Dausjøelva
| Dausjøelva | |||
|---|---|---|---|
 Kort før utløpet i Maridalsvannet | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Lengde hovedløp | 1,5 km[1] | ||
| Lengde totalt | 20,8 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 49,39 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 1,53 m³/s[2] | ||
| Start | Dausjøen | ||
| – Høyde | 154 moh. | ||
– Koord.  | 60°00′22″N 10°47′19″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Nordvest for Gaupekollen | ||
| – Høyde | 470 moh. | ||
– Koord.  | 60°03′03″N 10°46′26″Ø | ||
| – Vannstreng | Gørjabekken - Myrtjernselva - Skarselva - Dausjøelva | ||
| Munning | Maridalsvannet | ||
| – Høyde | 149 moh. | ||
– Koord.  | 59°59′45″N 10°47′12″Ø | ||
    Dausjøelva (Oslo) | |||
 Dausjøelva 59°59′45″N 10°47′12″Ø | |||
Dausjøelva er en del av det østre Nordmarksvassdraget i Oslo, og renner fra Dausjøen (154 meter over havet) til Maridalsvannet (149 meter over havet). Selve Dausjøelva er 1,5 kilometer lang, mens hele vassdraget fra kildene nord for Gaupekollen er 20,8 km. Elva har et nedbørfelt på 49,39 km² og naturlig middelvannføring ved munningen er 1,53 m³/s, men vassdraget er regulert og normal sommervannføring ved utløpet i Maridalsvannet er på 0,6–1 m³/sek.
Øvre del av elva er en blanding av dype loner og grunnere strykpartier ned til Sagdammen. Bunnen i strykpartiene er dominert av blokk og grovere stein med noe grus. Fra Sagdammen og ut er elva stilleflytende og bred, nærmest å betrakte som en del av Maridalsvannet, og fallhøyden er neppe mer enn 1,5 meter. Elvas bredde varierer mellom 8 og 12 m, den er gjennomgående meget grunn med dybder mellom 10 og 50 cm og med enkelte dypere partier (kulper) med dyp opp til 2 m og mer.
Elva renner gjennom granskog, og langs bredden vokser det frodig lauvskog med bjørk, or, selje og lønn iblandet gran.
Dausjøelva har bestand av ørret, gjedde, abbor, mort, harr, ørekyt og bekkeniøye. Her er dessuten en livskraftig bestand av edelkreps, og det finnes elvemusling. Elvemuslingen ble fredet 1. januar 1993,[3] men bestanden er likevel fortsatt i tilbakegang.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
- ^ Forskrift om fangst av elveperlemusling
- ^ Kjell Sandaas og Jørn Enerud: Elvemusling i Dausjøelva, Oslo kommune, Miljø- og næringsmiddeletaten Rapport nr. 9/98[død lenke]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dausjøen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 135. ISBN 978-82-573-1760-7.