Drangsdalen
Drangsdalen er en trang dal i øst–vestlig retning mellom Hovsvatnet og Eidsvatnet i Lund kommune i Rogaland. Den vestlige armen av Hovsvatnet inngår også i Drangsdalen. Gjennom dalen går hovedferdselsårene Sørlandsbanen og E39.
Jernbane
[rediger | rediger kilde]Den første jernbanen gjennom dalen var Flekkefjordbanen som gikk mellom Egersund og Flekkefjord via Moi og Tronvik. Jernbanen var smalsporet, og gikk gjennom flere kortere tunneler i Drangsdalen. Denne traséen med tunneler kan ennå sees i terrenget.[1]
Mot slutten av 1920-årene ble det igangsatt arbeid med en ny og lengre tunnel i Drangsdalen. Dette var nødsarbeid for arbeidsledige, og tunnelen ble slått for hånd. Den ble bygget med normalsporet profil med tanke på den kommende Sørlandsbanen. Tunnelen ble 2163 meter lang og stod ferdig 11. desember 1931. Den fikk navnet Stortunnelen.
Det planlegges en enda lengre tunnel som vil rette ut svingen om Hovsvatnet og gå fra Haukland ved Moi til Ligningstjørna nær Eide. Hvis planen blir vedtatt, kommer man utenom en rasutsatt strekning, og togene vil kunne holde betydelig høyere hastighet enn dagens 20–40 km/t.[2][3][4] I 1958 ble det bygget en egen tunnel[trenger referanse] i Drangsdalen som huset fire hensatte beredskapslokomotiver av type 63a, stortyskerne. Dette var nr. 1104 som kom fra Trondheim distrikt 17. mars 1958, nr. 2770 fra Oslo distrikt 14. april 1958, nr. 5856 fra Bergen distrikt 22. mai 1958 og nr. 5865 fra Oslo distrikt 25. januar 1958. De ble tatt fram igjen 14. august 1972 og hugget opp, med unntak av type 63a 2770 og 5856, som ble museumslokomotiver.
Hovedvei
[rediger | rediger kilde]Også E39 er utsatt i Drangsdalen. Fra november 2004 har det vært forbikjøringsfelt opp bakken, og det er nettkamera på strekningen.[5][6]
Fra historien
[rediger | rediger kilde]Fra historien knytter det seg en dramatisk hendelse til Drangsdalen. Ved Lyngodden, omtrent midt på Hovsvatnets arm i Drangsdalen, ble det i 1824 begått et postran. Raneren dyttet postføreren utfor ura, men offeret overlevde og kunne avsløre gjerningsmannen. Raneren ble dømt til å «henlægges på Steile og hjul», men dette ble omgjort til «Fæstningsarbeide på Livstid». Han ble senere benådet og satt fri etter 26 år.[7]
Naturvern
[rediger | rediger kilde]Langs nordsiden i den vestre enden av Hovsvatnet ligger Drangsdalen naturreservat. Her er fin eikeskog, og muligens den vestlige grensa for gran.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bilder av den gamle jernbanetrasé i Drangsdalen
- ^ Stortingets spørretime 1. mars 2000
- ^ Stortingets spørretime 2. april 2008
- ^ Rogalands avis 13. mars 2009 Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Statens vegvesen: Vegen og vi nr. 18/04, side 6
- ^ Web-kamera E 39 Drangsdalen
- ^ «Postrøveriet i Drangsdalen». Rogastart. Arkivert fra originalen 27. november 2013. Besøkt 1. juni 2015.
- ^ (no) Drangsdalen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase