Dundee

Dundee

Flagg

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:City of Dundee
Trad. grevskap:Angus
StatusBy (town)
PostnummerDD1, DD2, DD3, DD4, DD5
Retningsnummer01382
Areal67 339 690 kvadratmeter
Befolkning148 280 (2016)
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Høyde o.h.18 meter
Kart
Dundee
56°27′38″N 2°58′12″V
Dundee på Commons

Dundee (skotsk-gælisk: Dùn Dè eller Dùn Dèagh; skotsk: Dundee) er Skottlands fjerde største by, og den 51. mest folkerike urbane byområdet i Storbritannia. Beregningen for befolkningstallet for midtåret 2016 var 148 210 innbyggere, noe som ga Dundee en befolkningstetthet på 2 478/km2, den nest høyeste i Skottland. Byen ligger innenfor det østlige sentrale lavlandet på nordbredden av den dype bukten Firth of Tay, som strømmer ut i Nordsjøen. Under navnet Dundee City,[1] utgjør den et av de 32 rådsområdene (som council area) som benyttes for lokale myndigheter i Skottland.

Innenfor grensene til det historiske grevskapet Angus utviklet byen seg til en burgh på slutten av 1100-tallet og etablerte seg som en viktig havn for handel på østkysten.[2] Rask ekspansjon grunnet den industrielle revolusjonen på 1800-tallet da Dundee var sentrum for den globale industrien med tekstilfiberet jute.[3] Dette, sammen med de andre store næringene, ga Dundee sitt tilnavn som byen for «jute, syltetøy og journalistikk».[4][5]

I dag blir Dundee promotert som One City, Many Discoveries, «Én by, mange oppdagelse», grunnet Dundees historie med vitenskapelige aktiviteter og det antarktiske utforskningskipet RRS «Discovery» tilhørende Robert Falcon Scott, som ble bygget i Dundee og nå ligger til kai ved Discovery Point. Biomedisinsk og teknologisk industri har blitt etablert siden 1980-tallet, og byen står nå for 10 % av Storbritannias digitale underholdningsindustri, blant annet utvikling av mobilapper og spill. Dundee har to universiteter – Universitetet i Dundee og Abertayuniversitetet. I 2014 ble Dundee anerkjent av FN som Storbritannias første UNESCOs City of Design for sine mangfoldige bidrag til ulike felt som medisinsk forskning, tegneserier og videospill.[6][7]

Et unikt trekk ved Dundee er at dets to profesjonelle fotballklubber, Dundee FC og Dundee United FC, som har stadioner nesten ved siden av hverandre.[8]

Med tilbakegangen til tradisjonell industri, har byen vedtatt en plan for å gjenoppbygge og gjenoppfinne seg selv som et kultursenter.[9] [10] I jakten på dette ble det påbegynt en primær plan på 1 milliard pund for å regenerere og koble Dundee Waterfront til sentrum igjen i 2001 og forventes å bli fullført innen en 30-årsperiode.[11] Designmuseet V&A Dundee – den første grenen av V&A (Victoria and Albert Museum) som opererer utenfor London – er hovedsenteret i prosjektet til Dundee Waterfront.[12][13]

De siste årene har Dundees internasjonale profil steget. Magasinet GQ kåret Dundee til Coolest Little City in Britain, «Den kuleste lille byen i Storbritannia», i 2015[14] og finansavisen The Wall Street Journal rangerte Dundee som nummer 5 på sin liste over de beste stedene i verden, Worldwide Hot Destinations, for 2018.[15]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Utsyn over byen med Tay og Tay Bridge i forgrunnen.

Dundee er lokalisert på nordbredden av Firth of Tay på Skottlands østlige kyst av Nordsjøen. Byen ligger 58 km nord-nordøst for hovedstaden Edinburgh[16] og 580 km nordvest for den britiske hovedstaden London.[16] Det bebygde området har en omtrent rektangulær form som er 13 km lang og 4 km bred, justert i øst til vest retning og utgjør et område på 60 kvadratkilometer.[17][18] Byen er halvert av en linje med åser som strekker seg fra Balgay Hill (høyde på 143 moh) i vestenden av byen, gjennom den sentrale åsen Dundee Law (174 m) som utgjør sentrum av det bebygde området, til Gallow Hill (83 moh), mellom Baxter Park og Eastern Cemetery. Nord for denne ryggen ligger en dal som skjærer elven Dighty Water, og høyden faller til rundt 45 moh. Nord for Dighty-dalen ligger Sidlaw Hills, den mest fremtredende bakken er Craigowl Hill (455 moh).[17][19]

