Mort
| Mort | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| mort[1] (flassrøye, raufjæring, sørrenne) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Karpefisker | ||
| Familie | Karpefamilien | ||
| Slekt | Rutilus | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
ver 2015  HI — Høy risiko 2018 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | bentopelagisk, potamodrom i fersk- og brakkvann | ||
| Utbredelse: | Europa og Sentral-Asia | ||
Mort (Rutilus rutilus) er en ferskvanns- og brakkvannsfisk som tilhører karpefiskfamilien. Morten blir ofte tallrik, og er lett å fange. Vanlig størrelse er 15–25 cm og 200 gram. I flere vann kan den bli over en halv kilo, men en mort på en kilo er svært sjeldent. De største eksemplarene i Norge er tatt ved Trondheim i Lianvannet (46 cm, 1 356 gram)[3] og i Haukvatnet (45 cm, 1 150 gram)[4]. Mortens levetid kan bli opp mot 25 år. Kroppen er sølvblank med blågrå rygg Undersiden er hvit. Øynene og finnene er rødlige. Fisken ligner på sørv, men skilles fra den ved at ryggfinnen sitter rett over bukfinnene. Morten lever av insekter, plankton og alger, og er en viktig byttefisk for gjedda.
Langs kysten fra Sørlandet til Trøndelag er mort også en betegnelse på småsei under cirka 20 centimeter.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]
Mort er naturlig utbredt på Østlandet, hvor den i første rekke er knyttet til lavlandet. Med unntak av de få vannene i Sør-Trøndelag som er omtalt nedenfor, finnes den muligens også i østlige deler av Finnmark.[1] Den er en av Norges mest tallrike karpefisker. Morten kan danne egne brakkvannsstammer i elvemunninger som vandrer opp i ferskvann for å gyte. Gytetiden er om våren, når vanntemperaturen har nådd 10–12 °C.
På 1880-tallet ble mort satt ut i Ilavassdraget i Trondheim, og den har i ettertid blitt spredt til et fåtall vann i Bymarka, herunder Haukvatnet. Det siste funnet er fra Sølvskakkeltjønna, en spredning som synes å være av helt ny dato.
Selv om det hersker usikkerhet med tanke på utviklingen av en mortbestand i Jonsvatnet, vil en spredning uansett innebære en betydelig langsiktig risiko for vannkvaliteten, med de økonomiske følger dette innebærer. Dette tilsier at det bør tas betydelig høyde for sikkerhet i denne saken, og før-var prinsippet bør derfor praktiseres strengt.
På slutten av 1980-tallet ble mort påvist i Midtidammen, et lite vann øst for Jonsvatnet med avløp til dette. Midtidammen ble rotenonbehandlet høsten 1998, en behandling som ble vellykket. Det var per 2010 ikke registrert mort i Jonsvatnet.
I august 2002 ble mort påvist i Sørvikvatnet i Rissa, et vann med avrenning til sjøen sør for Hasselvika. Det ble bedømt som lite sannsynlig at det var snakk om en gammel bestand, og alt tydet på at fisken var satt ut i senere år.
Sannsynligheten for at det skal finnes gamle, uoppdagede bestander av mort i andre vann i Trøndelag er liten. Morten vil som oftest utvikle store og dominerende bestander, og vil derved gjøre seg bemerket. På denne bakgrunn synes det som om gamle bestander av mort bare finnes i de nevnte vann i Bymarka.
Det er også bestander av mort i Bolgavannet og Voldvannet i Kristiansund.
Mortens effekt på vannmiljøet
[rediger | rediger kilde]De biologiske endringer som skjer i vann med planktonspisende fiskearter er godt dokumentert, og mortens og andre karpefiskers effekt på vannmiljøet anses i så måte å være udiskutabel. Dyreplanktonet beites ned, og planteplankton, som utgjør hovednæringen til dyreplankton, får frie vekstvilkår. Resultatet blir en vannkvalitet som domineres av mye organisk materiale, og som egner seg lite til drikkevann. Det skal likevel presiseres at redusert drikkevannskvalitet bare er én effekt ved introduksjon av mort. Like viktig er de endringer som skjer av det biologiske mangfoldet og de stedegne fiskebestandene. Det skjer vanligvis en betydelig endring og utarming av planktonfaunaen, og bestander av laksefisk som ørret og røye taper som oftest i næringskonkurransen. Over tid vil mort kunne bli spredt til andre vann i regionen, noe som på sikt vil føre til et redusert fisketilbud, og derved begrense mulighetene for rekreasjon og økonomisk utnyttelse av utmarka.
Mort var oppført i kategori høy risiko i Norsk svarteliste 2007. Den var ikke oppført i Norsk svarteliste 2012 på grunn av at den forekommer naturlig i deler av Norge. I Fremmedartslista 2018, som også omfatter regionalt fremmede arter, er mort plassert i kategorien høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[5][6]
Spredningsfare
[rediger | rediger kilde]Når faren for videre spredning av mort skal vurderes, må det tas hensyn til flere faktorer. Folk har i dag en helt annen mobilitet enn tidligere. Omfattende bilbruk kombinert med bedrede vei- og fergeforbindelser har medført en øket tilgjengelighet til friluftsområdene. I tillegg har fritidsfisket vært stadig økende, og tilretteleggelse av sportsfiske i Bymarka har paradoksalt nok ført til større spredningsfare. Økende informasjon omkring spredningsproblematikk vil hjelpe, men over tid synes spredning til nye områder å være uunngåelig. Faren for spredning av mort til Jonsvatnet må følgelig anses å være reell, ikke minst på bakgrunn av at den store gjeddebestanden i Lille Jonsvatnet innbyr til bruk av mort som agn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020.
- ^ Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for mort Rutilus rutilus som HI for Norge»
. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. april 2023. - ^ «Her er en stor, liten fiskerekord». adressa.no. 23. mai 2010. Besøkt 26. mai 2022. «Morten ble veid til hele 1 356 gram, og var på 46 centimeter. Ifølge Wikipedia er den største morten som har blitt fanget i Norge på 1 058 gram og 44,5. | – Ifølge nettet er den største som er tatt under sportsfiske på 1200 gram så det er vel rekord, sier Holth-Seeland. | Rekordmorten ble døpt Margot. I morgen skal fiskekonsulenten jobbe videre i Lianvannet.»
- ^ Appleby, Chris (10. september 2010). «Mort (Rutilus rutilus)». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 26. mai 2022. «Andreas Johansen tok denne rekordmorten på 1,16 kg på brød i Haukvannet i Trondheim i 2010.»
- ^ Tabell 4. Risikovurderte fremmede arter i Norge 2007. Norsk svarteliste 2007. Artsdatabanken. s. 80. ISBN 978-82-92838-02-0.
- ^ «Mort Rutilus rutilus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 3. mars 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Fiskeklubben.no
- Trondheim Omland Jakt- og Fiskeadministrasjon
- Storfisker
- Adresseavisa Arkivert 26. mai 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mort – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Mort i Encyclopedia of Life
- (en) Mort i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Mort hos Artsdatabanken
- (sv) Mort hos Dyntaxa
- (en) Mort hos Fauna Europaea
- (en) Mort hos FishBase
- (en) Mort hos ITIS
- (en) Mort hos NCBI
- (en) Kategori:Rutilus rutilus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rutilus rutilus – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Roach - FishBase
