3 – 5 – 1 1 4 – – 3 5 4 4 – – – – – 100
Malta 5 – – – – – – 3 3 2 6 – – 3 – 4 – – – 1 2 – 8 – – – 3 2 – – – – 2 – – 2 – 1 47
Portugal – – – – – – – – – 1 – – – – – – 2 – – – – – – – – – 2 – – – – – – – 8 – 8 6 27
Serbia – – – – 4 – 12 – – – 12 – 4 12 – – – – 5 – – 3 2 – – – – – 12 – – – – – 3 1 12 – 82
Storbritannia – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 0
Hellas – – 7 8 – – – – – – – – – 8 – – 7 3 2 12 – – – – 2 – – – – 8 12 – – – – – – 10 79
Sveits 6 7 3 12 – 2 7 4 2 7 5 1 – 5 4 4 3 4 1 3 – 4 2 5 7 6 7 6 5 5 3 – 6 6 5 6 5 7 165
Island 1 8 – – 5 3 – – 10 5 10 10 6 3 – 5 10 – 5 – – 5 6 12 12 3 6 – 4 7 1 3 12 1 4 10 5 8 180
Spania – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 0
Moldova – – 6 7 – – – 1 – – – – 2 – – – – – – – – – – 2 8 – – 12 – 12 2 – – 3 7 – – – 62
Tyskland – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 0
Finland 4 6 4 3 7 12 2 5 6 2 4 7 8 4 6 8 5 5 7 8 4 6 8 3 5 8 12 6 6 4 – 7 7 8 1 12 4 4 218
Bulgaria – – 2 5 – – – – – 8 – 8 – – – – – – – 7 – – – – – – – – – – – – – – – – – – 30
Litauen 3 4 – – 6 10 – – 12 4 3 12 5 – – 12 12 2 – – 5 7 12 6 5 – 10 4 3 – 1 10 4 2 – 7 1 3 165
Ukraina 12 12 5 4 1 5 4 8 5 6 7 4 12 7 5 6 8 10 8 6 6 10 4 10 10 10 8 7 8 10 6 12 1 7 12 4 2 5 267
Frankrike 8 5 10 6 3 7 5 2 4 12 6 5 1 6 8 3 7 6 10 10 8 12 10 4 6 12 5 7 8 7 2 5 8 3 6 6 6 12 251
Aserbajdsjan 2 – – – – – 3 1 – – – – – 2 – – 1 4 4 – – – – – – 3 – 4 2 – 3 – – 4 – – – – 33
Norge – 3 – – 10 4 – 7 – 1 2 – 2 – 2 – – – – – 1 1 1 4 – – 1 – – – – 5 8 – – 8 – – 60
Nederland – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – 0
Italia 7 10 12 10 12 8 8 10 7 10 8 3 10 10 7 6 8 12 12 10 8 7 7 8 7 12 5 10 10 6 8 10 5 10 10 3 10 2 318
Sverige – 1 – 1 8 1 – – 8 – – – – – – 1 1 3 – 1 – 3 – – 3 4 2 10 – – – – 1 10 – 2 3 – 63
San Marino – – – – – – 3 – – – – 3 – – – – – – – – – – – – – – – – – – 7 – – – – – – – 13
Tabellen er arrangert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.
Jury Seere Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
Kypros’ flagg Kypros 16 50 15 44 16 94
Albanias flagg Albania 20 22 16 35 21 57
Israels flagg Israel 13 73 20 20 17 93
Belgias flagg Belgia 12 71 22 3 19 74
Russlands flagg Russland 8 104 8 100 9 204
Maltas flagg Malta 3 208 14 47 7 255
Portugals flagg Portugal 7 126 19 27 12 153
Serbias flagg Serbia 21 20 9 82 15 102
Storbritannias flagg Storbritannia 26 0 23 0 26 0
Hellas’ flagg Hellas 10 91 10 79 10 170
Sveits’ flagg Sveits 1 267 7 165 3 432
Islands flagg Island 5 198 5 180 4 378
Spanias flagg Spania 24 6 24 0 24 6
Moldovas flagg Moldova 15 53 12 62 13 115
Tysklands flagg Tyskland 25 3 25 0 25 3
Finlands flagg Finland 11 83 4 218 6 301
Bulgarias flagg Bulgaria 6 140 18 30 11 170
Litauens flagg Litauen 14 55 6 165 8 220
Ukrainas flagg Ukraina 9 97 2 267 5 364
Frankrikes flagg Frankrike 2 248 3 251 2 499
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 19 32 17 33 20 65
Norges flagg Norge 22 15 13 60 18 75
Nederlands flagg Nederland (vert) 23 11 26[a] 0 23 11
Italias flagg Italia 4 206 1 318 1 524
Sveriges flagg Sverige 17 46 11 63 14 109
San Marinos flagg San Marino 18 37 21 13 22 50
Rekkefølgen i tabellen er identisk med startrekkefølgen i finalen.
Noter
  1. ^ Selv om fire land fikk null poeng, rangeres Nederland helt sist, siden de hadde det seneste startnummeret.