De vestlige og østlige grensene til byen er preget av to elver som er sideelver til elven Tay. På den vestligste grensen av byen møtes elvene Lochee og Fowlis, og danner elven Invergowrie, som møter Tay ved Invergowrie-bassenget.[17] Elven Dighty Burn kommer inn i Dundee fra landsbyen Strathmartine og markerer grensene til en rekke nordlige distrikter av byen, og slutter seg til Tay mellom området Barnhill og byen Monifieth.[17] Elven Scouring Burn i vestenden av byen og elven Dens Burn i øst, som begge spilte viktige roller i den industrielle utviklingen av byen, er nå lagt i rør.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Dundee i 1693 av John Slezer

Navnet Dundee er opprinnelig sammensatt av to deler: det vanlige keltiske stedsnavnelementet dun, som betyr borg eller festning; og en andre del som kan stamme fra et keltisk element, beslektet med skotsk-gælisk dèagh, som betyr «ild».[20]

Området rundt Dundee har vært kontinuerlig bosatt siden steinalderen (mesolittisk tid. En kjøkkenmødding fra denne tiden ble avdekket under arbeid på havnen i 1879, og det ble avdekket flint, trekull og en steinøks.[21][22] Det er også bevis på piktisk bosetning som begynte i jernalderen, blant annet i form av piktiske steinmonumenter. Mens det er rikelige bevis og spor etter menneskelig besetning i oldtiden, kom Dundees suksess og vekst som havneby uten tvil som et resultat av charter gitt av kong Vilhelm I av Skottland, som ga Dundee til sin yngre bror, David (senere jarl av Huntingdon) på slutten av 1100-tallet.[23] Byens situasjonen og dens fremme av jarl David som et handelssenter førte til en periode med velstand og vekst.[24] Jarledømmet ble gitt videre til Davids etterkommere, blant dem var Johan Balliol. Byen ble en kongelig burgh ved Johans kroning som skotsk konge i 1292.[25] Byen og dens festning ble okkupert av engelske styrker i flere år under den første uavhengighetskrigen, men ble gjenerobret av Robert Bruce tidlig i 1312.[26] De opprinnelige charterne som burgh gikk tapt under okkupasjonen og ble deretter fornyet av Bruce i 1327.[27]

Bysbarn av Dundee, admiral Adam Duncan

Byen led betydelig under konflikten kjent som Rough Wooing, «barske frieri», fra 1543 til 1550, da Henrik VIII av England i raseri angrep Skottland etter at forlovelsen mellom Skottlands dronning Maria Stuart og den engelske tronarvingen hadde blitt brutt av den skotske formynderregjeringen, og isteden fornyet sin allianse med katolske Frankrike mot det nå protestantiske England.[28] Den langvarige krigen bidro til gjøre store ødeleggelser på Skottland ved å anvende plyndring og ødeleggelser som bevist terrormetode. Hovedstaden Edinburgh ble plyndret og Dundee ble okkuperte av styrkene til den engelske Andrew Dudley fra 1547. I 1548, da han ikke var i stand til å forsvare byen mot en framrykkende skotsk styrke, beordret Dudley at byen skulle brent ned til grunnen.[29] I 1645, under de tre kongerikenes krig, ble Dundee igjen beleiret, denne gangen av rojalistiske markien av Montrose.[30] Byen ble til slutt ødelagt av parlamentariske styrker ledet av George Monck i 1651.[31] Byen spilte en sentral rolle i etableringen av den jakobittiske saken da John Graham, 1. vicomte av Dundee, hevet fanen til Stuart på åsen Dundee Law, sentralt beliggende i byen, i 1689.[32] Byen ble holdt av jakobittene i oppstanden 1715–16, og den 6. januar 1716 gjorde den jakobittiske tronpretendenten, James Francis Edward Stuart («den gamle pretendenten»), et offentlig inntog i byen. Mange i Skottland, også mange i Dundee, betraktet ham som den rettmessige kongen.[33]

En kjent innbygger i Dundee var Adam Duncan, 1. vicomte Duncan av Camperdown, baron av Lundie (1731-1804). Han ble født i Dundee, fikk sin utdannelse der, og gikk deretter i Royal Navy. Han tjenestegjorde lojalt på ulike skip, steg i gradene til hans erfaring hadde gjort ham til admiral. Den 11. oktober 1797 beseiret han den nederlandske flåten utenfor Camperduin (som britene kaller Camperdown) nord for Haarlem. Slaget, den viktigste aksjonen mellom britiske og nederlandske styrker under de franske revolusjonskrigene, resulterte i en fullstendig seier for britene, som erobret elleve nederlandske skip uten å miste noen av sine egne.[34] Seieren ble av britene sett på som en av de mest betydningsfulle sjøslag i historien, og fremmet Duncans berømmelse.[35]

