Den dominikanske republikk

Den dominikanske republikk, også kalt Den dominikanske republikken (spansk: República Dominicana) er et land som opptar de østlige 2/3 av øya Hispaniola, en del av De store Antiller. I vest grenser landet til Haiti. Både i utstrekning og befolkning er Den dominikanske republikk nest størst i Karibia etter Cuba med drøyt 10 millioner innbyggere og 48442 km².^[3][4] Denne delen av Hispaniola var den første spanjolene bosatte i Den nye verden etter oppdagelsen av Christofer Columbus, og landets hovedstad Santo Domingo er på listen til UNESCOs Verdensarven.^[3][5]

Etter tre århundrer med spansk herredømme, riktignok med franske og haitiske mellomspill, ble landet uavhengig i 1821. Den dominikanske republikk har i hele sin historie opplevd politisk ustabilitet og konflikter. USA okkuperte landet 1916–1924 og ble etterfulgt av diktatoren Rafael Trujillo fram til 1961. Borgerkrigen i 1965 ledet til invasjon fra USA, og et senere autoritært styre fra Joaquín Balaguer i perioden 1966–1978. Etter dette har landet vært et parlamentarisk demokrati.^[6]

Landets økonomi er regionens nest største. Sukker- og tobakksproduksjon har lenge vært industrier, men tjenestenæringene er nå større.

Hispaniola er en fjellrik øy. Der ligger Karibias høyeste topp, Pico Duarte, 3 098 meter over havet, og det laveste punktet, innsjøen Lago de Enriquillo, som ligger 44 meter under havoverflaten. Mellom fjellene og i øst ligger fruktbare daler med sukkerplantasjer. Landet har store variasjoner både i temperatur og nedbør. I de lavtliggende områdene i sør og øst er det store, tørre savanner.

Innfødte fra Sør-Amerika har befolket området siden 5000 f.Kr. Tainoene, befolkningen som dominerte på øya da de hvite ankom, slo seg ned på øya før 1000 e.Kr.

I 1492 ble øya oppdaget av Christofer Columbus. Fem år senere grunnla hans bror byen Santo Domingo, som i dag er den eldste europeiske byen i Amerika. Øya ble først kolonisert av Spania, men i en kortere periode var den under fransk kontroll. Øya ble delt mellom Frankrike og Spania i 1699. Den dominikanske republikk, den østlige spanske delen, erklærte seg uavhengig første gang i 1821, men ble invadert av Haiti i 1822 og innlemmet i den svarte slaverepublikken, som hadde revet seg løs fra Frankrike gjennom et voldsomt opprør i 1804. I 1844 lyktes det Den dominikanske republikk å løsrive seg fra Haiti, men siden den gang har landet vært styrt av diktatorer, bare avbrutt av korte perioder med demokrati. Landet har også sett en borgerkrig, som USA i 1965 blandet seg inn i.

Under persillemassakren i oktober 1937 ble mellom 20 000 og 30 000 haitiere som levde på den dominikanske siden av grensen, drept.

I 1996 måtte president Balaguer gå av etter alvorlig valgfusk. Valget i 2000 forløp rettferdig og velordnet.

Landet driver en del jordbruk, men de senere årene har det blitt satset mer på vannkraft og turisme. Den dominikanske republikk har fine strender og er blant de største turistmålene i Karibia. Sukker, kaffe, kakao, tobakk og frukt er de viktigste eksportvarene. Landet utvinner en del nikkel og gull. Befolkningen på landsbygda dyrker en del ris og mais til eget bruk. Mange arbeider på de statlig eide sukkerplantasjene.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Kolonibyen i Santo Domingo

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2001 – Kulturområdet til «Den hellige ånds broderskap til congoene i Villa Mella»
• 2005 – Cocoloenes dansedramatradisjoner
• 2016 – Merengue, musikk og dans
• 2019 – Bachata, musikk og dans

• (no) Statistikk og andre data om Den dominikanske republikk i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Den dominikanske republikk