Didrik Cappelen (1932–2018)
Didrik Cappelen | |||
---|---|---|---|
Født | 19. okt. 1932 Borgestad | ||
Død | 25. mai 2018 (85 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Offiser, arméoffiser | ||
Utdannet ved | Krigsskolen | ||
Far | Didrik Cappelen | ||
Mor | Gudrun Cappelen | ||
Søsken | Hans Cappelen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Våpenart | Hæren |
Didrik Cappelen (født 19. oktober 1932 på Borgestad gård, død 25. mai 2018 i Oslo) var en norsk oberst i Feltartilleriet. Han ble gjerne kalt «Didden» til forskjell fra andre i slekten med samme navn.[1]
Utdannelse og yrke
[rediger | rediger kilde]Etter examen artium i Skien gikk Didrik Cappelen i militærtjeneste og fortsatte i Forsvaret hele sitt yrkesaktive liv. Han gikk Krigsskolen, Stabsskolen og Forsvarets høgskole. I tillegg hadde han militærteknisk utdannelse i Danmark, hadde studert realfag og var cand. mag. i geofysikk fra Universitetet i Oslo.
Didrik Cappelen tjenestegjorde ved Tysklandsbrigaden, Brigaden i Sør-Norge, befalsskolen, skyteskolen og våpenstaben for Feltartilleriet. Han hadde en sentral rolle i utviklingen av «Odin» ildledningssystem ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette var et samarbeid mellom FFI, Skyteskolen for Feltartilleriet, Hærens Forsyningskommando og norsk industri. Han var også sentral i arbeidet med å utvikle feltdatamaskin NM90, laser avstandsmåler NM81, Vo-radar NM87, WERA værradar og skytedatasett NO/VGG 20. Didrik Cappelen arbeidet ved FFI fra 1987 til 2005, vesentlig med våpentekniske og ballistiske oppgaver.
Familie
[rediger | rediger kilde]Didrik Cappelen tilhørte Skiensgrenen i familien Cappelen og var eldste sønn til sorenskriver Didrik Cappelen (1900-1970) og Gudrun Cappelen (1910-1997) født Knudsen, Skien.
Han var gift 1. gang med Haldis F. Lagerløf Graff-Wang og de hadde to barn: Anna Sophie og Didrik. Han var gift 2. gang med Sonja Kristine Enger født Gundersen (død 15. desember 2016).
Didrik Cappelen bodde i 1940-45 på Borgestad gård sammen med to søsken, hos sine besteforeldre Knudsen.[1] Dette var mens hans far satt i nazi-fengsel i Oslo og moren var kurer for Hjemmefronten, samt deretter mens foreldrene i 1942-1945 var flyktninger først i Sverige og så i London.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 107 og 110.