Andre land[rediger | rediger kilde]

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[108] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia. I 2019 ga EBU Australia tillatelse til å delta frem til 2023.[109]

Flere andre land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2021:

Fullverdige medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Andorras flagg Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[110] I november 2019 uttalte regjeringspartiet Demòcrates per Andorra at de ønsker at landet skal returnere til konkurransen, men at økonomi og kostnader må vurderes nøye.[111] I mai 2020 kunngjorde imidlertid den andorranske kringkasteren Ràdio i Televisió d'Andorra (RTVA) at de ikke har planer om å delta i 2021.[112][113] I et podkastintervju med nettstedet Wiwibloggs 1. august 2020 fortalte lederen for Demòcrates per Andorra, Susanne Georgi, at hun hadde hatt et møte med statsminister Xavier Espot Zamora. Der hadde de muntlig blitt enige om at Andorra skal vende tilbake til Eurovision Song Contest i 2022, siden de ikke ønsket å returnere i 2021 på grunn av koronaviruspandemien.[114]
  • Armenias flagg Armenia var påmeldt til konkurransen, men besluttet å trekke seg i mars 2021, bare en uke før tidsfristen gikk ut for å levere bidrag.[115] Kringkasteren forklarte fraværet med de politiske urolighetene i landet som eskalerte vinteren 2020–2021.[115] Blant annet opplevde landet kuppforsøk i februar 2021, der kuppmakerne krevde statsminister Nikol Pasjinjans avgang.[116] Urolighetene skyldtes frustrasjon med den økonomiske utviklingen i landet, og utfallet av krigen om Nagorno-Karabakh, der Armenia ble tvunget til å gi fra seg områder til erkerivalen Aserbajdsjan.[116][117]
  • Belarus’ flagg Belarus skulle ha deltatt, men ble diskvalifisert av EBU siden kringkasteren BTRCs bidrag var i strid med regelverket om ikke-politisk budskap. Se seksjonen «Hendelser» lenger ned i artikkelen for utdypende bakgrunn.[54]
  • Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. BHRT kunne derfor ikke delta i konkurransen i 2021, og hadde heller ikke anledning til å kjøpe senderettighetene for sendingene.[118]
  • Luxembourgs flagg Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[119] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har utelukket en retur i 2021, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[120]
  • Marokkos flagg Marokko har kun deltatt én gang, i 1980, da Nederland også arrangerte konkurransen. I januar 2020 bekreftet konkurransesjef Jon Ola Sand at EBU var i samtaler med den marokkanske kringkasteren Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision (SNRT) om en mulig retur.[121][122] Kommunikasjonssjef i SNRT, Karim Sbai, uttalte derimot i februar 2020 at kringkasteren ikke hadde diskutert en deltakelse i konkurransen.[123] Marokko var ikke blant landene på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2020.
  • Monacos flagg Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[124][125] Kanalen kunngjorde i september 2020 at den ikke returnerte til konkurransen i 2021.[126]
  • Montenegros flagg Montenegro deltok sist i 2019. I oktober 2020 kunngjorde den montenegrinske kringkasteren RTCG at Montenegro ikke kom til å delta i konkurransen i 2021.[127] Landet trakk seg fra konkurransen i 2020 på grunn av dårlige resultater og kostnadene med å delta, og valgte å stå over også i 2021.
  • Slovakias flagg Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS sendte finalen på radio i 2018 og 2019, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[128][129] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[130] I august 2020 bekreftet kringkasteren at den ikke deltok i 2021.[131]
  • Tyrkias flagg Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[132] Så lenge avstemningssystemet forblir uendret, ønsker ikke den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) å returnere til konkurransen.[133][134]
  • Ungarns flagg Ungarn valgte å stå over konkurransen i 2020 for i stedet å satse på nasjonale talenter i sangkurransen A dal. Dette var første gang siden 2010 at landet valgte å stå over Eurovision Song Contest.[135] Fraværet kom i en periode med økende LHBT-skepsis og homofobisk retorikk fra flere ungarske politiske ledere og ledelsen hos den ungarske kringkasteren MTVA.[136] Kringkasteren ga ingen offisiell grunn for fraværet, men til det ungarske nettstedet Index.hu sa en anonym kilde i MTVA at konkurransen ble ansett for å være «for homo».[137][138] Ungarn har imidlertid trukket seg ut av konkurransen flere ganger tidligere, blant annet på grunn av svak økonomi. Kringkasteren MTVA er også en liten kringkaster med lave seertall, og fraværet kunne også skyldes økonomi. MTVAs hovedkanal, Duna, hadde en markedsandel på kun 4 prosent i 2018.[139] Ungarns delegasjonsleder fra 2017 til 2019, Lőrinc Bubnó, mente fraværet skyldtes en kombinasjon av økonomi og LHBT-skepsis i landet.[140] I reglene for A dal 2021 var ikke Eurovision Song Contest nevnt[141], og landet var ikke på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2020.