St. Andreaskatedralen i byen er bispesete til det katolske Dunkeld bispedømme

Økonomien i middelalderens Dundee sentrerte seg om eksport av rå ull, men snudde seg til produksjon av ferdige tekstiler som en reaksjon på en lavkonjunktur på 1400-tallet.[36] To lover vedtatt av regjeringen på midten av 1700-tallet hadde en dyp effekt på Dundees industrielle suksess: tekstilindustrien ble revolusjonert ved introduksjonen av store fire-etasjes fabrikker, delvis stimulert av av en lov i 1742 (Bounty Act) som ga et statlig finansiert tilskudd på osnaburglin, en generell betegnelse for grovt, glattvevet stoff, produsert for eksport[37][38] Utvidelsen av hvalfangstindustrien ble utløst av en andre, tilsvarende lov, introdusert i 1750 for å øke Storbritannias skipsfart og maritime kunnskaper.[39] Dundee, og Skottland mer generelt, fikk en rask befolkningsøkning på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, med byens befolkning som økte fra 12 400 i 1751 til 30 500 i 1821.[40]

Utfasingen av lineksporten mellom 1825 og 1832 stimulert av etterspørselen etter billigere tekstiler, særskilt etter billigere, men også mer slitesterke og robuste stoffer.[41] Oppdagelsen av at de tørre fibrene av jute kunne smøres med hvalolje (som Dundee allerede hadde en overflod av, etter åpningen av gassverket) for å la den bli behandlet i mekaniserte møller, resulterte i tekstilproduksjonen i Dundee raskt konverterte fra lin til jute, som solgte til en fjerdedel av linprisen.[42] Avbrudd i importen av prøyssisk lin under Krimkrigen (1853–1856) og av amerikansk bomull under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) resulterte i en periode med oppblåst velstand for Dundee og juteindustrien dominerte Dundee gjennom siste halvdel av 1800-tallet.[43] Immigrasjon, særlig av irske arbeidere, i store mengder førte til akselerert urban ekspansjon, og på høyden av industriens suksess hadde Dundee 62 jutefabrikker, og sysselsatte rundt 50 000 arbeidere.[44] Cox Brothers, som eide det enorme jutefabrikken Camperdown Works i Lochee, var en av de største juteprodusentene i Europa og sysselsatte mer enn 5000 arbeidere.[45]

Framveksten av tekstilindustrien førte med seg en utvidelse av tilstøtende industri, særlig innen hvalfangst-, maritime- og skipsbygging,[43] og omfattende utvikling av vannkantområdet startet i 1815 for å takle økt etterspørsel etter havnekapasitet.[46] På det meste ble det bygget 200 skip per år der, blant dem Robert Falcon Scotts antarktiske forskningsfartøy RRS «Discovery». Dette skipet er nå utstilt på Discovery Point i byen.[47] En betydelig hvalfangstindustri var også basert i Dundee, som stort sett eksisterte for å forsyne jutefabrikkene med hvalolje. Hvalfangsten opphørte i 1912 og skipsbyggingen opphørte i 1981.[48]

Mens byens økonomi var dominert av juteindustrien, ble den også etter hvert kjent for sine mindre industrier. Mest kjente blant disse var James Keiller's and Sons, etablert i 1795, som var banebrytende for kommersiell marmeladeproduksjon,[49] og forlaget DC Thomson, som ble grunnlagt i byen i 1905. Dundee ble sagt å være bygget på «de tre J’er»: Jute, Jam and Journalism, jute, syltetøy og journalistikk.[50]

En samtidig fransk illustrasjon av jernbaneulykken
Et håndkolerert postkort av brannen i 1906.

Byen var også årsstedet for en av de verste jernbanekatastrofene i britisk historie, Tay Bridge-katastrofen.[51] Den første jernbanebroen Tay Rail Bridge ble åpnet i 1878. Den kollapset rundt 18 måneder senere under en storm, da et passasjertog passerte over den, noe som resulterte i tap av 75 menneskeliv.[52] Den mest ødeleggende brannen i byens historie kom i 1906, og etter sigende sendte «elver av brennende whisky» gjennom gaten.[53]

Juteindustrien fikk tilbakegang tidlig på 1900-tallet, delvis på grunn av redusert etterspørsel etter juteprodukter og delvis på grunn av manglende evne til å konkurrere med den framvoksende tekstilindustrien i Calcutta (dagens Kolkata).[54] Dette førte til en arbeidsledighet som var langt over landsgjennomsnittet, og nådde en topp i mellomkrigstiden,[55] men stor oppgang kom i etterkrigstiden, takket være ankomsten først av amerikanske enklere ingeniørselskaper som Timex og NCR, og påfølgende utvidelse til mikroelektronikk.[56]

