Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter

Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (engelsk: European Social Charter) fastslår sosiale og økonomiske rettigheter for borgere og beboere i Den europeiske union (EU). Charteret utfyller blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon som gjelder sivile og politiske rettigheter.^[1] Pakten har den samme juridiske rang som Traktaten om den europeiske union og Traktaten om den europeiske unions virkemåte.^[2]

Det ble utarbeidet av Det europeiske konvent og vedtatt den 7. desember 2000 av Europaparlamentet, Ministerrådet og Europakommisjonen. Chartret fikk full rettsvirkning først ved Lisboa-traktaten som trådte i kraft i 2009. Unionens vedtak og lover skal være i samsvar med chartret, og dette håndheves av Den europeiske unions domstol. Chartret gjelder kun for medlemsstatene, og er en sammenfatning, ingen utvidelse av den myndighet EU hadde fra før.^[1]

Charteret samler for første gang i europeisk historie i én tekst de europeiske borgeres samlede borgerlige, politiske, økonomiske og sosiale rettigheter og likeledes rettghetene for alle personer, som oppholder seg innenfor unionens grenser.

Disse rettighetene er oppdelt i seks store kapitler^[3]

• Verdighet
• Frihet
• Likhet
• Solidaritet
• Unionsborgerskap
• Rettferdighet

De er basert på de grunnleggende rettighetene som fremgår av den europeiske menneskerettigetskonvensjon, medlemslandenes forfatningstradisjoner, Europarådets europeiske sosialpakt og pakten om arbeidstakernes grunnleggende arbeidsmarkedsmessige og sosiale rettigheter, og i andre internasjonale konvensjoner som EU eller medlemsstatene har sluttet seg til.^[3]

• Lisboa-traktaten

• Full tekst