NASA Deep Space Network

Skisse over antennekompleksenes deknings-sektorer. Jorden (grønn) sett fra over nordpolen.

NASA Deep Space Network (DSN) er NASAs antennenettverk for kommunikasjon med romfartøyer og sonder fjernt fra Jorden. Nettverket ble opprettet i 1963, og består av tre bakkebaserte antennekomplekser. Disse består hver av flere store parabolantenner med ulik diameter - de største er 70 meter. Antennene er spredt rundt på kloden med omtrentlig 120 lengdegraders mellomrom, slik at hele himmelhvelvingen til enhver tid er dekket av minst én av antennene. Antennekompleksene ligger i Goldstone i USA (nær Barstow i California), Robledo nær Madrid (Spania) og Tidbinbilla nær Canberra (Australia). Deep Space Network utfører også radioastronomiobservasjoner for utforskning av solsystemet og universet. Nettverket er en del av NASA Jet Propulsion Laboratory (JPL) i California.

Antennekompleksene i Deep Space Network.
NASA Deep Space Network
Canberra
NASA Deep Space Network
Goldstone
NASA Deep Space Network
Madrid
Antennekompleksene i Deep Space Network.

Forløperen til Deep Space Network var da Jet Propulsion Laboratory (JPL - på kontrakt med USAs hær) i januar 1958 sendte mannskap med mobile kommunikasjonssystem til Nigeria, Singapore og California for å følge USAs første romsonde Explorer 1. I desember 1958 ble JPL overført til NASA, og fikk ansvaret for å utvikle sonder for utforskning av månen og solsystemet. Ikke lenge etter utviklet NASA konseptet med et separat antennenettverk som skulle være i stand til å kommunisere med sonder sendt til andre himmellegemer.[1]

Antennene

[rediger | rediger kilde]

De tre antennekompleksene har mellom fire og seks antenner. Alle tre kompleksene har én antenne med diameter på 70 meter. Dette er de største og mest følsomme antennene i nettverket. Disse var opprinnelig 64-meters antenner som ble oppgradert til 70 meter i årene 1982 til 1988 i forberedelse til Voyager 2s forbiflyvning av Neptun i 1989. Andre tallerken-størrelser er 34 meter og 26 meter i diameter. Antennene er gruppert i subnettverk - som for eksempel 70 meter subnett som omfatter de tre 70-meters antennene. Alle antennene er motoriserte og kan siktes inn mot et hvilket som helst punkt på himmelen. Alle antennekompleksene er plassert i forsenkninger i terrenget for å redusere forstyrrelser fra omkringliggende radiokilder.

Antennene har unike numre der Goldstones antenner bruker numre mellom 10 og 29, Canberra mellom 30 og 49, og Madrid mellom 50 og 69.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]