En langsiktende og forpliktende plan med en investering på 1 milliard pund for å regenerere Dundee Waterfront, en 8 km lang kant mot havet, og forventes å vare i en 30-årsperiode mellom 2001 og 2031.[57][58] Målet med prosjektet er å koble sentrum til vannkanten igjen; å forbedre fasiliteter for gående, syklister og busser; å erstatte eksisterende indre ringvei med et par øst/vest trekantede bulevarder; og å gi et nytt borgertorg og en fornyet jernbanestasjon og ankomstplass i vestkanten. Et nytt V&A Dundee (en gren av Victoria and Albert Museum, åpnet 15. september 2018.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Dundees registrerte befolkning nådde en topp på 182 204 innbyggere ved folketellingen i 1971. Ifølge folketellingen for 2011 hadde byen Dundee en befolkning på 147 268 innbyggere.[59][60] Et nyere estimat av befolkningstallet for byen Dundee er registrert på 149 680 innbyggere i 2020.[61] Den demografiske sammensetningen av befolkningen er mye på linje med resten av Skottland. Aldersgruppen fra 30 til 44 år utgjør den største delen av befolkningen (20%).[62] Midtre alder for menn og kvinner som bodde i Dundee var henholdsvis 37 og 40 år, sammenlignet med 37 og 39 år for de i hele Skottland.[62]

