Flyktning
En flyktning er en person som har måttet flykte på grunn av fare for sitt liv og helse. Dette kan skyldes personens religiøse tro, etnisk tilhørighet, politiske meninger eller lignende.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951 defineres en flyktning som «en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse.»
Under flyktningkonvensjonen er man kun en flyktning dersom man er forfulgt av hjemlandets myndigheter, på grunn av etnisk, religiøs, og politisk tilhørighet. En person som flykter på grunn av krigshandlinger (ikke forfølgelse), eller såkalt klimaflyktninger som flykter fordi klimaet der de bodde tidligere har blitt ubeboelig, anses ikke for å være en flyktning under FNs flyktningkonvensjon. Palestinere er heller ikke flyktninger, på grunn av flyktningkonvensjonens avsnitt 1(D): Siden palestinere får beskyttelse av UNRWA faller de utenfor UNHCR sitt mandat og flyktningkonvensjonen.
Hovedbegrepene i flyktningeretten er asyl og repatriering, når det er sikkert å vende tilbake, skal flyktningen sendes hjem.[1]
En person som er på flukt, men ikke har krysset landegrensen til et annet land, kalles en internt fordreven eller internflyktning.
Andre dokumenter gir andre definisjoner av begrepet flyktning, som OAU-konvensjonen av 1969 og Cartagena-erklæringen av 1984. Særlig er det tatt med at frykt for voldsbruk i krigssituasjoner gir flyktningstatus.
I Flyktninghjelpens publikasjon Flyktningregnskapet 2010 fantes det 43,2 millioner flyktninger i verden, fordelt på over 70 land. Av dette er 27,1 millioner internt fordrevne.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hanne Sophie Greve (26. januar 2016). «Kronikk: Alle flyktninger har ikke rett til å bli værende». Aftenposten. Besøkt 16. april 2021. «En flyktning har krav på asyl. Dette er imidlertid pr. definisjon et temporært eller tidsavgrenset opphold utenfor egen stat. Asyl har man krav på så lenge man fortsatt har begrunnet frykt for urettvis forfølgelse, eller det kan være livsfarlig om man returneres til eget land. Man kan, ikke helt treffende, men allikevel med en grad av relevans, sammenligne asyl med sykehusopphold – nødhjelp etter behov. De to hovedbegrepene i flyktningeretten er derfor asyl og repatriering – det siste betyr retur til eget land. Etter annen verdenskrig returnerte store folkemasser til land de hadde måtte forlate i diktaturenes tid. Norske flyktninger kom eksempelvis hjem fra Sverige, Storbritannia og andre land. Repatriering er hovedløsningen for verdens flyktninger.»
- ^ Flyktninghjelpen, Flyktningregnskapet 2010 Arkivert 31. oktober 2012 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingeloven fra 1991)
- UNHCR – De forente nasjoners høykommissær for flyktninger
- Kronikk: Alle flyktninger har ikke rett til å bli værende, Hanne Sophie Greve
- Utlendingsdirektoratet UDI