Land uten aktivt EBU-medlemskap[rediger | rediger kilde]

  • Kosovos flagg Kosovo: Erklærte seg selvstendig i 2008, men er bare delvis internasjonalt anerkjent som suveren stat. Kosovos kringkaster RTK har i flere år jobbet for at Kosovo skal få delta i konkurransen.[149] Ifølge kanalens tv-sjef har Kosovo hatt støtte fra flere nasjonale kringkastere på Balkan – men både Bosnia-Hercegovina og Serbia har motsatt seg en kosovisk deltakelse.[150] På grunn av uenighetene rundt landets status, har ikke RTK fått fullt medlemskap i EBU, og kanalen kunne derfor ikke delta i konkurransen i 2021.[148][151]
  • Liechtensteins flagg Liechtenstein: Landets kringkaster, 1 FL TV, er ikke medlem av EBU, men kringkasteren har flere ganger uttalt at de har som mål å debutere i Eurovision Song Contest.[152] I juli 2020 kunngjorde kanalen at Liechtenstein ikke kom til å debutere i 2021.[153]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Religiøs kritikk mot Kypros' bidrag[rediger | rediger kilde]

Élena Tsagrinoú representerte Kypros. Her fra generalprøven før semifinale 1.

Da det kypriotiske bidraget «El Diablo» (spansk for djevelen) ble utgitt 28. februar 2021, mottok kringkasteren CyBC en rekke truende telefonsamtaler, og over 11 000 skrev under på en underskriftskampanje mot sangen. Kampanjen krevde at kringkasteren trakk «El Diablo» fra konkurransen.[154] Særlig var det tittelen og strofen «I fell in love/ I fell in love/ I gave my heart to El diablo» som vekket harme, og Den ortodokse kirke på Kypros mente sangen var støtende, respektløs og lite representativ for landet.[155] Sangen fikk imidlertid støtte fra CyBC, regjeringen og flertallet av befolkningen på Kypros.[156] Regjeringen avviste også offentlig alle krav fra religiøse og konservative grupper, og kunngjorde at regjeringen respekterer åndelige rettigheter, men også retten til fri kunstnerisk utøvelse og uttrykk.[157]

Diskvalifiseringen av Belarus[rediger | rediger kilde]

I mars kunngjorde Belarus' nasjonale fjernsyns- og radioselskap (BTRC) at gruppen Galasy ZMesta skulle representere landet med sangen «Ja nautsju tebja». Valget ble sterkt kritisert av fan-presse og menneskerettighetsgrupper. Kritikerne mente den belarusiske kringkasteren bevisst valgte en regimevennlig deltaker som «danset etter pipen» til myndighetene.[158] Etter presidentvalget i 2020 var det massive protester og demonstrasjoner mot sittende president Aleksandr Lukasjenko. Valgresultatet og gjennomføringen av valget ble kraftig kritisert av opposisjon og internasjonale organisasjoner, og motstanden mot Lukasjenko økte kraftig i ukene etter valget. Tross den massive motstanden, nektet Lukasjenko å gi fra seg makten eller utskrive nyvalg.

