Engveps

Engveps
Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Dolichovespula saxonica Fabricius, 1793
Populærnavn
engveps[1] (saksisk veps)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Stikkvepser
Slekt		Dolichovespula
Økologi
Habitat:		på land
Utbredelse:		Europa ?

Engveps (Dolichovespula saxonica) er en art i familien stikkeveps.

Engveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den vanlig nord til Midt-Norge. Men det er også gjort funn i Troms.^[1]

Engveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 11-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. De fine hårene på brystets sider er brunfarget. Bakkroppen har aldri antydning til rødfarge. Vingene er svakt brunlige.

Engveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Denne innskjæringen er gul bare i nederste halvdel. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne som danner tilnærmet en likesidet trekant. Fargemønsteret på munnskjoldet kan variere, fra en svart ankerlingnende form til en svart midtstrek. Engveps er vanskelig å skille fra norsk veps. Men avstanden fra de bakerste punktene til hodets bakkant er like stor som eller større enn avstanden mellom de to bakerste punktaynene.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.

Engveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Engveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger lys grå, kulerunde bol. Bolet bygges i tomme fuglekasser eller i hulrom i hus, eller ute i under takutstikk, på vegger og lignende. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
• Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
• Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13

• (en) engveps i Encyclopedia of Life
• (en) engveps i Global Biodiversity Information Facility
• (no) engveps hos Artsdatabanken
• (sv) engveps hos Dyntaxa
• (en) engveps hos Fauna Europaea
• (en) engveps hos NCBI
• (en) Kategori:Dolichovespula saxonica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Dolichovespula saxonica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Dolichovespula saxonica – detaljert informasjon på Wikispecies