Sørlandsbanen
| Sørlandsbanen | |||
|---|---|---|---|
 Kristiansand stasjon | |||
| Info | |||
| Type | Jernbanelinje | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Stavanger stasjon | ||
| Endestasjon | Hokksund stasjon | ||
| Antall stasjoner | 46 [1] | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1944 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Go-Ahead Vy (F5 og R12, R13 (Bare to ganger om dagen)) CargoNet, Green Cargo | ||
| Type trafikk | Persontrafikk, godstog | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 549 km[1] | ||
| Lengde dobbeltspor | 14 km | ||
| Høyeste hastighet | 160 km/t | ||
| Broer | 511 | ||
| Tunneler | 191 | ||
| Planoverganger | 123 | ||
Sørlandsbanen
Sørlandsbanen er jernbanestrekningen som går fra Oslo over Kongsberg via Kristiansand til Stavanger.
Siden 15. desember 2019 kjører Go-Ahead Norge persontog på banen etter å ha inngått en åtteårig avtale med Jernbanedirektoratet. Go-Ahead markedsfører per 2020 togtilbudet under navnet «Sørtoget».[3]
Meheia (med nedlagte Meheia stasjon) er banens høyeste strekning med 465 meter.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen Oslo–Drammen åpnet i 1872, Drammen–Kongsberg i 1871, Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938, og Egersund–Stavanger ble bygget 1878. Banen ble sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig, og 1. mai 1944 ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.
Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som Vestlandsbanen.[5] Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.
I 1922 pågikk det anleggsarbeider i Drangedal da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første pinsemenigheten ble etablert i Drangedal.[6]
Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.[trenger referanse] Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.[trenger referanse] Arendal og Grimstad fikk forbindelse via sidebane, som allerede var på plass.
Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet Kvinesdal, Sirdal og Lyngdal). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.[7]
Fram til 1991 gikk det også en jernbaneferge for godstog mellom Kristiansand og Hirtshals.
Den 16. november 2009 sto banen mellom Sandnes og Stavanger ferdig utbygd med dobbeltspor.
Delstrekninger
[rediger | rediger kilde]Drammenbanen (tidligere Kristiania-Drammenbanen):
- Oslo V (Vestbanestasjonen), fra 1989 Oslo S–Drammen, åpnet 7. oktober 1872, oppgradert til normalspor 1920.
Randsfjordbanen (deler av den):
- Drammen–Hokksund, åpnet 15. november 1866, oppgradert til normalspor 1909.
- Hokksund–Kongsberg, (sidelinje også kjent som Kongsbergbanen) åpnet 9. november 1871, oppgradert til normalspor 1909.
- Kongsberg–Hjuksebø, (forbindelse til Bratsbergbanen) åpnet 11. februar 1920.
Bratsbergbanen (delstrekning)
- Hjuksebø–Nordagutu, åpnet 11. februar 1920.
Selve Sørlandsbanen:
- Nordagutu–Gvarv, åpnet 18. desember 1922.
- Gvarv–Bø, åpnet 1. desember 1924.
- Bø–Lunde, åpnet 15. desember 1925.
- Lunde–Neslandsvatn, med sidespor til Kragerø åpnet 1. desember 1927.
- Neslandsvatn–Nelaug, med sidespor til Arendal, åpnet 10. november 1935.
- Nelaug–Grovane, åpnet 22. juni 1938.
- Grovane–Kristiansand, åpnet 26. november 1895 som del av Setesdalsbanen til Hægeland, oppgradert til normalspor 14. mai 1938 (som del av Sørlandsbanen).
- Kristiansand–Sira–Tronviken, åpnet 1. mars 1943.
Flekkefjordbanen (deler av den):
Elektrifisering
[rediger | rediger kilde]- Oslo V - Brakerøya: 1922
- Brakerøya - Drammen: 1930
- Drammen - Kongsberg: 1929
- Kongsberg - Nordagutu: 1936
- Nordagutu - Lunde: 1942
- Lunde - Neslandsvatn: 1943
- Neslandsvatn - Nelaug: 1948
- Nelaug - Kristiansand: 1949
- Kristiansand - Marnardal: 1946
- Marnardal - Sira: 1944
- Sira - Egersund: 1950
- Egersund - Stavanger: 1956
Fremtid
[rediger | rediger kilde]Uten radikale planer og sterk økning i overføringer er dette et mulig fremtidsscenario som Jernbaneverket legger opp til[når?]:[trenger referanse]
Drammenbanen / Askerbanen (ferdigbygget):
Vestfoldbanen (oppgradert)
Grenlandsbanen (ny):
Eksisterende Sørlandsbanen:
- Skorstøl – Kristiansand – Stavanger. Samme som før[når?].
- Denne løsningen vil gjøre at strekningen Oslo – Kristiansand vil ta 3t 15 min, mot dagens[når?] 4t 30 min.
Linjekart
[rediger | rediger kilde]
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
- Oslo S, endestasjonen flyttet i 1987. Frem til da var Oslo V (Vestbanestasjonen) startpunkt for Sørlandsbanen.
- Kongsberg stasjon – 161,9 moh Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund – Kongsberg sto ferdig. Ny stasjon på nåværende sted ble tatt i bruk i 1917 i forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen.
- Nordagutu stasjon, – 112,1 moh Stasjonen ble åpnet i 1917 da Bratsbergbanen (Skien – Notodden) sto ferdig.
- Bø stasjon – 69,6 moh Stasjonen ble åpnet i 1924 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Bø.
- Lunde stasjon – 77,1 moh Stasjonen ble åpnet i 1925 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Lunde.