Kritikerne hevdet at det belarusiske bidraget var valgt for å støtte Lukasjenko. Gruppen Galasy ZMesta har tidligere offentlig kritisert demonstrasjonene og gitt sin støtte til presidenten.[159] Nettstedet eurovoix.com kritiserte teksten til bidraget og omtalte den som «en sterk støtte for en regjeringsagenda som knebler sine innbyggere og fengsler sine journalister for å snakke ut om saker rundt grunnleggende menneskerettigheter».[158] Nettstedet kunngjorde samtidig at de ikke kom til å rapportere noe mer rundt Belarus' deltakelse og oppfordret andre nettsteder til å gjøre det samme.[158]

Parallelt krevde menneskerettighetsgrupper, fans og politiske myndigheter at Belarus måtte diskvalifiseres fra konkurransen.[160][161] Det ble lansert flere underskriftskampanjer for å få EBU til å utestenge landet.[162] Den svenske kringkasteren SVT besluttet samtidig å utestenge den belarusiske juryen som skulle ha stemt i Melodifestivalen, på grunn av «situasjonen i landet». Den belarusiske juryen ble i stedet erstattet av en britisk jury.[163][164]

11. mars kunngjorde EBU at det belarusiske bidraget ikke var i tråd med konkurransereglene, og at sangen utfordret konkurransens «ikke-politiske natur». EBU konkluderte med at bråket rundt sangen risikerte å sverte konkurransens rykte, og sa at sangen ikke kunne tillates slik den var. BTRC ble derfor bedt om å endre bidraget eller levere inn et nytt bidrag, ellers risikere å bli diskvalifisert fra konkurransen.[165][166] BTRC og Lukasjenko kunngjorde at de skulle levere et nytt bidrag til konkurransen, men heller ikke dette ble vurdert til å være i henhold til reglene. EBU kunngjorde 26. mars 2021 at siden «BTRC ikke har klart å levere et godkjent bidrag innen den forlengede tidsfristen, vil Belarus dessverre ikke delta i den 65. Eurovision Song Contest i mai».[54] Dette var tredje gang EBU diskvalifiserte et land fra konkurransen. De to første var Georgia i 2009, der sangteksten var et spark til Russland og Putin, og Romania i 2016, siden den rumenske kringkasteren ikke hadde betalt gjelden sin til EBU.[167]

Falske påstander om kokainbruk[rediger | rediger kilde]

Under finalen ble den italienske delegasjonen filmet i green room. På tv bøyde vokalisten i Måneskin, Damiano David, seg ned mot bordplaten. For seerne kunne det et kort øyeblikk se ut som om han sniffet en stripe kokain, selv om det ikke var narkotika på bordet.[168][169] Under pressekonferansen etter seieren spurte en svensk journalist om hva som skjedde, og David avviste påstandene om narkobruk. Han fortalte at bandkollega Thomas Raggi hadde knust et vinglass, og at David bøyde seg ned for å plukke opp glasset. Han kommenterte videre at «jeg driver ikke med dop. Vær så snill, folkens, ikke si sånt».[170][171] EBU ga ut en melding dagen etter der de ville undersøke saken, men bekreftet at det ble funnet knust glass ved det italienske bordet i green room.[172]

Bandet la senere ut en melding på Instagram der de avviste anklagene og understreket at de tar avstand fra narkotika. David tok en frivillig narkotikatest ved hjemkomst i Italia.[173][174] Mandagen etter finalen bekreftet EBU at testen var negativ, og at vokalisten ikke hadde brukt narkotika. Kringkastingsunionen anså dermed saken som avsluttet.[175][176]

Utfordringer rundt covid-19[rediger | rediger kilde]

Australias fysiske fravær[rediger | rediger kilde]

Australias «live on tape»-fremføring under juryfinalen i den første semifinalen.

På grunn av pandemien valgte den australske delegasjonen ikke å reise til Nederland. I stedet for en direkte sceneopptreden ble reserveopptaket som Montaigne gjorde i mars brukt under semifinale 1.[177] De øvrige 38 delegasjonene og artistene var fysisk på plass i Rotterdam, men samtidig underlagt et omfattende test- og smittevernsregime. Blant annet måtte alle testes for covid-19 hver 48. time og opprettholde sosial distansering.[178]

Stand-in for Ukraina[rediger | rediger kilde]

Da Ukraina skulle ha sin andre prøve 12. mai, meldte frontvokalisten Kateryna Pavlenko i Go_A fra om at hun ikke var i form. Hun ble satt i karantene på hotellrommet sitt, mens resten av bandet testet negativt og fikk lov til å dra til Rotterdam Ahoy for å gjennomføre prøven. I stedet steppet den nederlandske sangeren Emmie van Stijn inn som vokalist for Pavlenko.[179][180][181] Pavlenko tok en PCR-test som viste seg å være negativ, og hun fikk dermed opptre igjen.[182] Van Stijn ble samtidig hyllet for sin opptreden, og særlig for uttalen av den ukrainske teksten. Som takk for innsatsen ble hun invitert til å sitte sammen med den ukrainske delegasjonen i artistenes oppholdsrom under semifinale 1.[183]

Smitte i Polens og Islands delegasjoner[rediger | rediger kilde]

Foran åpningsseremonien Turquoise Carpet søndag 16. mai testet ett medlem hver av den polske og islandske delegasjonen positivt for covid-19.[184][185] Som en konsekvens måtte begge delegasjonene avstå fra arrangementet og i stedet gå i karantene og isolasjon, i tråd med konkurransens smittevernsregler. Delegasjonene fra Romania og Malta måtte også avstå fra åpningen som et «føre var»-tiltak, siden de bodde på samme hotell som de polske og islandske delegasjonene.[44]

De øvrige delegasjonsmedlemmene fra Polen og Island testet negativt, men måtte forbli i karantene frem til juryprøven 19. mai.[186] Like før juryprøven fikk imidlertid ett av medlemmene i den islandske gruppen Gagnamagnið påvist covid-19.[187] De øvrige bandmedlemmene testet negativt og fikk tilbud om å stille på scenen under semifinalen. De avslo tilbudet, siden de ønsket at hele gruppen skulle opptre samlet.[188] I stedet ble opptak fra gruppens andre prøve i Rotterdam Ahoy vist både i juryprøven, liveshowet 20. mai og finalen 22. mai.[188][189][190][191] Den polske delegasjonen slapp ut av karantene før juryshowet 19. mai og opptrådte live i semifinalen som planlagt.[192]

Smitte i den norske delegasjonen[rediger | rediger kilde]

Duncan Laurence skulle ha opptrådt under finalen, men måtte melde avbud på grunn av covid-19. Her fra konkurransen i 2019. Foto: Martin Fjellanger, Eurovision Norway, EuroVisionary

Dagen etter finalen, da den norske delegasjonen skulle fly tilbake til Norge, testet én person positivt på covid-19. Personen måtte bli igjen i Rotterdam og isoleres, og delegasjonslederen ble igjen for å ivareta vedkommende.[193]

I dagene etter ankomst i Norge ble det avdekket ytterligere seks covid-19-tilfeller i den norske delegasjonen. Samtlige var allerede i obligatorisk hjemmekarantene etter utenlandsoppholdet, slik det daværende norske regelverket påla dem. TIX var ikke blant dem som fikk påvist smitte.[194] Smitteutbruddet fikk heller ingen konsekvenser for den norske deltakelsen, siden det oppsto etter konkurransen.