Byen har også tiltrukket seg innvandrere fra Italia, på flukt fra fattigdom og hungersnød, på 1800-tallet kom jøder på flukt fra de delene kontrollert av det oppdelte Polen og fra den tyske okkupasjon på 1900-tallet. I dag har Dundee en betydelig etnisk minoritetsbefolkning, og har rundt 4000 asiatiske innbyggere som er det fjerde største asiatiske samfunnet i Skottland. Byen har også 1,0 % av innbyggerne med svart/afrikansk/karibisk bakgrunn.[63]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dundee City, Ordnance Survey. Arkivert fra originalen den 27. juli 2020.
  2. ^ Dundee's Maritime History. Arkivert fra originalen den 7. august 2017
  3. ^ Dundee: Jute and Empire, Open University. Arkivert fra originalen den 11. februar 2017.
  4. ^ «Jute, Jam, Journalism and Beyond» Arkivert 12. september 2023 hos Wayback Machine., Dundee Science Centre
  5. ^ «Dundee: Jute, Jam and Journalism», Celtic Life International
  6. ^ «Dundee awarded UK's first Unesco City of Design status», BBC News. 1. desember 2014
  7. ^ Dundee wins City of Design status from UNESCO, The Courier. 1. desember 2014.
  8. ^ «Dens Park», Dundee Football Club. Nå hetende Kilmac Stadium
  9. ^ «Dundee: Creative Cities» (PDF), Eurocities.eu. Arkivert fra originalen (utrygg nettforbindelse) den 5. november 2018
  10. ^ «Leisure & Culture Dundee», Leisure & Culture Dundee
  11. ^ «Dundee Waterfront», Dundee.com
  12. ^ Urquhart, Frank (13. august 2013): «V&A Museum at Dundee could see 2016 opening», The Scotsman
  13. ^ «Victoria and Albert Dundee», V&A Dundee. Arkivert fra originalen den 2. februar 2018
  14. ^ Johnston, Robert (14. august 2015): «Why Dundee is becoming Britain's coolest little city», British GQ
  15. ^ «Dundee named worldwide 'hot destination' by Wall Street Journal», BBC News. 26. oktober 2017
  16. ^ a b UK Postcode to PostCode Distance Calculator
  17. ^ a b c d Ordnance Survey, Great Britain (2007): «Dundee and Montrose, Forfar and Arbroath», Ordnance Survey Landranger Map (B2 ed.), ISBN 978-0-319-22980-4
  18. ^ «Population density: Scotland: by unitary authority», Office for National Statistics. 2002. Arkivert fra originalen den 17. november 2010
  19. ^ Computer-generated virtual panoramas Craigowl Hill[død lenke]
  20. ^ Watson (1926), s. 220
  21. ^ Canmore ID 33477
  22. ^ Mathewson, A (1878–79): «Notes on stone cists and an ancient kitchen midden near Dundee» (PDF), Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. 13, s. 303–315. Arkivert fra originalen den 27. mars 2009
  23. ^ Barrow (2003), s. 266
  24. ^ Barrow (1990), s. 20–21; Turnock (1982), s. 23; Mackie (1836), s. 23–24
  25. ^ Barrow (1990), s. 24
  26. ^ Barrow (1965), s. 272, 374
  27. ^ Mackie (1836), s. 30–32, 207–208
  28. ^ Bonner, Elizabeth A. (1997): «The Genesis of Henry VIII's 'Rough Wooing' of the Scots», Northern History 33(1), s. 36–53.
  29. ^ McKean (2009), s. 9–10; Merriman (2000), s. 263, 292, 304, 360–361
  30. ^ Lythe (1958), s. 27–28; Reid (1990), s. 97–99; Cowan (1995), s. 195–198; Cullen, Whatley & Young (2009), s. 61–63
  31. ^ Mackie (1836), s. 32–38; Lythe (1958), s. 28–30; Cullen, Whatley & Young (2009), s. 63–64
  32. ^ Lenman (1980), s. 30; Patrick (2009), s. 85–88
  33. ^ Baynes, John Christopher Malcolm (1970): The Jacobite Rising of 1715, Cassell; s. 166
  34. ^ «The Battle of Camperdown 11th October 1797 – A Closer Look», Gladwell & Patterson
  35. ^ Laughton, John Knox (1888): «Duncan, Adam», i: Stephen, Leslie: Dictionary of National Biography. 16. London: Smith, Elder & Co; s. 159–161
  36. ^ Whatley, Swinfen & Smith (1993), s. 28–30
  37. ^ Keller, Kenneth W. (juli 1990): «From the Rhineland to the Virginia Frontier: Flax Production as a Commercial Enterprise», The Virginia Magazine of History and Biography, 98(3), s. 487-511
  38. ^ McKean, Swan & Archibald (2009), s. 274; Whatley (1992), s. 23; Checkland & Checkland (1989), s. 45; Durie (1979), s. 27, 52, 146–147
  39. ^ McKean, Swan & Archibald (2009), s. 275
  40. ^ Smout (1998), s. 240–248
  41. ^ Durie (1979), s. 169
  42. ^ Turnock (1982), s. 60, 122; Watson (1990), s. 14; Watson (2004), s. 94
  43. ^ Lenman, Lythe & Gauldie (1969), s. 23–24; Stewart (1998), s. 1; Checkland & Checkland (1989), s. 48
  44. ^ Swift & Gilley (1989), s. 117–118; Dundee Heritage Trust (1998), s. 1–3
  45. ^ «MS 6 Cox Brothers Ltd, Jute Spinners and Manufacturers, and Cox Family Papers», Archive Services Online Catalogue. University of Dundee. Arkivert fra originalen den 6. februar 2016
  46. ^ Jackson & Kinnear (1990), s. 16–22
  47. ^ Huntford (1986), s. 47
  48. ^ «Hunting the Whale: The Whale Ships», HistoryShelf.org. East Lothian Council. 2003. Arkivert fra originalen den 10. juni 2011
  49. ^ Mathew (1998), s. 12
  50. ^ «Victorian Dundee: Jute, Jam & Journalism», BBC
  51. ^ Martin, Tom: «The Tay Bridge Disaster», Taybridgedisaster.com
  52. ^ Lewis (2004), s. 69
  53. ^ Brochtie, Alan; Herd, Jack (2002): Wheels Around Dundee. Ayrshire: Stenlake Publishing. ISBN 978-1840332100; s. 36.
  54. ^ Roul (2009), s. 103; Stewart (1998), s. 16–17; Stewart (2011), s. 37
  55. ^ Whatley (1990), s. 45; Devine, Lee & Peden (2005), s. 166
  56. ^ Devine, Lee & Peden (2005), s. 169; Cortada (1993), s. 237; Knox & McKinlay (2011), s. 266
  57. ^ «Dundee: Waterfront», Scottishcities.org.uk
  58. ^ ^ McKean (2011), s. 100
  59. ^ «Scotland's Census», Scotlandscensus.gov.uk
  60. ^ Dundee (United Kingdom), City Population (opererer med et estimat for 2021, men forholdvis likt)
  61. ^ «Dundee City Council Area Profile», Nrscotland.gov.uk
  62. ^ a b Comparative Employment: «Dundee Locality Scotland», Scotland's Census Results Online. 2001. Arkivert fra originalen de 4. april 2012.
  63. ^ «Figure 4: Minority ethnic groups by council area, Scotland, 2011» (PDF), Scotlandscensus.gov.uk. Arkivert fra originalen den 22. oktober 2014.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dundee&oldid=24619704»