Jordveps
| Jordveps | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Vespula vulgaris Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| Jordveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Vepsefamilien | ||
| Slekt | Vespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule, Australia, New Zealand | ||
Jordveps (Vespula vulgaris) er en av de vanligste stikkvepsartene i Norge.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Jordveps er utbredt på hele den nordlige halvkule, den er innført til Australia og New Zealand. I Norge finnes den til 70 grader nordlig bredde.[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Jordveps varierer i størrelsen og er mellom 17-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Jordveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde.
Den kan forveksles med tyskveps (Vespula germanica), men kan skilles på ansiktet. Hunner (arbeidere) til jordveps har et markert «ankerformet» svart merke i ansiktet (munnskjoldet), mens den tyske vepsen har tre prikker. Det er også noen små forskjeller på mønsteret på bakkroppen. «Ankermerket» i ansiktet kan variere i fasong, i tillegg finnes et lignende merke i ansiktet hos flere andre arter, som hos rødveps (Vespula rufa) og hos flere av artene i slekten langkinnet stikkveps (Dolichovespula). Hanner har ikke et slikt «ankermerke» i pannen og kan skilles fra andre arter, særlig på forskjeller i genitaliene.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Jordveps er predatorer (rovdyr) og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Både jordveps og tyskveps danner store svermer og bygger store bol, og kan ha opptil 20 000 celler. Bolene til jordvepsen dannes enten i jordhuler eller på mørke steder i hus.
Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men seint på sommeren dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene, overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jordveps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Jordveps hos Artsdatabanken
- (sv) Jordveps hos Dyntaxa
- (en) Jordveps hos Fauna Europaea
- (en) Jordveps hos NCBI
- (en) Kategori:Vespula vulgaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vespula vulgaris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vespula vulgaris – detaljert informasjon på Wikispecies