Duncan Laurence smittet[rediger | rediger kilde]

Noen timer før semifinale 2 torsdag 20. mai, kunngjorde EBU at fjorårsvinner Duncan Laurence hadde testet positivt på covid-19. Han opptrådte under semifinale 1, men hadde da en negativ test. Laurence skulle også ha opptrådt under finalen, men måtte stå over dette på grunn av smitten.[195][196] I stedet ble det vist et forhåndsinnspilt opptak der Laurence fremførte vinnerlåten «Arcade» og hans nyeste låt, «Stars».[197] Han skulle i tillegg ha lest opp den nederlandske juryens toppscore, men ble erstattet av tv-personligheten Romy Monteiro.[198]

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Poengopplesere[rediger | rediger kilde]

De 39 deltakerlandene hadde hver sin representant som leste opp tolvpoengeren til sitt lands fagjury på direkten. Landene stemte i følgende rekkefølge:[199]

  1. Israels flagg Israel – Lucy Ayoub (Programleder for 2019-konkurransen)
  2. Polens flagg Polen – Ida Nowakowska (Programleder for Junior Eurovision 2019 og 2020)
  3. San Marinos flagg San Marino – Monica Fabbri
  4. Albanias flagg Albania – Andri Xhahu
  5. Maltas flagg Malta – Stephanie Spiteri
  6. Estlands flagg Estland – Sissi
  7. Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia – Vane Markoski
  8. Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan – Ell & Nikki (Vinnere av Eurovision Song Contest 2011; Eldar Qasımov var programleder for konkurransen i 2012)
  9. Norges flagg Norge – Silje Skjemstad Cruz
  10. Spanias flagg Spania – Nieves Álvarez
  11. Østerrikes flagg Østerrike – Philipp Hansa
  12. Storbritannias flagg Storbritannia – Amanda Holden
  13. Italias flagg Italia – Carolina Di Domenico
  14. Slovenias flagg Slovenia – Lorella Flego
  15. Hellas’ flagg Hellas – Manolis Gkinis (Den yngste poengoppleseren i Eurovision Song Contests historie, med alder på 10 år.[200])
  16. Latvias flagg Latvia – Aminata Savadogo (Latvias representant i 2015)
  17. Irlands flagg Irland – Ryan O'Shaughnessy (Irlands representant i 2018)
  18. Moldovas flagg Moldova – Sergej Stepanov (Kjent som «Epic Sax Guy». Moldovas representant i 2010 og 2017 som del av SunStroke Project)
  19. Serbias flagg Serbia – Dragana Kosjerina
  20. Bulgarias flagg Bulgaria – Joanna Dragneva (Bulgarias representant i 2008 som del av Deep Zone Project)
  21. Kypros’ flagg Kypros – Loukás Khamátsos
  22. Belgias flagg Belgia – Danira Boukhriss
  23. Tysklands flagg Tyskland – Barbara Schöneberger
  24. Australias flagg Australia – Joel Creasey
  25. Finlands flagg Finland – Katri Norrlin
  26. Portugals flagg Portugal – Elisa
  27. Ukrainas flagg Ukraina – Tayanna
  28. Islands flagg Island – Hannes Óli Ágústsson (Kjent som mannen som roper «Syng 'Jaja Ding Dong'» i filmen Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga)
  29. Romanias flagg Romania – Cătălina Ponor
  30. Kroatias flagg Kroatia – Ivan Dorian Molnar
  31. Tsjekkias flagg Tsjekkia – Taťána Kuchařová
  32. Georgias flagg Georgia – Oto Nemsadze (Georgias representant i 2019)
  33. Litauens flagg Litauen – Andrius Mamontovas (Litauens representant i 2006 som del av LT United)
  34. Danmarks flagg Danmark – Tina Müller
  35. Russlands flagg Russland – Polina Gagarina (Russlands representant i 2015)
  36. Frankrikes flagg Frankrike – Carla (Frankrikes representant i Junior Eurovision 2019)
  37. Sveriges flagg Sverige – Carola (Sveriges representant i 1983, 1991 (vinner) og 2006)
  38. Sveits’ flagg Sveits – Angélique Beldner
  39. Nederlands flagg Nederland – Romy Monteiro[a]
Noter
  1. ^ Erstattet Duncan Laurence som testet positivt for covid-19 noen dager før finalen.