- Drangedal stasjon – 75,7 moh Stasjonen ble åpnet i 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Kragerø, Kragerøbanen.
- Neslandsvatn stasjon – 72,6 moh Stasjonen ble åpnet i 1927 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Kragerø, Kragerøbanen.
- Gjerstad stasjon – 36,6 moh Stasjonen ble åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Arendal.
- Vegårshei stasjon – 183 moh Stasjonen ble åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Arendal.
- Nelaug stasjon, – 141,1 moh Tatt i bruk 1910 som holdeplass på Treungenbanen. Stasjonen ble åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Arendal stasjon. Sidelinje Arendalsbanen til Grimstad og Arendal. Sidelinje til Treungen.
- Vennesla stasjon – 43,1 moh Stasjonen ble åpnet i 1895 samtidig med Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord.
- Kristiansand stasjon – 5,5 moh Stasjonen ble åpnet i 1895 i forbindelse med Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord.
- Nodeland stasjon – 25 moh Stasjonen ble åpnet i 1943 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk fram til Moi.
- Moi stasjon – 58,4 moh Stasjonen ble åpnet i 1904. Da stod Flekkefjordbanen fra Egersund til Flekkefjord klar til bruk.
- Egersund stasjon – 11,1 moh Ny stasjon ble åpnet i 1944. Den gamle stasjonen fra 1878 lå en kilometer fra den nye.
- Sandnes sentrum holdeplass – 6,1 moh Ny holdeplass på høybane i sentrum åpnet i 1996. Sandnes stasjon fra 1955, som var hovedstasjon i Sandnes til 1996, ligger ca. 500 meter sør, første stasjon lå ca. 100 meter nord på bakkenivå og åpnet i 1878 som en stasjon på Jærbanen.
Kommuner Sørlandsbanen passerer gjennom
[rediger | rediger kilde]| Fylke | Kommune | Note |
|---|---|---|
| Oslo | Oslo | Drammensbanen |
| Akershus | Bærum | |
| Asker | ||
| Buskerud | Lier | |
| Drammen | Drammensbanen Randsfjordbanen | |
| Øvre Eiker | Randsfjordbanen | |
| Kongsberg | ||
| Telemark | Notodden | |
| Midt-Telemark | Randsfjordbanen Bratsbergbanen Sørlandsbanen | |
| Nome | Sørlandsbanen | |
| Drangedal | ||
| Aust-Agder | Gjerstad | |
| Risør | ||
| Vegårdshei | ||
| Froland | ||
| Birkenes | ||
| Åmli | ||
| Iveland | ||
| Vest-Agder | Vennesla | |
| Kristiansand | ||
| Lindesnes | ||
| Lyngdal | ||
| Hægebostad | ||
| Kvinesdal | ||
| Flekkefjord | ||
| Rogaland | Lund | Flekkefjordbanen |
| Dalane | ||
| Eigersund | Flekkefjordbanen Jærbanen | |
| Hå | Jærbanen | |
| Time | ||
| Klepp | ||
| Sandnes | ||
| Stavanger |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Jernbanen i tall/Jernbaneverket
- ^ https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Arkiv/2016/sorlandsbanen-hunsdalen-viadukt-rehabiliteres/
- ^ «Trafikkavtalen med Go-Ahead signert». Jernbanedirektoratet. 30. oktober 2018. Arkivert fra originalen 31. oktober 2018. Besøkt 30. oktober 2018.
- ^ Thorsnæs, Geir (18. juni 2024). «Meheia». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. august 2024.
- ^ Hille, L.M. (1892). Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen. Bergen: Norges Statsbaner.
- ^ Nilsen, Oddvar (1981). ... Og Herren virket med: pinsebevegelsen gjennom 75 år. Oslo: Filadelfiaforlaget. s. 137. ISBN 8253405529.
- ^ Høgslund, O. (1933). Sørlandet og Rogaland. Oslo: Norges statsbaner.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 232–261. ISBN 82-90286-28-7.
- R.A. Lorentzen (1949). Minneverket om Sørlandsbanen. Dreyer.
- A.W. Brøgger (1922). Sørlandsbanen. Stavanger: Dreyer.
- Per Selvig (1935). Sørlandsbanen. Oslo: Eget forlag.
- Olaf Ingebretsen (1988). Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938–1988.
- Sørlandsbanen Oslo–Stavanger. Stavanger: Jernbanekomiteen for Vest-Agder og Rogaland. 1938.
- Klart for tog 701 til Stavanger, ta plass! Sørlandsbanen Kristiansand–Stavanger 50 år 1944–1994. 1994.
- Sigval Bergesen (1952). Stambanen øst-vest: Indre stambane og Sørlandsbanens historie, av Sigval Bergesens memoarer 1905–1951. Stavanger: Dreyer.
- Sigval Bergesen og Carl Gulbrandsen (1954). Indre stambane – eneste overskuddsbane av de prosjekterte baner. Den interkommunale jernbanekomité.
- Just Broch og Sigval Bergesen (1932). Sørlandsbanens fortid.
- Aasmund Dahl, red. (1983). NSBs bygningsregistrering: Stavanger distrikt. NSB Arkitektkontoret. [Sørlandsbanen (Jærbanen) Sira–Stavanger, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen]
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Bratsbergbanen. NSB Arkitektkontoret. [Tinnosbanen, Bratsbergbanen ned til Porsgrunn og Sørlandsbanen fra Nordagutu til Lunde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sørlandsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- «Grafiske togruter, blad 19 Kristiansand - Stavanger». Jernbaneverket. 11. desember 2011. Besøkt 14. april 2012.
- Sørlandsbanens åpning til Kragerø i 1927 - Nettutstilling fra Arkivverket