Kommentatorer og kringkastere[rediger | rediger kilde]

De fleste landene som sendte konkurransen, hadde også kommentatorer som formidler informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en oversikt over kringkastere og kommentatorer:

Land Kringkaster Kommentatorer Kilde
Albanias flagg Albania RTSH Andri Xhahu (RTSH 1, RTSH Muzikë, Radio Tirana) [201]
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan İctimai Televiziya Murad Arif og Hüsniyyə Məhərrəmova (İTV) [202]
Australias flagg Australia SBS Myf Warhurst og Joel Creasey (SBS) [203]
Belgias flagg Belgia VRT og RTBF Nederlandsk: Peter van de Veire (Eén)
Fransk: Fanny Jandrain og Jean-Louis Lahaye (La Une) 		[204][205][206]
Bulgarias flagg Bulgaria BNT Elena Rosberg og Petko Kralev (BNT 1) [207][208]
Danmarks flagg Danmark DR Henrik Milling og Nicolai Molbech (DR1) [209]
Estlands flagg Estland ERR Estisk: Marko Reikop (ETV)
Russisk: Aleksandr Hobotov og Julia Kalenda (ETV+) 		[210][211]
Finlands flagg Finland Yle Finsk: Mikko Silvennoinen (Yle TV1)
Svensk: Eva Frantz og Johan Lindroos
Russisk: Levan Tvaltvadze 		[212][213]
Frankrikes flagg Frankrike France Télévisions Semifinaler: Laurence Boccolini (France 4)
Finalen: Stéphane Bern og Laurence Boccolini (France 2) 		[214]
Georgias flagg Georgia GPB Nika Lobiladze (1TV) [215]
Hellas’ flagg Hellas ERT Jórgos Kapoutzídis og María Kozákou (ERT1) [216]
Irlands flagg Irland RTÉ Marty Whelan (semifinalene på RTÉ2, finalen på RTÉ One) [217][218]
Islands flagg Island RÚV Islandsk: Gísli Marteinn Baldursson (RÚV)
Engelsk: Alex Elliott (ruv.is) 		[219][220]
Israels flagg Israel Kan Asaf Liberman og Akiva Novik (Kan 11 og Kan Hinuchit) [221]
Italias flagg Italia Rai Semifinalene: Saverio Raimondo og Ema Stokholma (Rai 4)
Finalen: Gabriele Corsi og Cristiano Malgioglio (Rai 1) 		[222][223]
Kroatias flagg Kroatia HRT Duško Ćurlić (HRT 1) [224]
Kypros’ flagg Kypros RIK Louis Patsalides (RIK 1, RIK HD) [225]
Latvias flagg Latvia LTV Toms Grēviņš (alle sendinger) og Marie N (finalen) (LTV1) [226]
Litauens flagg Litauen LRT Ramūnas Zilnys (LRT televizija) [227]
Maltas flagg Malta PBS Ingen kommentator (TVM) [228]
Moldovas flagg Moldova TRM Ukjent (Moldova 1)
Nederlands flagg Nederland NOS Cornald Maas og Sander Lantinga (NPO 1 og BVN) [229]
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT Eli Tanaskovska (MRT 1, MRT 2) [230][231]
Norges flagg Norge NRK Alle sendinger: Marte Stokstad (NRK1)
Finalen: Martin Lepperød og Adelina Ibishi (fra P3morgen) (NRK3), Ole Christian Øen (NRK P1) 		[92][232][233]
Polens flagg Polen TVP Marek Sierocki og Aleksander Sikora (TVP1, TVP Polonia) [234]
Portugals flagg Portugal RTP José Carlos Malato og Nuno Galopim (RTP1, RTP Internacional) [235][236]
Romanias flagg Romania TVR Bogdan Stănescu (TVR1) [237][238]
Russlands flagg Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal) [239]
San Marinos flagg San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (RTV San Marino) [240]
Serbias flagg Serbia RTS Duška Vučinić (RTS1, RTS Planeta, RTS Svet) [241]
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO Mojca Mavec (semifinalene på TV Slovenija 2, finalen på TV Slovenija 1) [242][243]
Spanias flagg Spania TVE Tony Aguilar, Julia Varela og Víctor Escudero (semifinalene på La 2, finalen på La 1 og TVE Internacional) [244]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills, Chelcee Grimes og Sarah Cox (erstatter for Rylan Clark-Neal) (BBC Four)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2) 		[245][246]
Sveits’ flagg Sveits